Kari Sørensen jobbet som renholder på et sykehjem i ni år da hun falt i en trapp med et vaskeutstyr i hendene. Hun brakk ikke noe, men fikk vedvarende ryggplager. Da hun søkte NAV om å få skaden godkjent som yrkesskade, kom avslaget seks uker senere. Begrunnelsen: NAV mente det ikke var sannsynliggjort at fallet skjedde slik hun beskrev, og at ryggplagene uansett kunne skyldes slitasje.

Et avslag fra NAV føles ofte som et personlig nederlag — som om noen ikke tror på deg. Men et avslag er sjelden det endelige punktumet i en yrkesskadesak. Det er stort sett et utgangspunkt for neste runde.

Hvorfor avslår NAV yrkesskadesøknader?

NAV vurderer saken din opp mot vilkårene i folketrygdloven kapittel 13. For at en skade skal godkjennes som yrkesskade, må den som hovedregel være en plutselig og uventet ytre hendelse som skjer i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. De vanligste grunnene til avslag er:

  • Bevis for hendelsesforløpet er svakt. Ble skaden meldt sent, mangler vitner, eller stemmer ikke skademeldingen helt med det som står i legejournalen?
  • Skaden anses som en belastningslidelse, ikke en ulykke. Gradvis slitasje over tid faller normalt utenfor yrkesskadebegrepet, med mindre den er særskilt regulert (som enkelte yrkessykdommer).
  • Årsakssammenhengen er uklar. NAV mener kanskje at plagene like gjerne kan skyldes noe annet enn hendelsen på jobb — for eksempel alder, tidligere skader eller andre forhold i livet.
  • Skademelding mangler eller kom for sent. Manglende dokumentasjon nær hendelsestidspunktet svekker ofte saken.

For Kari handlet avslaget om at det ikke fantes vitner til fallet, og at hun hadde ventet tre uker med å oppsøke lege fordi hun i starten trodde plagene ville gå over av seg selv.

Les avslaget nøye før du bestemmer deg for noe

Det første du bør gjøre er ikke å reagere følelsesmessig, men å lese vedtaket grundig. NAV skal begrunne avslaget, og begrunnelsen forteller deg nøyaktig hvilket vilkår som ikke ble ansett oppfylt. Dette er gull verdt, fordi det viser deg akkurat hvor du bør sette inn støtet hvis du velger å klage.

Spør deg selv: - Er det beskrivelsen av selve hendelsen NAV tviler på? - Er det den medisinske årsakssammenhengen som er problemet? - Har NAV oversett dokumentasjon du faktisk har levert inn?

Dette er ikke slutten på saken

Det viktigste å forstå er at et avslag fra NAV er ett vedtak i ett spor — det gjelder rettighetene dine etter folketrygdloven, altså blant annet menerstatning og eventuelt yrkesskadefordel ved uførhet. Dette er atskilt fra et eventuelt krav mot arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap, som vurderes etter et annet regelverk (yrkesskadeforsikringsloven). Et avslag fra NAV stenger derfor ikke automatisk døren til erstatning fra forsikringsselskapet, og motsatt.

Du har også rett til å klage på NAVs vedtak. Klagefristen er normalt seks uker fra du mottok vedtaksbrevet. I klagen kan du komme med ny eller supplerende dokumentasjon — for eksempel en mer detaljert legeerklæring, vitneutsagn du ikke fikk med første gang, eller en skriftlig redegjørelse fra deg selv om hendelsesforløpet.

Hva bør du gjøre helt konkret?

  1. Sjekk klagefristen — den står i vedtaksbrevet, og det lønner seg å ikke vente til siste dag.
  2. Samle mer dokumentasjon. Har du kollegaer som kan bekrefte hva som skjedde? Finnes det avvikssystem, HMS-rapport eller annet skriftlig materiale fra arbeidsplassen som støtter hendelsen?
  3. Snakk med fastlegen din om å utdype legejournalen dersom den er mangelfull på tidspunktet for hendelsen og symptomutviklingen.
  4. Kontakt fagforeningen din hvis du er organisert. De aller fleste fagforbund har egne yrkesskadeadvokater eller rådgivere som bistår medlemmer gratis eller til redusert pris i akkurat denne typen saker.
  5. Vurder en uavhengig advokat med erfaring fra yrkesskadesaker, særlig hvis skaden er alvorlig eller saken er komplisert.

Ikke gi opp for tidlig

Det er lett å tenke at et avslag betyr at saken er avgjort, men NAV gjør feil, og NAV kan overse dokumentasjon eller legge for stor vekt på detaljer i beskrivelsen din. Klageordningen finnes nettopp fordi lovgiver anerkjenner at førsteinstansvedtak ikke alltid er riktige. Neste artikkel i denne serien går grundig gjennom selve klageprosessen, slik at du vet nøyaktig hvordan du bygger en sterkere klage.

Denne artikkelen gir generell informasjon om rettighetene dine og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning tilpasset din konkrete sak.