Man regnes som separert fra den datoen statsforvalteren gir separasjonsbevilling. Separasjonsbevillingen er beviset på at ektefellene er separert, og den ettårige separasjonstiden etter el. § 21 begynner å løpe fra denne datoen. Påklages vedtaket, er separasjonen likevel ikke endelig før klagesaken er avgjort.

Bevillingsdatoen er avgjørende

Det rettslig avgjørende tidspunktet for når man regnes som separert, er datoen statsforvalteren gir separasjonsbevilling. Verken tidspunktet for faktisk utflytting eller tidspunktet for innsending av søknaden gjør ektefellene «separert» i rettslig forstand. Det er først når statsforvalteren har gitt bevilling at den ekteskapelige statusen endres til separert, og at de øvrige rettsvirkningene knyttet til separasjon inntrer.

Dette må skilles fra skjæringstidspunktet for delingen, som etter el. § 60 knytter seg til da begjæringen kom inn til statsforvalteren, jf. artikkel 89. Det er altså to forskjellige tidspunkter: man regnes som separert fra bevillingsdatoen, mens formuesdelingen avgjøres ut fra søknadstidspunktet. Denne distinksjonen er sentral og forveksles ofte.

Separasjonstiden løper fra bevillingsdatoen

Den ettårige separasjonstiden etter el. § 21 starter på bevillingsdatoen. Dette er behandlet i artikkel 78, men er sentralt også her: når man regnes som separert, er samtidig utgangspunktet for fristberegningen. Er bevilling gitt 24. juli ett år, kan skilsmisse tidligst kreves 25. juli året etter. Bevillingsdatoen er dermed både statusendringens og fristberegningens utgangspunkt.

Betydningen av klage

Dersom en av ektefellene påklager separasjonsvedtaket, er separasjonsbevillingen ikke endelig før klagesaken er avgjort. Det skaper en viss usikkerhet om når man «egentlig» regnes som separert i tilfeller med klage. Hovedregelen er at separasjonen gjelder fra bevillingsdatoen, men ved klage er den ikke endelig før klagen er behandlet. For å unngå denne usikkerheten er det en fordel at begge ektefeller frafaller klageretten ved felles søknad. Da blir bevillingen endelig samme dag, og det er ingen tvil om når man regnes som separert.

Folkeregistrering av sivilstatus

Når separasjonsbevillingen sendes ut, melder statsforvalteren samtidig fra til Skatteetaten, slik at folkeregisteret endrer sivilstatus til «separert». Folkeregistreringen er en registrering av den rettslige statusen, ikke det som konstituerer separasjonen. Man er separert i kraft av bevillingen, og folkeregisteret oppdateres som en konsekvens av dette. Registreringen har likevel praktisk betydning, fordi mange offentlige og private ordninger bygger på den registrerte sivilstatusen, blant annet for skatt, trygd og pensjon.

Når rettsvirkningene inntrer

Fra det tidspunktet man regnes som separert, inntrer rettsvirkningene behandlet i artikkel 82:

  • Arveretten mellom ektefellene faller bort. Dette gjelder fra separasjonen, slik at en ektefelle som dør etter bevillingsdatoen, ikke arves av den separerte.
  • Den gjensidige underholdsplikten opphører som hovedregel.
  • Sivilstatus endres til separert, med konsekvenser for skatt, trygd og pensjon.
  • Retten til å inngå nytt ekteskap inntrer ikke. Man er fortsatt formelt gift og kan ikke gifte seg på nytt før skilsmisse er gitt.

Forholdet til faktisk samlivsbrudd

Det er viktig å skille mellom å være rettslig separert og å ha brutt samlivet faktisk. Ektefeller kan ha bodd fra hverandre i lang tid uten å være separert i rettslig forstand, fordi det ikke er gitt noen separasjonsbevilling. Et slikt faktisk samlivsbrudd har ikke de samme rettsvirkningene som en separasjonsbevilling, men kan etter to år gi grunnlag for skilsmisse etter el. § 22, jf. artikkel 79. Den som ønsker rettslig status som separert med tilhørende virkninger, må derfor søke separasjon hos statsforvalteren. Det er bevillingen, ikke det faktiske bruddet, som gir status som separert.

Praktiske råd

For praktikeren er følgende sentralt:

  • Forklar klienten at bevillingsdatoen er avgjørende for status som separert, ikke utflyttingen.
  • Skill bevillingsdatoen fra skjæringstidspunktet for delingen.
  • Vurder å frafalle klageretten for å gjøre bevillingen endelig samme dag.
  • Et faktisk samlivsbrudd gir ikke status som separert, men kan gi grunnlag for skilsmisse etter § 22.

Separasjonsbevillingen som bevisdokument

Separasjonsbevillingen er det offisielle dokumentet som bekrefter at man er separert. Den utgjør beviset på statusendringen og er grunnlaget for den senere skilsmissesøknaden etter § 21. Bevillingen skrives kun ut på norsk; skal den brukes i utlandet, må ektefellen selv besørge autorisert oversettelse. Bevillingen gir ikke rett til å inngå nytt ekteskap, og dette framgår uttrykkelig. For praktikeren er det viktig at klienten oppbevarer separasjonsbevillingen, ettersom den dokumenterer både bevillingsdatoen og dermed utgangspunktet for separasjonstiden. Bevillingen er altså ikke bare en formalitet, men et sentralt bevisdokument i den videre prosessen mot skilsmisse.

Når blir man igjen regnet som ugift?

Statusen som separert er midlertidig. Man regnes som separert fra bevillingsdatoen og fram til ekteskapet enten oppløses ved skilsmisse, separasjonen faller bort ved gjenopptatt samliv, eller den ene ektefellen dør. Først ved skilsmisse gjenvinner man status som ugift med rett til å inngå nytt ekteskap. Det er altså skilsmissebevillingen, ikke separasjonsbevillingen, som gjør at man igjen kan gifte seg. Dette er en sentral presisering, ettersom mange feilaktig tror at separasjonen i seg selv gjenoppretter full handlefrihet. Inntil skilsmisse er gitt, er den separerte fortsatt formelt gift.

Betydningen av statusendringen i praksis

Statusendringen til separert har praktisk betydning på en rekke områder utover ekteskapsretten. Skatteetaten oppdaterer folkeregisteret, noe som kan påvirke skatteberegning og rett til enkelte ytelser. Forsikrings- og pensjonsordninger kan knytte rettsvirkninger til sivilstatus. Den separerte regnes ikke lenger som gift i forhold til regler som forutsetter ekteskapelig samliv. For praktikeren er det viktig å være oppmerksom på at statusendringen forplanter seg til flere rettsområder, og at klienten bør gjøres oppmerksom på de samlede konsekvensene av å bli registrert som separert.

Klagefristens betydning for endelig status

Selv om man regnes som separert fra bevillingsdatoen, er det et nyanseskille mellom å være separert og at separasjonen er endelig. Bevillingen blir endelig når klagefristen er utløpt uten klage, eller når begge frafaller klageretten ved felles søknad. Frafaller begge klageretten, kan statsforvalteren skrive ut endelig separasjonsbevilling samme dag, slik at det ikke oppstår tvil om statusen. Påklages vedtaket, er separasjonen ikke endelig før klagen er avgjort, og det kan da oppstå spørsmål om fra hvilket tidspunkt man skal regnes som endelig separert. For å unngå slik usikkerhet bør praktikeren der det er mulig sørge for at begge frafaller klageretten, slik at både status og fristberegning blir uomtvistet.

Oppsummering

Man regnes som separert fra den datoen statsforvalteren gir separasjonsbevilling. Fra denne datoen løper separasjonstiden etter el. § 21, og rettsvirkningene inntrer: bortfalt arverett, opphørt underholdsplikt og endret sivilstatus. Ved klage er separasjonen ikke endelig før klagen er avgjort. Bevillingsdatoen må skilles fra skjæringstidspunktet for delingen, som knytter seg til da begjæringen kom inn til statsforvalteren.