Hovedregelen: spør først

Det normale, og det du bør forvente, er at håndverkeren stopper opp når han finner noe ekstra, kontakter deg, forklarer situasjonen og gir en pris – og deretter venter på ditt ja før han går videre. Da har du kontroll, og det blir ingen vond overraskelse på fakturaen.

Ved uforutsette forhold kan håndverkeren til og med ha plikt til å stoppe og rådføre seg med deg, særlig hvis det han har oppdaget endrer jobben vesentlig eller gjør den mye dyrere. Han skal ivareta interessene dine, ikke bare kjøre på fordi det er praktisk for ham.

Unntak 1: Det haster for å unngå skade

Hvis håndverkeren må handle raskt for å hindre at noe blir ødelagt, og det ikke er tid til å få tak i deg, kan han utføre tilleggsarbeidet med en gang.

Eksempel: Rørlegger Mona jobber på kjøkkenet til Geir, som er på jobb og ikke svarer på telefon. Hun oppdager en akutt lekkasje bak oppvaskmaskinen som vil oversvømme gulvet i løpet av kort tid. Her kan – og bør – Mona stoppe lekkasjen med en gang, selv om hun ikke får godkjenning først. Å vente ville ført til en vannskade som er langt dyrere enn selve reparasjonen.

Unntak 2: Kostnaden er ubetydelig

Hvis ekstraarbeidet koster lite, eller er ubetydelig sammenlignet med den avtalte prisen, kan håndverkeren gjøre det uten å mase om godkjenning for hver bagatell.

Eksempel: Snekker Leif setter opp en bod til Ida for 40 000 kroner. Han ser at to skruer er for korte og bytter dem med riktige, til en kostnad på 30 kroner. Han trenger ikke ringe Ida for å spørre om lov til å bruke 30 kroner ekstra. Det ville vært upraktisk for begge, og prisen er forsvinnende liten i forhold til hovedjobben.

Unntak 3: Han når deg ikke, men kan anta at du vil ha det gjort

Hvis håndverkeren har forsøkt å kontakte deg uten å lykkes, og det er rimelig å anta at du ville ha arbeidet gjort, kan han noen ganger gå videre – særlig hvis det er praktisk å gjøre det samtidig med resten og prisen ikke er stor i forhold til hovedjobben.

Men merk: dette er ikke en blankofullmakt. Jo dyrere og mer inngripende ekstraarbeidet er, jo viktigere er det at han faktisk får ditt samtykke. En stor og kostbar tilleggsjobb kan han normalt ikke bare sette i gang fordi du tilfeldigvis ikke tok telefonen den dagen.

Regneeksempel: når grensen går

Maler Petra maler huset til Bjørn for 70 000 kroner. Hun finner morken kledning som bør byttes:

  • Variant A – liten jobb: Ett bord, 250 kroner i material og en halvtimes arbeid. Ubetydelig i forhold til 70 000 kr. Petra kan bytte det og fakturere, selv om Bjørn ikke svarer på telefonen.
  • Variant B – stor jobb: En hel vegg med morken kledning, 22 000 kroner ekstra. Her må Petra få tak i Bjørn og innhente samtykke. Hun kan ikke bare bytte hele veggen og sende regningen.

Forskjellen er størrelsen og hvor inngripende arbeidet er. Bagateller kan håndverkeren ta seg av; store tilleggsjobber krever ditt klare ja.

Hva med arbeid som henger sammen med resten?

Noen ganger er tilleggsarbeidet praktisk talt umulig å skille fra hovedjobben – for eksempel at et lite område må utbedres for at resten skal bli bra. Selv da gjelder hovedregelen om å spørre når det dreier seg om noe av betydning. Men er det praktisk å utføre samtidig og prisen er beskjeden, har håndverkeren noe større slingringsmonn. Det beste er uansett at dere på forhånd har avtalt en grense for hva han kan gjøre uten å spørre.

Hva hvis håndverkeren gjorde stort tilleggsarbeid uten å spørre?

Sett at håndverkeren bryter hovedregelen og utfører et betydelig tilleggsarbeid uten å kontakte deg, selv om verken hastetilfellet eller bagatellunntaket gjelder. Da står du sterkt: du skal som hovedregel ikke måtte betale for arbeid du verken bestilte eller godkjente, og som det ikke var grunnlag for å utføre uten samtykke. Praktisk betyr det at du kan bestride den delen av regningen skriftlig, betale for det avtalte arbeidet, og holde tilbake betaling for det uautoriserte tilleggsarbeidet. Be om en spesifisert regning (§ 36) så du tydelig kan skille det avtalte fra det som er lagt på i tillegg.

Et tilfelle der hasteunntaket var berettiget

Elektriker Dag var hjemme hos Nora for å montere en lampe. Han oppdaget en overopphetet og sotsvart koblingsboks som utgjorde en reell brannfare. Nora var ikke å få tak i. Dag koblet fra det farlige punktet umiddelbart og sikret anlegget, en jobb til noen hundre kroner. Da han etterpå forklarte Nora hva han hadde funnet og vist bilder, forsto hun godt at han ikke kunne la et brannfarlig anlegg stå. Her var hasteunntaket helt på sin plass: faren for skade var akutt, han fikk ikke tak i henne, og kostnaden var liten. Nora betalte uten innvendinger.

Slik sikrer du deg – steg for steg

  1. Avtal varslingsplikt på forhånd. Skriv inn i avtalen: «Tilleggsarbeid utover X kroner skal godkjennes av meg på forhånd.»
  2. Vær tilgjengelig mens jobben pågår, så håndverkeren lett kan nå deg på telefon.
  3. Krev pris og frist når tilleggsarbeid meldes, før du sier ja.
  4. Svar skriftlig. En SMS med «OK» er god dokumentasjon for begge.
  5. Bestrid uautorisert arbeid som ikke faller inn under unntakene, og betal det du faktisk har godkjent.

Kort oppsummert

Håndverkeren kan som hovedregel bare utføre tilleggsarbeid etter å ha kontaktet deg og fått samtykke (§ 9). Unntakene er snevre: det haster for å unngå skade, kostnaden er ubetydelig, eller han når deg ikke og kan med rimelighet anta at du vil ha jobben gjort. Jo større og dyrere tilleggsarbeidet er, desto klarere må samtykket ditt være. Avtal en varslingsgrense på forhånd, vær tilgjengelig, og svar skriftlig – så unngår dere uenighet.