Et ekteskap er ugyldig i Norge når det er inngått i strid med forbudet mot ekteskap mellom nære slektninger (el. § 3) eller bigamiforbudet (el. § 4), eller når en av partene var under 18 år ved vigselen, jf. el. § 16 første og annet ledd. I tillegg kan et ekteskap kjennes ugyldig ved tvang etter el. § 16 tredje ledd. Disse grunnlagene er uttømmende.

Bigami – ekteskap i strid med el. § 4

Etter el. § 4 kan ingen inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består. Inngås ekteskap likevel i strid med dette, er det andre ekteskapet ugyldig etter el. § 16 første ledd. Bigamiforbudet er et grunnleggende prinsipp i norsk ekteskapsrett og en del av norsk ordre public.

Ugyldigheten inntrer direkte. Statsforvalteren har etter el. § 24 plikt til å reise sak om oppløsning dersom ingen av ektefellene gjør det. Det er det bestående første ekteskapet som har forrang, og det er det etterfølgende, andre ekteskapet som rammes av ugyldighet. Dersom det første ekteskapet senere oppløses, reparerer ikke dette uten videre det andre ekteskapet, som ble inngått mens det første besto.

Forbudt slektskap – ekteskap i strid med el. § 3

Etter el. § 3 kan ekteskap ikke inngås mellom slektninger i rett opp- og nedstigende linje eller mellom søsken. Forbudet mot ekteskap mellom nære slektninger er utvidet, slik at det også omfatter søskenbarn og nærmere slektninger. Statsforvalteren kan etter el. § 3 gi dispensasjon fra forbudet mot ekteskap mellom søskenbarn dersom sterke grunner taler for det, eller når det følger av forpliktelser etter EØS-avtalen. Forbudet mot ekteskap i rett opp- og nedstigende linje og mellom søsken er derimot absolutt og kan det ikke dispenseres fra.

Begrunnelsen for utvidelsen av slektskapsforbudet er først og fremst å motvirke helseskade hos eventuelle barn, men også å bidra til å forebygge tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Ekteskap inngått i strid med el. § 3 er ugyldig etter el. § 16 første ledd, og statsforvalteren har etter el. § 24 plikt til å reise sak om oppløsning.

Mindreårighet – ekteskap i strid med alderskravet

Etter el. § 1 a kan den som er under 18 år, ikke inngå ekteskap. Aldersgrensen er absolutt, og det er ikke lenger adgang til dispensasjon. Et ekteskap inngått av en mindreårig er ugyldig etter el. § 16 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om det forelå tvang; selve mindreårigheten er et selvstendig ugyldighetsgrunnlag.

Som nevnt i artikkel 22 kan statsforvalteren likevel anerkjenne et slikt ekteskap etter el. § 16 b dersom begge parter er over 18 år, begge var over 16 år ved vigselen og den som var mindreårig ønsker ekteskapet anerkjent, eller dersom sterke grunner taler for anerkjennelse. Dette gjelder ekteskap inngått i Norge. For ekteskap med mindreårige inngått i utlandet gjelder særskilte anerkjennelsesregler i el. §§ 18 b og 18 c, jf. artikkel 29.

Tvang – ugyldighet ved søksmål

Etter el. § 16 tredje ledd kan hver av ektefellene reise søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig dersom vedkommende er tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd, uansett hvem som har utøvd tvangen. I motsetning til de øvrige grunnlagene inntrer ikke ugyldigheten direkte – den må gjøres gjeldende ved søksmål, og det gjelder frister etter el. § 16 fjerde ledd.

Fristene ved ugyldighet på grunn av tvang og manglende rettslig handleevne

Etter el. § 16 fjerde ledd tapes retten til å reise søksmål om ugyldighet på grunn av tvang dersom sak ikke reises innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan uansett ikke reises senere enn fem år etter at ekteskapet ble inngått. For tilfeller der vigselen ble gjennomført til tross for at en eller begge parter manglet rettslig handleevne, kan søksmål om ugyldighet reises innen seks måneder etter vigselen. Disse fristene er strenge og preklusive.

Forholdet til ekteskap inngått i utlandet

Reglene i el. § 16 gjelder ekteskap inngått i Norge etter norsk rett. For ekteskap inngått i utlandet gjelder egne anerkjennelsesregler i el. §§ 18 a flg., der ordre public-forbeholdet og særskilte regler om mindreårige og om søskenbarnekteskap kommer inn. Et ekteskap inngått i utlandet kan altså bli underkjent i Norge etter andre regler enn ugyldighetsreglene i el. § 16. Dette behandles nærmere i artikkel 29 og 30.

Det utvidede slektskapsforbudet i praksis

Utvidelsen av slektskapsforbudet til å omfatte søskenbarn er en av de mer praktisk betydningsfulle endringene i nyere ekteskapsrett. Tidligere var ekteskap mellom søskenbarn tillatt, og slike ekteskap forekommer i flere innvandrermiljøer. Med det utvidede forbudet i el. § 3 er utgangspunktet nå at slike ekteskap ikke kan inngås, men statsforvalteren kan gi dispensasjon dersom sterke grunner taler for det, eller når det følger av forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er viktig å være oppmerksom på overgangsspørsmål: ekteskap som var gyldig inngått før forbudet trådte i kraft, rammes ikke av det nye forbudet, ettersom gyldigheten vurderes etter reglene på inngåelsestidspunktet. Det utvidede forbudet får virkning for ekteskap inngått etter ikrafttredelsen, og medfører tilsvarende begrensninger i adgangen til å anerkjenne søskenbarnekteskap inngått i utlandet, jf. artikkel 29.

Skillet mellom ugyldighet og «non-ekteskap»

Når man vurderer om et ekteskap er ugyldig, må man holde fast ved skillet mot de tilfellene der ekteskapet ikke er gyldig inngått etter el. § 11 annet ledd. Ugyldighet etter el. § 16 forutsetter at det foreligger et inngått ekteskap som er beheftet med en materiell mangel. Dersom de konstitutive vigselsvilkårene i el. §§ 11 og 12 svikter, foreligger det derimot ikke noe ekteskap overhodet – et såkalt non-ekteskap – med mindre ekteskapet godkjennes etter el. § 11 tredje ledd. Denne sondringen er behandlet i artikkel 20, og er avgjørende for hvilken rettslig fremgangsmåte som er korrekt.

Oppsummering

Et ekteskap er ugyldig i Norge når det er inngått i strid med slektskapsforbudet i el. § 3 eller bigamiforbudet i el. § 4, eller når en part var under 18 år ved vigselen, jf. el. § 16 første og annet ledd. Disse grunnlagene gir direkte ugyldighet. I tillegg kan tvang gi grunnlag for ugyldighet ved søksmål etter el. § 16 tredje ledd, innen fristene i el. § 16 fjerde ledd. Grunnlagene er uttømmende. For sammenhengen med annullering, se artikkel 24 og 25.