Kan namsmannen ta arven min før skiftet er ferdig?
Utlegg i arv er navnet på situasjonen når namsmannen vil bruke det du skal arve, til å dekke gjelden din. Så lenge arven bare er en fremtidig, ufordelt andel i et dødsbo som ennå ikke er skiftet, kan ikke kreditorene dine ta beslag i den. Først når arven faktisk er falt og fordelt til deg personlig, blir den en ordinær del av formuen din, og da kan namsmannen ta utlegg i den på vanlig måte. Knut har betydelig gjeld fra en mislykket etablering, og fryktet at farsarven ville forsvinne rett til kreditorene før han i det hele tatt fikk se pengene.
Knut sin bekymring: gjeld på den ene siden, arv på den andre
Knut sliter med gjeld etter et enkeltpersonforetak som gikk konkurs for noen år siden, og har flere kreditorer som venter på oppgjør. Da faren døde og et betydelig beløp skulle fordeles mellom Knut og søsteren hans, var Knut sin første tanke at kreditorene ville stå klare til å ta hele arven med en gang pengene kom inn på kontoen hans. Det viste seg å være mer nyansert enn som så.
Hvorfor kreditorene ikke kan ta beslag i en fremtidig arv
Så lenge dødsboet ikke er skiftet, er arven Knut venter på, bare en forventning om en fremtidig rett, ikke en eiendel han allerede eier og rår over. Namsmannen kan bare ta utlegg i det skyldneren faktisk eier eller har et umiddelbart krav på, og en ufordelt andel i et dødsbo som fortsatt er under behandling, oppfyller ikke dette. Kreditorene til Knut måtte derfor vente til boet var ferdig skiftet og andelen hans var endelig fastsatt, før de kunne gjøre noe som helst med den.
Bostyreren i farens dødsbo bekreftet dette overfor Knut tidlig i prosessen, nettopp fordi spørsmålet er så vanlig at de fleste som arbeider med dødsbo, kjenner det igjen med en gang noen nevner det. Så lenge skiftet pågikk, kunne verken Knut sine kreditorer eller han selv gjøre noe med den kommende andelen, annet enn å vente på at bostyreren ble ferdig med sitt arbeid.
Fra arven er fordelt, gjelder de vanlige reglene
Bildet endrer seg fullstendig i det øyeblikket arven faktisk er utbetalt eller overført til Knut personlig. Da er pengene en ordinær del av formuen hans, på lik linje med lønn eller annen inntekt, og namsmannen kan ta utleggstrekk eller utlegg i formuesgjenstander på samme måte som med enhver annen eiendel han eier. Arv gir med andre ord ingen varig beskyttelse mot kreditorene bare fordi pengene stammer fra en avdød forelder.
Dette overrasket Knut, som hadde forestilt seg at penger fra en arv på et vis var «øremerket» og dermed beskyttet på en annen måte enn vanlige inntekter. Slik fungerer ikke kreditorvernet. Namsmannen ser bare på hva skyldneren eier her og nå, uavhengig av hvor pengene opprinnelig kom fra, og det gjelder like fullt for en arvet formue som for lønn satt inn på samme konto.
Kan man gi avkall på arven for å unngå at den går til kreditorene
Knut vurderte en periode å gi avkall på arven til fordel for søsteren, nettopp for å hindre at pengene gikk videre til kreditorene med en gang de kom inn på kontoen. Et slikt avkall er i utgangspunktet gyldig, men det løser ikke nødvendigvis problemet slik Knut håpet: gis avkallet etter at kreditorene allerede har fått kjennskap til arven og tatt skritt for å sikre kravet sitt, kan et avkall i enkelte tilfeller bli satt til side som en omgåelse av kreditorenes rettigheter. Løsningen bør derfor vurderes tidlig og med bistand fra noen som kjenner både arveretten og reglene om dekning av kreditorer.
Knut endte til slutt opp med å la skiftet gå sin normale gang, og heller inngå en nedbetalingsavtale med sine største kreditorer før arven ble utbetalt, slik at han selv fikk kontroll over hvor mye som gikk til hva i stedet for å risikere at namsmannen tok et samlet utlegg med en gang pengene sto på kontoen. Han fikk også vite at et eventuelt fremtidig avkall på arv til fordel for søsknene kan utløse egne skattemessige spørsmål, noe han tok med seg videre i vurderingen sin.
Hva medarvingene kan gjøre for å skjerme skiftet selv
Har en av arvingene stor gjeld, kan det være fristende for de andre å forsøke å skjerme boet ved å utsette skiftet eller holde tilbake informasjon om verdiene som venter. Dette er verken lovlig eller klokt: skiftet skal gjennomføres som normalt, og det er Knut sitt eget ansvar, ikke medarvingenes, å håndtere forholdet til sine kreditorer. hva som skjer når det er boet selv, ikke arvingen, som har mer gjeld enn verdier er en helt annen, motsatt situasjon som ofte forveksles med denne.
Kort oppsummert
- Utlegg i arv kan namsmannen først ta når arven faktisk er falt og fordelt, ikke mens den bare er en fremtidig andel.
- En ufordelt andel i et dødsbo under skifte er ikke en eiendel skyldneren allerede eier og rår over.
- Etter at arven er utbetalt, gjelder de vanlige reglene om utlegg og utleggstrekk som for enhver annen formue.
- Avkall på arv kan i enkelte tilfeller settes til side dersom det brukes til å omgå kreditorenes rettigheter.
- Medarvingene har ingen plikt til å skjerme skiftet for en arving med gjeldsproblemer, siden ansvaret ligger hos arvingen selv.