På denne siden
På denne siden
Gjeld og penger

Han skylder meg, jeg skylder ham — kan jeg bare trekke fra?

5 min lesetid
Kort svar

Kirsti har et ubetalt honorarkrav på 12 000 kroner mot en kunde for utført vaktmesterarbeid. Samtidig skylder Kirsti selv 4 000 kroner til samme person, for en brukt gressklipper hun kjøpte av ham i vår. I stedet for å betale hver sin regning kan Kirsti motregne: hun erklærer at kravene gjøres opp mot hverandre, og betaler bare differansen på 8 000 kroner. Motregning er tillatt uten domstol eller namsmann så lenge kravene er gjensidige, forfalte til betaling og av samme art.

Vilkårene for å motregne to krav mot hverandre

Ordningen bygger på et ulovfestet prinsipp i norsk rett, ikke én enkelt lovbestemmelse. Tanken er enkel: har to parter krav mot hverandre, er det unødvendig at penger skal gå begge veier. Tre vilkår må som hovedregel være oppfylt. Kravene må være gjensidige, altså at det er de samme to partene som skylder hverandre, ikke en tredjeperson. Kravene må være forfalt, slik at Kirsti faktisk kunne krevd sitt betalt og motparten kunne krevd sitt betalt på det tidspunktet kravene ble gjort opp mot hverandre. Og kravene må være av samme art, i praksis nesten alltid pengekrav mot pengekrav.

Er alle tre vilkårene oppfylt, kan Kirsti motregne uten å gå veien om forliksrådet eller namsmannen. Det er en av de mest praktiske måtene å gjøre opp gjensidige krav på, nettopp fordi den ikke krever noen tredjepart.

For Kirsti gir dette en praktisk fordel utover det rent økonomiske. I stedet for å måtte purre på sitt eget krav og samtidig håndtere en eventuell purring fra motparten om gressklipperen, kan hun løse begge sakene i én operasjon. Dette reduserer også risikoen for at det ene kravet blir glemt eller foreldet mens oppmerksomheten er rettet mot det andre.

Det stilles ikke krav om at begge kravene må ha samme forfallsdato. Så lenge begge er forfalt på det tidspunktet Kirsti sender erklæringen, er vilkåret oppfylt, selv om det opprinnelig var ulik betalingsfrist på de to kravene. Har derimot ett av kravene ennå ikke forfalt, kan Kirsti som hovedregel ikke motregne før begge er det.

Slik erklærer du motregning riktig

Dette skjer ikke av seg selv bare fordi begge har krav på hverandre. Kirsti må gi en tydelig erklæring om at hun motregner, og det bør skje skriftlig, en tekstmelding eller e-post holder, så lenge det fremgår hvilke to krav som gjøres opp mot hverandre og med hvilket beløp. Erklæringen bør sendes så snart begge kravene er forfalt, og gjerne før hun mottar en eventuell purring fra motparten.

I meldingen bør Kirsti skrive noe i retning av: «Jeg motregner mitt krav på 12 000 kroner for utført arbeid mot ditt krav på 4 000 kroner for gressklipperen, og betaler differansen på 8 000 kroner innen en uke.» Da er det ingen tvil om hva som er gjort opp, og differansen kan betales umiddelbart.

Det finnes ikke et lovfestet krav om at erklæringen må være skriftlig for å være gyldig, men skriftlighet gjør det langt enklere å bevise senere at erklæringen faktisk ble sendt, og på hvilket tidspunkt. Er beløpene betydelige, bør Kirsti derfor alltid velge en kanal der meldingen lagres, i stedet for å gjøre dette muntlig over telefon.

Krav som ikke kan gjøres opp på denne måten

Ikke alle krav egner seg for en slik avregning. Er kravet mot Kirsti allerede overdratt til en tredjeperson, for eksempel solgt til et inkassobyrå, kan hun som hovedregel ikke motregne mot den opprinnelige kreditoren lenger, hun må i stedet forholde seg til den nye eieren av kravet. Det samme gjelder krav som er pantsatt eller som ved lov er unntatt fra ordningen.

Er kravene omtvistet, altså at motparten bestrider at Kirsti i det hele tatt har et gyldig krav på 12 000 kroner, kan erklæringen bli stående og falle sammen med den underliggende tvisten. Da løser ikke dette noe alene, den flytter bare uenigheten fra to krav til ett.

Gjelder ett av kravene et forbrukerlån eller annen kreditt der det finnes særskilte regler om oppgjør, kan disse reglene i noen tilfeller begrense hvor fritt kravene kan gjøres opp mot hverandre. Er Kirsti i tvil om noe av dette gjør seg gjeldende i hennes sak, er det et konkret punkt å ta opp med en advokat før hun sender erklæringen.

Hva du bør gjøre hvis motparten er uenig

Godtar ikke motparten dette, bør Kirsti likevel stå ved erklæringen og be om skriftlig begrunnelse for hvorfor kravet bestrides. Fortsetter uenigheten, er forliksrådet neste steg for å få avklart om beløpet i det hele tatt er berettiget og om oppgjøret mellom de to kravene var riktig løsning. Ta vare på all dokumentasjon: fakturaen, kvitteringen for gressklipperen og meldingsutvekslingen om erklæringen.

Er beløpene små og situasjonen uoversiktlig, kan det være nyttig å undersøke om en kreditor kan drive inn krav selv uten å bruke inkassobyrå, siden en slik sak ofte løses raskere utenfor et formelt inkassoløp. Er beløpet betydelig, eller er du usikker på om vilkårene faktisk er oppfylt, er en kort avklaring hos advokat en billig forsikring mot å gjøre feil erklæring.

Er det tvil om hvem som faktisk kommer best ut av en eventuell forliksrådssak, kan det være fornuftig for Kirsti å gjøre en enkel vurdering før hun går videre: hvor mye tid og eventuelt gebyr saken krever, sammenlignet med hvor sikkert kravet på 12 000 kroner egentlig står dersom motparten fortsetter å bestride det.

Kort oppsummert

Har du og motparten krav mot hverandre, kan motregning være raskeste vei til oppgjør. Vilkårene er at kravene er gjensidige, forfalte og av samme art, og du bør alltid gi en tydelig, gjerne skriftlig erklæring om at du motregner og med hvilket beløp. Er kravet solgt videre, pantsatt eller omtvistet, er en slik løsning ikke alltid mulig, og da må uenigheten løses på annen måte, i ytterste konsekvens i forliksrådet.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak