Ja, en kreditor kan kreve inn sine egne forfalte pengekrav selv, uten å måtte ha inkassobevilling fra Finanstilsynet. Dette kalles egeninkasso, og gir kreditoren rett til å purre, sende formelle varsler, og etter hvert bringe saken videre til forliksrådet eller namsmannen for tvangsinndriving — men innenfor rammene av inkassolovens regler om god inkassoskikk, frister og lavere gebyrsatser enn det et profesjonelt inkassobyrå kan kreve.

Hva egeninkasso egentlig innebærer

Egeninkasso er ganske enkelt at kreditoren selv — og ikke et innleid inkassobyrå — står for hele inndrivingsprosessen for et krav kreditoren selv er part i. En butikk som selv purrer og følger opp ubetalte kundefakturaer, en utleier som selv sender varsel til en leietaker som ikke har betalt husleien, eller en frilanser som selv følger opp en ubetalt faktura hos en kunde, driver alle egeninkasso. Loven stiller ingen krav om bevilling eller særskilt godkjenning for denne typen inndriving av egne krav, i motsetning til når noen skal kreve inn krav på vegne av andre.

Hvilke regler gjelder likevel

Selv om kreditoren ikke trenger bevilling for å drive egeninkasso, er kreditoren fortsatt bundet av inkassolovens krav til god inkassoskikk. Det betyr at kreditoren ikke kan true med tiltak den ikke har til hensikt å gjennomføre, ikke kan gi uriktige opplysninger om kravet, og ikke kan opptre på måter som påfører skyldneren unødig skade eller ulempe. Ønsker kreditoren i tillegg å kreve inn gebyrer eller salær for inndrivingsarbeidet — noe de aller fleste kreditorer ønsker — må også reglene om inkassovarsel og betalingsoppfordring, med tilhørende frister på normalt minst 14 dager for hvert steg, følges på samme måte som om saken hadde vært håndtert av et byrå.

Lavere gebyrer enn et byrå

En viktig praktisk forskjell mellom egeninkasso og det å bruke et profesjonelt inkassobyrå, er hvor mye kreditoren lovlig kan kreve av skyldneren i gebyrer. Fordi egeninkasso ikke innebærer den samme spesialiserte, bevillingspliktige virksomheten som et inkassobyrå driver, er satsene lavere. For 2026 er gebyret en kreditor selv kan kreve for sin egen betalingsoppfordring satt til 113 kroner, mens et inkassobyrå med bevilling beregner salæret sitt ut fra den årlige inkassosatsen — for 2026 satt til 750 kroner — noe som normalt gir et vesentlig høyere beløp for tilsvarende arbeid. Dette er en av hovedgrunnene til at mange skyldnere opplever at kravet vokser mer når saken overlates til et byrå, sammenlignet med om kreditoren hadde fulgt opp kravet selv.

Risikoen ved å gjøre det selv

Selv om egeninkasso er fullt lovlig, innebærer det også et ansvar mange kreditorer undervurderer. Kreditoren må selv kjenne til og følge reglene om frister og innhold i inkassovarsel og betalingsoppfordring, selv håndtere eventuelle innsigelser saklig, og selv sørge for at kommunikasjonen med skyldneren aldri glir over i noe som kan oppfattes som trusler eller unødig press. Gjør kreditoren feil underveis — for eksempel ved å true med tiltak som ikke er reelle, eller ved å ikke svare på en saklig innsigelse — kan dette rammes av kravet til god inkassoskikk på samme måte som om det var et profesjonelt byrå som gjorde feilen, og saken kan bringes inn for nemnda for tvister i inkassosaker. Mange kreditorer med mange og kompliserte saker velger derfor likevel å bruke et byrå, selv om de i utgangspunktet har rett til å gjøre det selv.

Når velger en kreditor egeninkasso?

Egeninkasso er særlig aktuelt for kreditorer med relativt få og oversiktlige krav, der det ikke lønner seg å betale et byrå for å ta over jobben — for eksempel en liten utleier med én eller to leietakere, en enkeltpersonforetak-håndverker med noen få utestående fakturaer, eller en tannlegepraksis med enkelte ubetalte regninger. Større kreditorer med et høyt volum av ubetalte krav — banker, teleselskaper, strømleverandører — velger derimot nesten alltid å bruke et profesjonelt inkassobyrå, både fordi det er mer effektivt i stor skala, og fordi byrået har systemer og kompetanse til å håndtere mange saker samtidig i tråd med regelverket.

Egeninkasso består som en rett også i fremtiden

Det har vært en del diskusjon om hvorvidt den nye inkassoloven, vedtatt av Stortinget i 2026, ville innskrenke eller forby egeninkasso. Det stemmer ikke: retten til å kreve inn egne krav selv videreføres, og det finnes ingen regel som pålegger bedrifter å sette bort gjeldsinndriving til et eksternt inkassobyrå. De endringene som er varslet, handler i hovedsak om klarere definisjoner og formkrav for begreper som inkassovarsel og betalingsoppfordring, ikke om å fjerne adgangen til egeninkasso.

To eksempler

Tenk deg en utleier med én leilighet, der leietakeren ikke har betalt husleien for august. Utleieren kan selv sende et brev som purrer på husleien, og dersom det ikke fører frem, et formelt inkassovarsel med 14 dagers frist, etterfulgt av en betalingsoppfordring dersom leietakeren fortsatt ikke betaler eller tar kontakt. Utleieren står da fritt til å håndtere hele denne prosessen selv, uten å engasjere noe inkassobyrå — men må likevel følge de samme grunnleggende reglene om frister og god inkassoskikk som et byrå ville måttet gjøre.

Tenk deg også en frilans grafisk designer med én enkelt ubetalt faktura hos en kunde. Designeren kan sende en purring selv, og deretter et inkassovarsel dersom kunden ikke betaler. Fordi det bare er snakk om ett krav, vil det sjelden lønne seg å engasjere et byrå — gebyret designeren selv kan kreve, dekker ikke nødvendigvis et byrås salær, og egeninkasso vil her normalt være den mest praktiske løsningen.

Egeninkasso fritar ikke for aktsomhet

Selv om egeninkasso er en enklere og rimeligere vei for kreditoren, bør den som velger denne løsningen sette seg inn i de grunnleggende kravene til frister og innhold før første brev sendes. En kreditor som er usikker på om egen praksis er i tråd med loven, kan med fordel bruke god tid på å utforme standardbrev som oppfyller kravene til inkassovarsel og betalingsoppfordring, fremfor å improvisere underveis i den enkelte saken. Dette reduserer risikoen for at skyldneren med rette kan bestride gebyrer som er beregnet eller varslet feil.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.