Miljøfartsgrense om vinteren: slik vet du om den gjelder
En miljøfartsgrense er en lavere fartsgrense som er fastsatt av hensyn til miljøet, for eksempel luftkvaliteten, og den kan gjelde bare om vinteren. Vegtrafikkloven tillater lavere fartsgrense for bestemt eller ubestemt tid av miljøhensyn. Du vet om den gjelder ved å se på fartsgrenseskiltet og et eventuelt underskilt med tidsrom. Står det ingen tidsbegrensning, gjelder grensen hele tiden. Skiltet følger de samme reglene som annen skiltet fartsgrense.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om miljøfartsgrense
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneVegtrafikkloven § 6 tredje ledd sier at det i trafikkreglene og skiltreglene kan fastsettes nærmere bestemmelser om fartsgrenser, herunder lavere fartsgrense for bestemte grupper av motorvogner og lavere fartsgrense, for bestemt eller ubestemt tid, også av hensyn til miljøet. Dette er lovgrunnlaget for det som i dagligtale kalles miljøfartsgrense: en lavere grense som er satt for å begrense forurensning, svevestøv eller støy.
Miljøhensynet kan altså begrunne en lavere grense, men det endrer ikke hvordan du forholder deg til den. Den er en vanlig fartsgrense fra det øyeblikket skiltet står der.
Loven nevner uttrykkelig at grensen kan gjelde for bestemt tid. Den kan derfor gjelde bare i en del av året, for eksempel i vinterhalvåret, eller til bestemte tider på døgnet.
Slik vet du om miljøfartsgrensen gjelder om vinteren
Skiltforskriften har ikke noe eget skilt som heter miljøfartsgrense. Fartsgrensen kan markeres med vanlig fartsgrenseskilt, skilt 362, med eller uten underskilt. Den gjelder til en av avslutningene er nådd: nytt fartsgrenseskilt, «Slutt på særskilt fartsgrense», fartsgrensesone, gatetun eller gågate.
Skal grensen bare gjelde i en bestemt periode eller til bestemte tider, må det stå på et underskilt. Underskiltet «Tid» viser at hovedskiltet bare gjelder i tidsrom som er oppgitt med klokkeslett. Sorte tall gjelder hverdager unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, og røde tall gjelder søndag og helligdager. Hvis det passer bedre med en tekst, kan et underskilt med tekst brukes. Et underskilt er bare gyldig sammen med et hovedskilt.
Du kan bruke tre trinn når du er i tvil:
- Se på fartsgrenseskiltet. Tallet på skiltet er grensen.
- Se etter underskilt med tid eller tekst. Det forteller når grensen gjelder.
- Finnes det ikke noe underskilt, gjelder grensen hele døgnet og hele året.
Hvis det ikke står noe skilt, gjelder den generelle grensen på 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor.
Hvem bestemmer at grensen skal senkes
En lavere fartsgrense fastsettes ved vedtak. Skiltforskriften § 26 nr. 1 sier at Statens vegvesen kan fatte vedtak om lavere fartsgrense for riksveg, fylkesveg og privat veg, og kommunen for kommunal veg. Politiet skal få uttale seg før vedtaket treffes. Før Statens vegvesen vedtar lavere fartsgrense, skal også fylkeskommunen og kommunen få uttale seg.
Departementet kan i tillegg som forsøksordning sette lavere generelle fartsgrenser for bestemte områder og tider, og lavere grense for bestemte grupper av motorvogner.
Det er skiltet som gjør vedtaket gjeldende for deg som kjører. Hvorfor en strekning har lavere grense enn naboveien, ligger i vedtaket, og skiltmyndigheten kan opplyse om det.
Det skiltet viser, gjelder akkurat der og da
Både tallet og et eventuelt underskilt er en del av reguleringen. Er skiltet et vanlig skilt med underskilt for en periode, gjelder grensen i hele perioden. Er perioden over, og skiltet er fjernet eller et nytt skilt har tatt over, gjelder det nye skiltet eller den generelle grensen. Kommer du til et nytt fartsgrenseskilt, er det alltid det som gjelder videre. Vinterperioden gir deg heller ikke en rett til å la være å tilpasse farten til føre og sikt etter at grensen er opphevet.
Samme regler og samme straff som annen fartsgrense
En miljøfartsgrense er en skiltet fartsgrense og behandles likt. Overskrider du den, gjelder satsene i forskriften om forenklet forelegg. Er grensen 60 km/t eller lavere, gir 20 km/t over 8 650 kroner og 25 km/t over 13 450 kroner. Fra mer enn 10 km/t over registreres prikker. Du må følge skiltet selv om du mener grensen er dårlig begrunnet.
Linnea og vinterskiltet
Linnea Moe pendler hver morgen gjennom en kommunal hovedgate som vanligvis har 50-grense. I november står det et nytt skilt med 40, og under det et tekstunderskilt som viser vinterperioden. Kommunen har vedtatt lavere fartsgrense i gata for denne perioden av hensyn til luftkvaliteten.
Linnea kjører 58 km/t en frostmorgen i januar. Skiltet og underskiltet gjelder, så grensen er 40, og hun har kjørt 18 km/t for fort. Etter forskriften om forenklet forelegg gir det 8 650 kroner, siden overskridelsen er over 15 og til og med 20 km/t, og tre prikker.
Kjører hun samme veg i mai, etter at perioden er over, gjelder 50-grensen, og 58 km/t er 8 km/t over. Det gir 3 350 kroner og ingen prikker.
Står skiltet der Linnea ikke kan se det, for eksempel under snø, er spørsmålet om en normalt oppmerksom fører kunne oppfatte det. Det er omtalt i fartsgrenseskiltet var skjult av snø.
Kort oppsummert
- Vegtrafikkloven § 6 tillater lavere fartsgrense for bestemt eller ubestemt tid av hensyn til miljøet.
- Miljøfartsgrense om vinteren markeres med vanlig fartsgrenseskilt og eventuelt underskilt med tid eller tekst.
- Mangler underskiltet, gjelder miljøfartsgrensen hele døgnet og året.
- Statens vegvesen eller kommunen fastsetter grensen ved vedtak.
- Brudd på en miljøfartsgrense straffes som annen overskridelse av fartsgrensen, og satsene i forskriften er de samme.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.