Menerstatning er kompensasjon for varig medisinsk invaliditet – altså en varig svekkelse av helsen din som følge av skaden du er påført. Der oppreisning skal anerkjenne selve krenkelsen, og inntektstap skal dekke det økonomiske tapet, retter menerstatningen seg mot noe tredje: den varige, ikke-økonomiske ulempen det innebærer å leve videre med en helsemessig svekkelse resten av livet.
Hva innebærer "varig medisinsk invaliditet"?
Medisinsk invaliditet er et begrep hentet fra erstatningsretten og forsikringsretten, og beskriver hvor stor del av kroppens eller sinnets funksjonsevne som er varig svekket, uavhengig av om dette faktisk påvirker din evne til å jobbe. Graden fastsettes normalt av en lege med utgangspunkt i etablerte invaliditetstabeller, og angis i prosent. Skaden kan være fysisk – for eksempel nedsatt bevegelighet, kroniske smerter eller redusert sansefunksjon – eller psykisk, som posttraumatisk stresslidelse eller andre varige psykiske belastningsskader etter voldsutsatthet.
Det avgjørende for om skaden regnes som "varig", er at den ikke forventes å bedre seg vesentlig over tid, selv med videre behandling. En forbigående skade som leges helt, selv om det tar lang tid, gir normalt ikke grunnlag for menerstatning – da er det heller de andre erstatningspostene, som lidt inntektstap og oppreisning, som er relevante.
Er det et minstekrav til invaliditetsgrad?
Ja, det stilles normalt et krav om en viss minste invaliditetsgrad før menerstatning gis – i mange sammenlignbare erstatningsordninger ligger denne grensen rundt 15 prosent varig medisinsk invaliditet. Vi vil likevel understreke at du bør få dette bekreftet konkret for din sak hos Kontoret for voldsoffererstatning eller din bistandsadvokat, siden terskelen og den nærmere vurderingen kan avhenge av regelverket som gjelder i akkurat din situasjon.
Hvordan dokumenteres kravet?
Menerstatning krever normalt en legeerklæring som fastsetter invaliditetsgraden, gjerne utarbeidet av en spesialist med kjennskap til skadetypen din. Det kan være aktuelt med en vurdering fra en nevrolog, ortoped, psykiater eller psykolog, avhengig av hva slags skade det er snakk om. Jo mer presis og godt begrunnet legeerklæringen er, desto bedre grunnlag har saksbehandlerne for å fastsette riktig invaliditetsgrad – og dermed riktig erstatning.
Fordi den varige invaliditeten ofte ikke lar seg fastslå med sikkerhet like etter hendelsen, tar man seg gjerne tid til at skaden stabiliserer seg – den medisinske tilstanden bør normalt være noenlunde avklart før graden fastsettes endelig.
Hvordan påvirker invaliditetsgraden beløpet?
Jo høyere invaliditetsgrad, desto høyere menerstatning, og beløpet øker normalt mer enn proporsjonalt ved høyere grader – en invaliditet på 50 prosent gir med andre ord mer enn dobbelt så høy menerstatning som 25 prosent. I tillegg spiller alderen din inn: menerstatning ved skader som oppstår tidlig i livet vurderes gjerne annerledes enn tilsvarende skader senere i livet, fordi den varige belastningen da strekker seg over flere gjenværende leveår.
Menerstatning versus fremtidig inntektstap
Det er lett å blande sammen menerstatning med fremtidig inntektstap, men de dekker ulike ting. Menerstatning er en standardisert kompensasjon for selve den varige helsesvekkelsen, uavhengig av om du fortsatt kan jobbe. Fremtidig inntektstap dekker derimot det konkrete økonomiske tapet skaden gir deg i redusert arbeidsevne og inntekt fremover. Har skaden både gitt deg varige mén og redusert arbeidsevnen din, kan begge postene være aktuelle samtidig, og de vurderes hver for seg.
Kan invaliditetsgraden vurderes på nytt senere?
Fordi mange skader utvikler seg over tid, kan det hende at den endelige invaliditetsgraden ikke lar seg fastslå med sikkerhet like etter hendelsen. Er det usikkerhet om hvordan skaden vil utvikle seg videre, kan selve vurderingen noen ganger utsettes til tilstanden har stabilisert seg, slik at graden fastsettes mer presist enn om man hadde forhastet seg. Skulle det senere vise seg at helsetilstanden din er dårligere enn først lagt til grunn – for eksempel fordi en skade viser seg å gi mer varige følger enn ventet ved den opprinnelige vurderingen – kan dette være et forhold som gir grunnlag for å søke om et tillegg til den opprinnelige erstatningen, et tema vi går grundigere inn på i en egen artikkel i denne serien.
Kort oppsummert - Menerstatning gis for varig medisinsk invaliditet – en varig svekkelse av helsen, fysisk eller psykisk. - Det stilles normalt krav om en viss minste invaliditetsgrad; få dette bekreftet konkret for din sak. - Graden fastsettes av lege ut fra invaliditetstabeller, og beløpet øker normalt mer enn proporsjonalt ved høyere invaliditetsgrad. - Menerstatning er noe annet enn fremtidig inntektstap – begge kan være aktuelle samtidig, men vurderes hver for seg.