Får jeg menerstatning selv om jeg ikke har tapt penger?
Ja, du kan få menerstatning selv om du ikke har tapt penger. Menerstatning er erstatning for tapt livskvalitet, ikke for inntekt eller utgifter. Vilkåret er at du har fått en varig og betydelig skade av medisinsk art, i praksis minst 15 prosent medisinsk invaliditet. Derfor kan også pensjonister, barn, studenter og folk som er tilbake i full jobb, få menerstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Menerstatning uten økonomisk tap: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneSkadeserstatningsloven har to hovedtyper erstatning for personskade. § 3-1 gjelder det økonomiske: tapt inntekt, tap av evnen til arbeid i hjemmet og utgifter. § 3-2 gjelder menerstatning. Der står det at skadelidte med «varig og betydelig skade av medisinsk art» skal få «særskilt menerstatning».
Ordet «særskilt» betyr at menerstatningen kommer i tillegg til det økonomiske, og at den vurderes for seg. Den skal fastsettes ut fra «menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse». Inntekten din er ikke nevnt. Det samme gjelder utgiftene.
Menerstatning er altså ment for det som ikke kan måles i kroner. Det kan være smerter som aldri går helt over, at du ikke kan bære barnebarna, at du må gi opp fjellturene eller at du sover dårlig hver natt.
I praksis er beløpet ganske standardisert, og det bygger først og fremst på invaliditetsgraden. Likevel er det nyttig å beskrive for legen hvordan skaden påvirker hverdagen din. Det hjelper legen å velge riktig punkt i tabellen, og det kan ha betydning hvis skaden rammer deg vesentlig hardere enn andre med samme skade.
Hvem som får menerstatning uten å ha tapt penger
Fordi menerstatningen ikke bygger på inntekt, får mange menerstatning uten å ha noe inntektstap:
- pensjonister, som ikke har arbeidsinntekt å miste
- barn og unge som ennå ikke har begynt å jobbe
- studenter
- hjemmeværende
- de som er tilbake i full jobb med samme lønn, men har varige plager
For alle disse er menerstatningen ofte den største posten i oppgjøret. For en pensjonist kan den være den eneste, i tillegg til utgiftene.
Det motsatte gjelder også. Du kan ha stort inntektstap uten å få menerstatning, hvis skaden ikke når opp i 15 prosent medisinsk invaliditet. En lett nakkeskade som gjør at du må slutte i et fysisk krevende yrke, kan gi stort inntektstap og likevel ingen menerstatning.
Vilkårene er medisinske
Du må oppfylle de samme vilkårene som alle andre. Skaden må være varig, den må være betydelig, og den må være av medisinsk art. I praksis betyr «betydelig» minst 15 prosent medisinsk invaliditet.
Graden settes etter en tabell, uten hensyn til yrke og fritidsinteresser. Det er funksjonstapet som måles. Hvor mye du tjente, eller hva skaden kostet deg, har ingen betydning for prosenten.
Ved pasientskader er det en egen regel om at små økonomiske tap ikke erstattes. Men menerstatning kan du få også der, uten økonomisk tap, når skaden er varig og gir minst 15 prosent medisinsk invaliditet. Les mer om menerstatning ved pasientskade.
Hva som trekkes fra, og hva som ikke gjør det
Etter § 3-2 siste punktum skal ytelser trekkes fra bare «for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet». Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd erstatter inntekt. De trekkes fra inntektstapet, men ikke fra menerstatningen.
Det som kan trekkes fra, er ytelser som dekker det samme menet. Et eksempel er menerstatning fra NAV for en godkjent yrkesskade etter folketrygdloven § 13-17. Et annet kan være invaliditetsbeløp fra en ulykkesforsikring som skadevolderen har betalt premien for.
En ulykkesforsikring du har betalt selv, trekkes som hovedregel ikke fra. Den har du kjøpt for egne penger.
Mette som pensjonist
Mette er 68 år og pensjonert lærer. Hun blir påkjørt i et gangfelt og brekker hoften. Etter operasjonen får hun en hofteprotese. Hun går med stokk, har smerter om natten og kan ikke lenger gå i fjellet, som var det hun likte best.
Mette har ingen arbeidsinntekt, og pensjonen hennes er den samme som før. Utgiftene til behandling og drosje er dekket underveis. Det økonomiske tapet er derfor lite.
Ortopeden setter den medisinske invaliditeten til 25 prosent etter punktet for hofteprotese med en del funksjonsinnskrenkninger. Det gir rett til menerstatning, uten at hun har tapt en eneste krone i inntekt. Beløpet regnes ut fra invaliditetsgruppen, grunnbeløpet i folketrygden og alderen hennes. At hun er 68, gjør beløpet lavere enn for en yngre person med samme skade, men retten til menerstatning er den samme.
Mettes datter, som hjalp henne med handling og rengjøring i tre måneder, er et eget spørsmål. Den hjelpen hører til det økonomiske tapet og vurderes etter § 3-1.
Menerstatning og oppreisning er ikke det samme
Både menerstatning og oppreisning er erstatning for noe som ikke er økonomisk. Men de bygger på ulike regler. Menerstatning gis når noen er ansvarlig for skaden, også når ansvaret gjelder uten skyld, slik det gjør ved trafikkulykker. Oppreisning etter § 3-5 er penger for tort og smerte, og den krever at skadevolderen har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.
Du kan få begge deler i samme sak, men ofte bare menerstatning. Se forskjellen på erstatning og oppreisning.
Kort oppsummert
- Menerstatning uten økonomisk tap er mulig, fordi den gjelder tapt livskvalitet og ikke inntekt.
- Pensjonister, barn, studenter og folk tilbake i full jobb kan få menerstatning.
- Skaden må være varig og betydelig, i praksis minst 15 prosent medisinsk invaliditet.
- Bare ytelser som kompenserer for det samme menet, trekkes fra.
- Menerstatning er ikke det samme som oppreisning, som krever forsett eller grov uaktsomhet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.