Meldeplikt når skadeskutt vilt ikke blir funnet
Er skadeskutt elg, hjort, villsvin eller muflon ikke funnet innen utgangen av dagen dyret ble såret, skal jegeren melde fra til kommunen. Ved skadeskutt gaupe skal jegeren varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet uten opphold, og i tillegg kommunen hvis dyret ikke er funnet innen dagens slutt. Jegeren skal gjennomføre ettersøket vederlagsfritt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva jegeren må gjøre først
Viltressursloven § 22 første ledd sier at den som skyter mot vilt, skal forvisse seg om at viltet er truffet. Et såret dyr skal avlives så snart som mulig med lovlig jaktvåpen på en dyrevelferdsmessig forsvarlig og sikker måte.
Finner du ikke dyret ved umiddelbar undersøkelse av og rundt skuddstedet, og kan du ikke utelukke at det er truffet, skal du starte ettersøk. Så lenge ettersøket pågår, skal du ikke jakte på nye dyr. Pliktene gjelder alle som jakter. Meldeplikten kommer i tillegg når dyret ikke blir funnet.
Meldeplikt for hjortevilt, villsvin og muflon
Gjelder det hjortevilt (som elg, hjort og rådyr), villsvin eller muflon, skal jegeren varsle kommunen dersom dyret ikke blir funnet innen utgangen av den dagen det ble såret. Fristen er kalenderdagen, ikke 24 timer. Såret du dyret klokken 22 om kvelden, har du til midnatt. Men jegeren skal fortsette ettersøket etter at meldingen er sendt, til dyret er avlivet eller funnet dødt eller kommunen avslutter ettersøket, og kommunen kan velge å ta ledelsen.
Jegeren skal vederlagsfritt gjennomføre ettersøket helt til dyret er avlivet eller funnet dødt, eller til kommunen beslutter at ettersøket skal avsluttes. Kommunen kan også beslutte å yte bistand ved ettersøket. Etter at kommunen har avsluttet ettersøket, kan den beslutte å starte et offentlig ettersøk etter § 55.
Skadeskutt gaupe: statsforvalteren og politiet
Ved gaupe er reglene strengere. Jegeren skal varsle statsforvalteren og nærmeste politimyndighet uten opphold, altså straks og ikke først ved dagens slutt. I tillegg skal kommunen varsles hvis dyret ikke blir funnet innen utgangen av den dagen det ble såret. Statsforvalteren avgjør hvordan ettersøket videre gjennomføres og når det avsluttes. Jegeren skal vederlagsfritt bistå forvaltnings- eller politimyndigheten i det videre ettersøket.
Jaktlag og ettersøkshund
Reglene i andre til fjerde ledd gjelder også for jaktlaget når jegeren deltar i et jaktlag. Det betyr at laget har samme plikt til å varsle og bistå, ikke bare den som avfyrte skuddet. Kravet om ettersøkshund står i forskrift. Under jakt på elg, hjort og rådyr skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund, og jegeren skal ha med dokumentasjon på det.
Kongen kan gi forskrift om hvor lenge ettersøket skal vare og om hva jaktlagets plikter går ut på. Loven har ikke en fast tidsgrense for selve ettersøket.
Merk deg hva meldingen innebærer. Å varsle kommunen betyr ikke at jegeren slipper unna ansvaret. Ettersøket er fortsatt jegerens oppgave helt til kommunen beslutter noe annet, og jegeren skal ikke forlate saken fordi det er sent eller mørkt. Kommunen kan imidlertid ta ledelsen og bruke egne ressurser, for eksempel ettersøkshunder, og avgjør til slutt når leteinnsatsen avsluttes.
Sondre og rådyret
Sondre Berg skyter mot et rådyr klokken 15.40 og ser at dyret hopper av gårde. Han går til skuddstedet og finner skuddtegn, men ikke dyret. Han kan ikke utelukke at det er truffet, så han starter ettersøk sammen med jaktkameraten og hunden Saga. Klokken 18 har de ikke funnet rådyret, og det er mørkt.
Siden dagen snart er over, ringer Sondre kommunen før midnatt og melder at rådyret er skadeskutt og ikke funnet. Han fortsetter å lete neste dag til kommunen eventuelt sier at ettersøket kan avsluttes. Han får ikke betalt for innsatsen, men kommunen kan hjelpe til. Hadde dyret vært en gaupe, måtte han ha ringt statsforvalteren og politiet med en gang.
Kommunen har også en egen oppgave etter § 55 med ettersøk av sykt og skadd vilt utenom jaktutøvelse. Det gjelder dyr som er skadd uten at jakt er årsaken, for eksempel etter en påkjørsel, og er et annet spor enn jegerens plikt. Er du ikke jeger og finner et skadet dyr, kan du i stedet melde til kommunen.
Spørsmålet om hvem som har rett til dyret når det blir funnet, avhenger av hvor det ligger. Ble dyret såret på din jaktgrunn, men gikk inn på en nabo, er det reglene om forfølgning på andres grunn og grunneiers rett som gjelder, og jakt- og fiskeretten avgjør hvem som har jaktretten. Ligger det på din egen jaktgrunn, er det du som har rett til det, med mindre kommunen har tatt over ettersøket. Overtar kommunen, bestemmer den også hva som skjer med dyret.
Hva skjer hvis meldingen uteblir
Brudd på § 22 andre til fjerde ledd kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter § 60, og kan gi overtredelsesgebyr etter § 58. Straff krever forsett eller uaktsomhet. Å glemme å ringe kommunen fordi man er sliten, er uaktsomt hvis man burde husket det.
For andre arter har § 22 ikke egne varslingsregler til kommunen, men plikten til å undersøke og avlive såret vilt gjelder uansett.
Kort oppsummert
- Den som skyter mot vilt, skal forvisse seg om at viltet er truffet, og starte ettersøk hvis dyret ikke er funnet og kan være truffet.
- Skadeskutt elg, hjort, rådyr, villsvin eller muflon som ikke er funnet innen dagens slutt, skal meldes til kommunen.
- Skadeskutt gaupe skal straks meldes til statsforvalteren og politiet, og til kommunen om dyret ikke er funnet innen dagens slutt.
- Ettersøket er vederlagsfritt og gjelder hele jaktlaget.
- Brudd kan gi bot, fengsel inntil ett år eller overtredelsesgebyr.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.