Må jeg melde fra hvis jeg har skadet eller avlivet en hund i nødverge?

Melde fra om avlivet hund etter nødverge: hva § 16 krever

Hundeloven § 16 har overskriften «Plikter etter at inngrep er gjort mot hund etter §§ 14 og 15». Den sier at den som har avlivet eller påført hund skade etter §§ 14 og 15, skal snarest råd melde fra om dette til politiet.

Det er tre ting i denne setningen:

• Plikten gjelder den som har gjort inngrepet, ikke den som bare var vitne.
• Både avliving og skade utløser plikten. Et spark som skadet hunden, er nok.
• Meldingen skal skje «snarest råd». Det betyr så fort det lar seg gjøre, ikke senere når du har fått tenkt deg om.

§ 16 gjelder inngrep etter §§ 14 og 15. Du melder altså fra når du har brukt retten til å gripe inn mot en hund som angrep eller jaget, og når du har gjort inngrep mot en løs hund som var en fare for husdyr. Hundeloven § 14 og § 15 beskriver når slike inngrep er lovlige.

Hvem du melder fra til, og hva du sier

Loven peker ut politiet. Det er politiet som kan vurdere om vilkårene for inngrepet var oppfylt, og som kan ta stilling til hva som skjer med hunden og eieren etterpå. Politiet har også andre virkemidler etter hundeloven, for eksempel å ta hunder i kortvarig forvaring.

Loven sier ikke hvordan meldingen skal gjøres, eller hva den skal inneholde. I praksis er det fornuftig å ringe politiet og si hvem du er, hvor og når det skjedde, hva hunden gjorde, hva du gjorde, og hvor hunden befinner seg nå. Be om en saksreferanse. Hold fast ved fakta, ikke vurderinger.

Skriv ned det samme selv, med klokkeslett. Ta bilder av skadene dine og dyrene dine, av stedet og av hunden. Noter navn og nummer til vitner. Har du gått til lege eller veterinær, ta vare på dokumentene.

Hvis hunden fortsatt lever

Er hunden bare skadet, kommer to ting i tillegg. Eieren bør få vite det, slik at hunden kan få behandling. Dyrevelferdsloven § 4 sier at eieren eller politiet skal varsles for dyr fra dyrehold. Er du ikke sikker på hvem eieren er, kan politiet hjelpe til med å finne vedkommende. Veterinærutgifter til dyret du har skadet, må du som hovedregel dekke selv, siden staten ikke dekker dem for den som har påført skaden.

Hjelpeplikten etter dyrevelferdsloven

Dyrevelferdsloven § 4 pålegger enhver som påtreffer et åpenbart sykt, skadet eller hjelpeløst dyr å hjelpe det så langt det er mulig. For dyr fra dyrehold skal eieren eller politiet varsles umiddelbart hvis det ikke er mulig å gi god nok hjelp.

Fjerde ledd sier at bestemmelsen gjelder tilsvarende for den som selv har påført dyret skade. Hundeloven § 16 viser uttrykkelig til dette. Det betyr at du, selv om du hadde rett til å gripe inn, må sørge for at hunden ikke blir liggende og lide. Du kan ikke kreve at staten dekker utgiftene til hjelpetiltak, siden du har skadet dyret.

Er det åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive det med en gang. For dyr fra dyrehold gjelder dette bare hvis eieren, veterinær eller politi ikke kan nås innen rimelig tid.

Hva skjer hvis du ikke melder fra?

Hundelovens straffebestemmelse, § 28, nevner ikke § 16. Dyrevelferdsloven har en egen straffebestemmelse (§ 37) som uttrykkelig unntar §§ 4, 5 og 6 fra straff. Plikten er likevel en plikt. Melder du ikke fra, har du dårligere mulighet til å vise at inngrepet var nødvendig, siden politiet da ikke har fått din forklaring før eieren kommer med sin. Og lar du en skadet hund ligge uten å hjelpe den, kan det i seg selv være brudd på dyrevelferdsloven.

Kort oppsummert

• Har du avlivet eller skadet en hund etter nødvergereglene i hundeloven §§ 14 og 15, skal du melde fra til politiet snarest råd, jf. § 16.
• Plikten gjelder både ved avliving og ved skade, og den gjelder den som gjorde inngrepet.
• Du skal også hjelpe dyret etter dyrevelferdsloven, selv om du hadde rett til å gripe inn.
• Loven setter ikke særskilt straff på å la være å melde fra, men det svekker posisjonen din.
• Dokumenter hendelsen med tid, sted, bilder og vitner.