Må jeg melde fra når jeg ser at en kollega blir trakassert?
Ja, du har en plikt til å melde fra når du blir kjent med at en kollega blir trakassert. Arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav d sier at du skal sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet får beskjed så snart du blir kjent med trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Plikten gjelder selv om det ikke er du som blir utsatt for det. Meldingen kan regnes som varsling, og da er det forbudt for arbeidsgiver å straffe deg for den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Plikt å melde fra om trakassering av en kollega: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArbeidsmiljøloven § 2-3 handler om hva du som arbeidstaker skal bidra med for et godt og sikkert arbeidsmiljø. Etter andre ledd bokstav d skal du «sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen».
Tre ting følger av ordlyden. Plikten gjelder trakassering og diskriminering av hvem som helst på arbeidsplassen, ikke bare deg selv. Den inntrer når du blir kjent med det, enten du ser det selv eller får sikker kunnskap på annen måte. Og den skal oppfylles «så snart», altså uten å vente til det har gått over eller til noen andre gjør det.
Du kan velge om du sier fra til arbeidsgiver eller til verneombudet. Arbeidsgiver kan være din nærmeste leder, en leder over henne eller HR.
Hva som regnes som trakassering
Etter arbeidsmiljøloven § 4-3 femte ledd er trakassering handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Seksuell trakassering er enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Det er virkningen som teller, ikke bare hva den som trakasserer mente. Gjentatt latterliggjøring i lunsjen, kommentarer om utseende, utfrysing fra møter, nedsettende meldinger i en chat eller trusler kan alle være trakassering. En enkelt uenighet eller en saklig tilbakemelding er det vanligvis ikke. Er du usikker på om det du har sett går over grensen, kan du likevel si fra. Det er arbeidsgiverens oppgave å undersøke.
Diskriminering betyr at noen blir behandlet dårligere på grunn av for eksempel kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering eller alder.
Hva arbeidsgiver skal gjøre med meldingen
Arbeidsgiver har ansvaret for at ingen blir trakassert. Fra 1. januar 2026 har forskrift om utførelse av arbeid et eget kapittel 2A om trakassering. Arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere risikoen, sette i verk tiltak for å hindre trakassering og sørge for at den som er blitt trakassert, får nødvendig oppfølging (§ 2A-4).
Er meldingen din et varsel, gjelder også arbeidsmiljøloven § 2 A-3. Arbeidsgiver skal da sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid, og passe særlig på at du som har varslet, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Vernet ditt når du sier fra
Trakassering er et uforsvarlig arbeidsmiljø, og det er nevnt som et eksempel på kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøloven § 2 A-1. Når du melder fra internt til arbeidsgiver eller verneombudet, varsler du på en måte loven alltid godtar, jf. § 2 A-2.
Da gjelder forbudet mot gjengjeldelse i § 2 A-4. Arbeidsgiver kan ikke straffe deg for at du sa fra, for eksempel med advarsel, dårligere oppgaver, utfrysing eller oppsigelse. Legger du fram opplysninger som tyder på gjengjeldelse, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke har skjedd.
Vernet gjelder overfor arbeidsgiver. Det hindrer ikke at kollegaen som trakasserer, blir sur. Men det er arbeidsgiverens plikt å reagere hvis du selv blir utsatt for trakassering fordi du sa fra.
Maja og kollegaen på kundesenteret
Maja jobber på et kundesenter med 30 ansatte. Over flere uker ser hun at to kolleger gjør narr av aksenten til Oskar, som er ny. De hermer etter ham i lunsjen og har laget en egen chattegruppe der de deler opptak av samtalene hans.
Oskar ber Maja om ikke å si noe, fordi han er redd for å gjøre det verre. Maja forteller ham at hun mener hun må si fra, men at hun vil gjøre det til verneombudet og be om at det blir håndtert forsiktig.
Hun sender en kort e-post til verneombudet med datoer, hva hun har sett og navnet på chattegruppen. Verneombudet tar saken videre til avdelingslederen. Arbeidsgiver undersøker, snakker med de involverte og gir de to kollegene en skriftlig advarsel. Oskar får tilbud om samtaler med bedriftshelsetjenesten. Maja har oppfylt plikten i § 2-3, og meldingen hennes er vernet som et varsel.
Slik melder du fra
Du trenger ingen spesiell form, men en skriftlig melding gjør det lettere for alle:
- Skriv hva du har sett eller hørt, når og hvor.
- Hold deg til fakta og unngå å vurdere hva personene mente.
- Send til nærmeste leder, en leder over, HR eller verneombudet. Er det lederen som trakasserer, går du forbi henne.
- Ta vare på en kopi.
Det er ofte klokt å snakke med kollegaen som blir utsatt, før du melder fra, og fortelle hva du tenker å gjøre. Plikten din etter loven er likevel ikke avhengig av at kollegaen sier ja. Les også om hva som er trakassering etter arbeidsmiljøloven.
Kort oppsummert
- Du har plikt til å melde fra om trakassering av en kollega, etter arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav d.
- Si fra til arbeidsgiver eller verneombudet så snart du blir kjent med det.
- Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som er krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
- Meldingen kan være et varsel, og da er gjengjeldelse fra arbeidsgiver forbudt.
- Arbeidsgiver skal undersøke saken og følge opp den som er blitt trakassert.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.