To lånte sammen — kan jeg kreve hele beløpet fra den ene?

Medskyldner privat lån - solidaransvar og kreditors valg

Der flere personer har underskrevet samme gjeldsbrev solidarisk, er hovedregelen at Anton som kreditor kan kreve hele det utestående beløpet fra hvem som helst av dem. Han trenger ikke dele kravet i to og forfølge hver skyldner for sin antatte andel. Har den ene av dem bedre økonomi eller er lettere å få tak i, kan Anton rette hele kravet mot nettopp denne personen, og la det bli opp til skyldnerne selv å gjøre opp seg imellom i etterkant.

Har Anton allerede mottatt delvis betaling fra den ene skyldneren, reduseres naturligvis det totale kravet han kan rette mot den andre, siden han uansett ikke kan kreve inn mer enn det som til enhver tid faktisk gjenstår av det opprinnelige lånet.

Har de to skyldnerne seg imellom avtalt at den ene bare skal bære en tredjedel og den andre resten, endrer ikke dette noe for Anton, med mindre han selv har vært part i og akseptert en slik fordeling overfor seg som kreditor. Interne avtaler mellom skyldnerne binder bare dem, ikke Anton, så lenge gjeldsbrevet i seg selv fastsetter solidaransvar for hele beløpet.

Hva som avgjør om ansvaret er solidarisk eller delt

Solidaransvar må normalt fremgå av avtalen, enten uttrykkelig eller ved at gjeldsbrevet er formulert slik at begge skyldnerne er ansvarlige for hele beløpet. Sier avtalen i stedet at hver av dem skal betale sin egen halvpart, er ansvaret delt, og Anton kan da bare kreve hver av dem for deres respektive andel. Er ordlyden uklar, kan spørsmålet om ansvarsformen bli en tvist i seg selv, og dette er nok en grunn til at et tydelig gjeldsbrev bør si eksplisitt om ansvaret er solidarisk eller delt allerede når lånet inngås. Prinsippet er det samme som når banken krever inn hele boliglånet fra den ene av to eks-samboere fordi lånet er solidarisk, selv om vedkommende bare eier halvparten av boligen.

Sier gjeldsbrevet ingenting om hvordan ansvaret er fordelt mellom to underskrivere, kan det oppstå uenighet om hva som egentlig var ment. Nettopp derfor bør ethvert gjeldsbrev med flere skyldnere presisere uttrykkelig om ansvaret er solidarisk eller delt mellom dem, slik at verken kreditor eller skyldnerne selv trenger å gjette seg frem til løsningen dersom betalingsevnen svikter hos en av dem.

Regress - oppgjøret mellom skyldnerne

Har Anton krevd og fått hele beløpet fra den ene skyldneren, oppstår det et eget regresskrav mellom de to skyldnerne innbyrdes. Den som har betalt mer enn sin egen del, kan kreve det overskytende tilbake fra den andre. Dette oppgjøret er Anton uvedkommende, og han har ingen plikt til å bidra til at det blir gjennomført. Har partene senere en tvist om hvor stor andel hver av dem egentlig skulle bære, må de løse dette mellom seg, gjerne med utgangspunkt i det de opprinnelig ble enige om internt før lånet ble tatt opp.

Ender regressoppgjøret mellom skyldnerne i en tvist de ikke klarer å løse selv, er dette en sak mellom dem som må avgjøres uavhengig av Antons opprinnelige krav, og som normalt ikke påvirker hvor mye Anton allerede har fått innbetalt fra den han opprinnelig rettet kravet mot.

Selv om Anton ikke har noen plikt til å bidra til oppgjøret mellom skyldnerne, kan det være praktisk at han uansett gir en skriftlig bekreftelse på hvor mye som er innbetalt og av hvem, ettersom en slik bekreftelse kan gjøre det enklere for skyldnerne å avklare regresskravet seg imellom uten en egen tvist.

Slik går du frem som kreditor, og når advokat bør bistå

Ønsker Anton å kreve inn restbeløpet, bør han sende et tydelig varsel til den som ikke betaler, med henvisning til at gjeldsbrevet er solidarisk. Har Anton i tillegg sikret lånet med pant, kan pantet gi en enklere vei til dekning enn å gå direkte på den ene skyldnerens øvrige formue, dersom skyldneren fortsatt ikke betaler etter varselet.

Har Anton allerede identifisert hvem av de to som har best økonomi til å gjøre opp raskt, er det ofte mest effektivt å rette kravet direkte mot denne personen, fremfor å bruke tid på begge parallelt. Betaler ingen av dem etter gjentatte varsler, kan Anton bringe saken inn for forliksrådet, med gjeldsbrevet som hovedbevis for at solidaransvaret faktisk er avtalt. Har Anton dokumentert både gjeldsbrevet og de skriftlige varslene godt, står han normalt sterkt dersom saken ender med at en av skyldnerne bestrider kravet for retten.

Er det uenighet om hvorvidt ansvaret faktisk er solidarisk, eller om beløpet som kan kreves, bør Anton la advokat vurdere ordlyden i gjeldsbrevet før han sender krav videre til namsmannen eller forliksrådet.

Kort oppsummert

• Medskyldner privat lån: ved solidarisk ansvar kan kreditor kreve hele beløpet fra hvem som helst.
• Om ansvaret er solidarisk eller delt, avgjøres av hva som faktisk fremgår av gjeldsbrevet.
• Den som betaler mer enn sin andel, får et eget regresskrav mot den andre skyldneren.
• Oppgjøret mellom skyldnerne angår ikke kreditor, som uansett kan velge hvem hun retter kravet mot.
• Advokat bør vurdere ordlyden i gjeldsbrevet dersom det er uenighet om ansvarsformen.