Har meddommeren like mye å si som fagdommeren?

Hvorfor en meddommer stemmer like mye som fagdommeren

I en straffesak i tingretten består retten normalt av én fagdommer og to meddommere (straffeprosessloven § 276). Loven gir ikke fagdommeren en stemme som teller mer. Ved avgjørelser gjelder alminnelig flertall når ikke noe annet er bestemt (§ 35). Det betyr at to av tre er nok. Er de to meddommerne enige, og fagdommeren mener noe annet, er det meddommerne som får det som de vil.

Rollene er likevel ikke de samme. Rettens leder, som er fagdommeren, leder forhandlingene, stiller spørsmålene og teller opp stemmene (§ 32). Den juridiske opplæringen og erfaringen ligger hos fagdommeren, og meddommerne bringer inn en alminnelig forståelse av hva som er troverdig. Begge deler er ment å virke sammen.

Slik foregår avstemningen

Avstemningen er muntlig, og lederen bestemmer rekkefølgen. En dommer som er blitt overstemt, skal likevel delta i de neste avstemningene saken gir grunn til (§ 32). Den som har tapt om skyldspørsmålet, kan altså ikke trekke seg fra avstemningen om straffen.

Skyldspørsmålet avgjøres for seg, før retten tar stilling til straff (§ 33). Har en dommer stemt for frifinnelse, deltar han ikke i avstemningen om det foreligger omstendigheter som gir en strengere eller mildere straffebestemmelse. Han regnes da som om han hadde stemt for det som er gunstigst for tiltalte (§ 34).

Meddommeren har forsikret at han vil dømme slik han vet sannest og rettest etter loven og sakens bevis (domstolloven § 100), og skal bare bygge på det som er ført i salen.

Når stemmene står likt eller sprikende

I en rett med tre medlemmer kan stemmene bare stå likt hvis noen avstår, og det skjer ikke. Likevel regulerer loven tilfellet. Ved avgjørelser om straff eller andre rettsfølger gjelder den meningen som er gunstigst for tiltalte hvis stemmene står likt. Ellers gjør lederens stemme utslaget (§ 35 andre ledd).

Mer vanlig er det at dommerne har tre forskjellige syn på straffen. Er det flere enn to meninger og ingen har flertall, legges stemmene som er ugunstigst for tiltalte sammen med de nærmest følgende, helt til det blir flertall (§ 36). Det virker kanskje uvant, men regelen gir et klart svar uten at noen må gi seg.

Flere dommere, samme prinsipp

I særlig omfattende saker kan domstolens leder bestemme at tingretten skal settes med to fagdommere og tre meddommere (§ 276). Da har meddommerne selv flertall, tre av fem. I lagmannsretten, der retten kan ha to fagdommere og fem meddommere (§ 332), er fem av sju dommere lekfolk. Prinsippet er det samme overalt: lekdommerne er ikke tilhørere, de er dommere.

Poenget med ordningen er at dommen ikke bare skal være juristenes. Meddommerne vurderer om en forklaring henger sammen med resten av bevisene, om et vitne virker troverdig og om en straff virker rimelig sett fra en vanlig persons ståsted. Fagdommeren kan forklare hva loven krever og hva som må være oppfylt. Men han kan ikke avgjøre noe hvis de to andre er uenige med ham. Blir fagdommeren overstemt, er det flertallets syn som gjelder, og dommen må skrives i tråd med det.

Det meddommeren ikke gjør

Meddommeren har samme stemmerett, men ikke samme ansvar for rettens saksbehandling. Spørsmål om rettens ledelse, hvem som får forklare seg og hva som er tillatt å spørre om, tar rettens leder seg av. Dommen skal grunngis skriftlig, og i praksis er det normalt fagdommeren som skriver den.

Det betyr ikke at meddommeren er en statist. Retten kan ikke gå utenfor tiltalen, og alle tre må ta stilling til om tiltalte er skyldig etter det som er bevist i salen. Det er meddommeren som i mange saker utgjør forskjellen mellom domfellelse og frifinnelse.

Kort oppsummert

• En meddommer stemmer like mye som fagdommeren, og to meddommere kan sammen stemme ned fagdommeren.
• Rettens leder stiller spørsmålene og teller stemmene, men hver stemme teller likt.
• Skyldspørsmålet avgjøres for seg, og en dommer som er overstemt, deltar i de neste avstemningene.
• Ved lik stemmetall om straff gjelder det som er gunstigst for tiltalte, og ved flere enn to syn legges de ugunstigste stemmene sammen med de nærmeste til det er flertall.