Hvor mange måneder fartstid trenger jeg for sjømannspensjon?

Kravet i den eldre ordningen: 150 fartsmåneder

Rett til alderspensjon har den som har minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder, se lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 4. Det er et rent minstekrav. Har du 149 måneder, har du ikke rett til pensjon etter denne ordningen. Har du 150 eller flere, har du rett, og pensjonsalderen avgjøres av hvor mye av fartstiden som ligger etter fylte 40 år.

Styret kan i særlige tilfeller bestemme at tjenestetid i annen pensjonsordning på skip skal regnes med, men det er et skjønn og ingen rett.

Hva som regnes som en fartsmåned

Pensjonsgivende fartstid er tid som går inn under lovens virkeområde og som det er betalt avgift for (§ 3). Styret kan i særlige tilfeller regne med tid det ikke er betalt avgift for, hvis det finner det rimelig. I tillegg gjelder:

• Tid med hyre, feriegodtgjøring og fritidskompensasjon etter avtale regnes med.
• Tid med sykehusbehandling for sykdom som oppstod i pensjonsgivende tjeneste regnes med.
• Del av kalendermåned regnes som en halv fartsmåned hvis du har opptjent 15 dager eller mindre, ellers som en hel.
• I ett år, fra 1. oktober til 30. september, regnes ikke mer enn tolv fartsmåneder.

Tjeneste på redningsskøyter før 1. juli 1975 og på hvalfangst utenfor riket telles hver måned som en og en halv fartsmåned, men det gjelder gammel tjeneste som få har i dag.

Maksimum og hva som teller i pensjonen

Kravet er 150 måneder, men pensjonen regnes ut fra opptil 360. Har du mer enn 360, regnes pensjonen på grunnlag av de månedene som gir størst pensjon (§ 5). Måneder du allerede får pensjon for, teller ikke på nytt. Hver fartsmåned gir en andel av grunnbeløpet: 0,91 prosent for overordnede og 0,76 prosent for underordnede når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993.

Fartstid og fiskerpensjon kan til sammen gi nok

Har du minst tolv pensjonsgivende fartsmåneder, kan du for å nå opp i 150 måneder få regnet med opptjente premieuker fra pensjonstrygden for fiskere. Er du i fiskerpensjonen, gjelder det motsatte: har du minst 52 premieuker, kan fartsmåneder regnes med for å nå 750 premieuker. Tid på tvers av ordningene går altså ikke tapt når kravet skal oppfylles. Pensjonen utbetales likevel fra den ordningen du er med i.

Kravet i den nye ordningen: tre års opptjeningstid

For de som er i den inntektsbaserte ordningen, er kravet tre års opptjeningstid. Med opptjeningstid menes tjenestetid det er betalt avgift for, og tid på andre EØS-lands skip regnes også med (§ 32). Tre år er 36 måneder med avgift. Kravet er mye lavere enn de 150 månedene, men pensjonen blir også mindre når opptjeningen er kort, for den beregnes av inntekten din om bord, ikke antall måneder.

Du kan legge sammen tid fra den eldre ordningen med tid i den nye, slik at kravene i kapittel III om fartstid oppfylles og du kvalifiserer til pensjon fra en bestemt alder (§ 38). Loven sier ikke mer enn dette om hvordan månedene veies mot hverandre.

Pensjon før 60 år: 80-årsregelen

Har du rett til pensjon etter 150-månedersregelen, kan den ytes inntil fem år før du fyller 60 hvis summen av alder og pensjonsgivende fartstid er 80 år eller mer, og du har sluttet å opptjene fartstid. Pensjonen settes ned med 0,7 prosent for hver måned du mangler på 60. Tar du ut tre år før 60, blir nedsettelsen 36 × 0,7 = 25,2 prosent. Du får ikke tillegg etter § 6.

Kort oppsummert

• Eldre ordning: minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder. Nyere ordning: tre års opptjeningstid.
• Bare tid det er betalt avgift for teller, med maksimalt tolv måneder per år fra 1. oktober til 30. september.
• En del av en måned regnes som halv hvis du har 15 dager eller mindre.
• Pensjonen regnes av opptil 360 måneder, men kravet er 150.
• Kravet til fartstid for sjømannspensjon kan oppfylles med blandet tid fra begge ordningene og fra fiskerpensjonen.