Må jeg fortelle sjefen hva jeg er syk av?

Dunia ble spurt rett ut hva hun feilte

Dunia jobbet i en kundeserviceavdeling og hadde vært sykmeldt i snart tre uker etter en operasjon hun helst ikke ville snakke om på jobb. Da hun endelig var tilbake i et oppfølgingsmøte, spurte lederen hennes rett ut: «Men hva feilte det deg egentlig, siden du var borte så lenge?» Dunia ble satt ut av spørsmålet og svarte vagt at det var «noe medisinsk», uten å vite om hun egentlig hadde plikt til å si mer. Hun hadde ikke det, og trengte bare å beskrive at hun i en periode fortsatt ikke kunne løfte tungt eller sitte lenge sammenhengende. Da hun senere leste seg opp på egne rettigheter, skjønte hun at lederen sannsynligvis bare lurte fordi han ville tilrettelegge best mulig, men at spørsmålet uansett var stilt feil, og at det egentlig ikke var noe hun trengte å forsvare seg mot.

Hvorfor loven skiller mellom diagnose og funksjonsevne

Arbeidsforholdet ditt handler om arbeid, ikke om helsen din som sådan, og derfor er det bare det som faktisk påvirker jobben som er arbeidsgivers sak. Sykmeldingen legen skriver ut, er da også laget for å understøtte nettopp dette skillet: den beskriver grad av arbeidsuførhet og eventuelle funksjonsbegrensninger, ikke hvilken diagnose som ligger bak. Å kreve diagnosen din uten saklig grunn i virksomhetens forhold, ville dessuten vanskelig stå seg som et lovlig kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven § 9-1. En sjef som spør direkte om diagnosen, som lederen til Dunia gjorde, går som regel ikke ut fra ond vilje, men av nysgjerrighet eller usikkerhet om hvordan de best kan tilrettelegge, uten å kjenne grensen for hva de egentlig har krav på å vite. Verneombudet på arbeidsplassen kan for øvrig være en nyttig person å involvere dersom du er usikker på hvor grensen faktisk går i din konkrete sak, siden vedkommende ofte har mer erfaring med akkurat denne typen spørsmål enn en enkelt leder har.

Hva som faktisk skjer når spørsmålet kommer

De færreste arbeidstakere protesterer høylytt når sjefen spør om diagnosen, og mange svarer mer enn de egentlig trenger, rett og slett fordi det føles ubehagelig å avvise et spørsmål stilt med god intensjon. Noen velger likevel å dele diagnosen frivillig, typisk når det gjør det lettere å forklare hvorfor en bestemt tilpasning trengs, som at en kronisk tilstand krever faste pauser. Det er fullt lovlig å dele mer enn du må, men det bør være et valg du tar bevisst, ikke noe du føler deg presset til fordi spørsmålet kom brått og du ikke visste at du kunne svare med bare det du var pliktig til. Noen kolleger og ledere spør dessuten av ren omtanke, uten baktanke om kontroll, og det er fullt mulig å avvise spørsmålet vennlig uten at det ødelegger noe i relasjonen på arbeidsplassen.

Slik svarer du uten å oppgi mer enn du må

Beskriv hva du kan og ikke kan gjøre akkurat nå, konkret og saklig, i stedet for å forklare hvorfor. Si tydelig, men vennlig, at du helst holder selve diagnosen for deg selv, dersom du blir spurt direkte, uten at det trenger å bli en stor sak av det. Be om at eventuelle spørsmål om tilrettelegging tas opp i det formelle oppfølgingsløpet, med en tydelig plan, i stedet for i en tilfeldig samtale ved kaffemaskinen. Ta kontakt med tillitsvalgt eller verneombud dersom presset om å fortelle mer fortsetter, selv etter at du har vært tydelig på hvor grensen din går, og noter gjerne ned datoen og hva som ble sagt, i tilfelle det blir aktuelt å vise til senere.

Når du bør involvere noen andre om spørsmål om diagnosen din

De aller fleste slike situasjoner løses ved at du selv er tydelig på hva du velger å dele, uten at det krever verken advokat eller andre eksterne. Fortsetter presset, eller opplever du at manglende diagnoseinformasjon brukes mot deg, for eksempel ved at tilretteleggingen uteblir fordi du «ikke vil si hva som feiler deg», bør du ta det opp skriftlig med arbeidsgiver, med kopi til tillitsvalgt eller verneombud. Blir situasjonen fastlåst, ligger prisen for en advokatvurdering gjerne i sjiktet 1 500 til 3 500 kroner timen, men de fleste saker om nettopp dette temaet løses lenge før det blir aktuelt, ved at noen rett og slett sier tydelig fra om hvor grensen går. Sykmelding-vern-tjenesten kan hjelpe deg å vurdere om noe av det som skjer i sykefraværet ditt, egentlig ikke er greit, og gjennomgangen av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt forklarer hvor langt den plikten faktisk går.

Kort oppsummert

• Du har ingen plikt til å fortelle sjefen diagnose eller sykdomsnavn, verken muntlig eller gjennom sykmeldingen.
• Du plikter å opplyse om hvordan tilstanden påvirker arbeidsevnen din, og om hvilke tilpasninger som kan fungere.
• Sykmeldingen fra legen beskriver funksjonsevne og arbeidsuførhet, ikke diagnosen bak den.
• Det er lov å dele diagnosen frivillig dersom det gjør tilretteleggingen enklere, men det skal være ditt eget valg.
• Blir manglende diagnoseinformasjon brukt mot deg i tilretteleggingen, ta det opp skriftlig med kopi til tillitsvalgt eller verneombud.