Må hendelsen ha skjedd i Norge for at jeg skal få voldsoffererstatning?

Et sted må handlingen ha skjedd, og for voldsoffererstatning er stedet langt fra likegyldig. Geografien er et av vilkårene som færrest tenker på før de begynner å undersøke ordningen nærmere — helt til de oppdager at det faktisk kan avgjøre om saken deres i det hele tatt kan behandles.

Hovedregelen: Norge

Etter voldserstatningsloven er hovedregelen at den straffbare handlingen må ha skjedd i Norge for at du skal kunne få voldsoffererstatning. Det stilles i tillegg krav om at både gjerningspersonen og du som offer fysisk befant dere i Norge da handlingen fant sted. Dette er et strengere krav enn det som gjaldt under den gamle voldsoffererstatningsloven fra 2001.

For de aller fleste saker er dette vilkåret uproblematisk — de fleste hendelser som gir grunnlag for søknad om voldsoffererstatning skjer nettopp her i landet, uavhengig av om du selv eller gjerningspersonen er norsk statsborger. Det avgjørende etter loven er hvor handlingen fysisk fant sted, ikke statsborgerskap eller bosted.

Hva med utenlandske statsborgere i Norge?

Er du utenlandsk statsborger og ble utsatt for en straffbar handling mens du fysisk befant deg i Norge, er hovedregelen at hendelsen kan vurderes etter voldserstatningsloven på lik linje med andre saker, forutsatt at de øvrige vilkårene i loven er oppfylt. Det geografiske kravet handler om hvor handlingen skjedde — ikke om hvem som var involvert.

Når blir det mer komplisert?

Situasjonen blir mer sammensatt når handlingen har skjedd utenfor Norges grenser, for eksempel under et utenlandsopphold, eller når straffesaken er avgjort av en utenlandsk domstol. Dette er tema vi går grundigere inn på i neste artikkel i denne serien, siden det er en av de vanligste oppfølgingsspørsmålene til nettopp dette vilkåret.

Hvorfor er kravet strengere i dag enn før?

Den gamle loven hadde en unntaksbestemmelse som i visse tilfeller åpnet for erstatning ved handlinger begått i utlandet, dersom "særlige grunner" talte for det. Denne unntaksadgangen er innskrenket i den nye loven. Lovgiver har med dette ønsket en klarere og mer forutsigbar avgrensning av hvilke saker den norske staten skal dekke gjennom denne konkrete ordningen.

Hva bør du gjøre hvis du er usikker på hvor handlingen "egentlig" skjedde?

I noen saker kan det være noe uklart nøyaktig hvor en handling fant sted, for eksempel ved hendelser som strekker seg over tid eller involverer flere steder. I slike tilfeller er det beste rådet å legge frem det du vet for Kontoret for voldsoffererstatning og la dem foreta den konkrete vurderingen, fremfor å avgjøre spørsmålet selv på forhånd.

Hvorfor stiller loven et geografisk krav i det hele tatt?

For mange kan det virke urimelig at bosted eller statsborgerskap ikke alene er nok til å utløse rett til erstatning fra den norske staten. Bakgrunnen er at voldsoffererstatning er en offentlig ordning, finansiert av norske skattemidler, og lovgiver har måttet trekke en grense for hvilke hendelser staten skal ta et særskilt økonomisk ansvar for gjennom nettopp denne ordningen. Tilknytningen til Norge — at handlingen skjedde her, med begge parter til stede her — er valgt som det avgjørende kriteriet, fremfor for eksempel bosted eller statsborgerskap alene.

Gjelder kravet også på norske skip, fly eller i norsk farvann?

Spørsmål om hvor Norges grenser i praksis går i mer utradisjonelle tilfeller — som om bord på et norskregistrert skip eller fly, eller i norsk sjøterritorium — er noe som kan kreve en egen presisering utover det som er mulig å gi et generelt svar på i denne artikkelen. Har du vært utsatt for noe i en slik gråsone, anbefaler vi at du legger de konkrete omstendighetene frem for Kontoret for voldsoffererstatning, slik at de kan vurdere akkurat din sak opp mot regelverket.

Betyr dette at oppholdstillatelse eller folkeregistrert adresse er avgjørende?

Nei, det geografiske vilkåret handler om hvor selve handlingen fant sted og hvor partene fysisk befant seg da den skjedde — ikke om du har folkeregistrert adresse i Norge, oppholdstillatelse, eller har bodd her i mange år. En turist som blir utsatt for en alvorlig voldshandling i Norge, kan i utgangspunktet søke på lik linje med noen som er bosatt her, forutsatt at de øvrige vilkårene i loven for øvrig er oppfylt. Det er altså stedet handlingen skjedde, ikke din formelle tilknytning til landet for øvrig, som er kjernen i dette vilkåret.

Kort oppsummert

Hovedregelen er at den straffbare handlingen må ha skjedd i Norge, og at både du og gjerningspersonen fysisk befant dere i landet da den skjedde. Dette er strengere enn under den gamle loven. Skjedde noe i utlandet, betyr det ikke automatisk at du er uten muligheter — men det krever en egen vurdering, som vi går videre inn på i neste artikkel.