Må gjerdet stå på min side av grensen eller midt i grensen?

Hvor gjerdet skal stå: plassering i grenselinjen

Loven bruker ordet delelina om eiendomsgrensen. Et gjerde mellom to eiendommer skal settes i delelina. Det betyr at stolperekken følger selve grensen, slik at gjerdet ligger delvis på din grunn og delvis på naboens.

Et gjerde som følger grensen, gjør det lett for begge å se hvor eiendommene møtes. Loven regner gjerdet som en sak mellom naboene, og det er derfor ikke tenkt at den ene skal få gjerdet inn på den andres tomt.

Hvor langt inn på naboens grunn kan gjerdet stå?

Loven har to begrensninger som gjelder samtidig. Gjerdet kan ikke stå lenger inn på naboens grunn enn på din egen. Og det kan uansett ikke stå lenger inn på hans side enn 0,5 meter.

Står gjerdet i grensen, er begge kravene oppfylt uten videre. Skal det av en eller annen grunn flyttes til siden, er det altså ikke nok at du holder deg under 0,5 meter. Du kan heller ikke legge mer av gjerdet på naboens side enn på din egen.

Merk at dette bare handler om hvor langt et gjerde kan gå inn på nabogrunn. Et gjerde som står helt på din egen side av grensen, tar ikke noe av naboens grunn. Da er det de alminnelige reglene om at et gjerde ikke skal være til unødvendig eller urimelig ulempe for naboen som gjelder, sammen med eventuelle kommunale regler om gjerder.

Når gjerdet kan settes ved siden av grensen

Hovedregelen har et unntak. Er det særlig vanskelig eller dyrt å ha gjerdet i delelinja, kan det settes ved siden av. Da må den som setter det opp, gi grunneieren erstatning (loven kaller det skadebot).

Typiske grunner kan være at det går en bergknaus, en skråning, en gammel mur eller en tett rekke med store trær langs grensen. Unntaket er snevert. Det er ikke nok at det blir litt mer bryderi, for vanskeligheten eller kostnaden må være særlig stor.

Gamle steingjerder har en egen regel. Et steingjerde som lovlig sto lenger inne på nabogrunnen da loven trådte i kraft, rammes ikke av plasseringsreglene.

Avtale går foran loven

Grannegjerdelova sier selv at en avtale om gjerdeordning går foran lovens regler, med mindre noe annet er sagt særskilt. Dere kan derfor bli enige om at gjerdet skal stå helt på den ene siden, eller en meter fra grensen, eller et annet sted som passer terrenget. En slik avtale bør være skriftlig og vise hvor gjerdet skal stå, gjerne med et enkelt kartutsnitt eller målangivelser fra faste punkter.

Det finnes en grense for avtalefriheten. En gjerdeordning som er farlig for folk eller husdyr, eller som skjuler eller skader et grensemerke, kan ikke avtales bort, og loven gjelder uansett.

Gjerdet må ikke skjule grensemerkene

Et gjerde skal ikke settes slik at det gjemmer bort eller skader et delemerke. Et delemerke er et merke som viser eiendomsgrensen, for eksempel en stein med inngravert kors, en bolt i fjellet eller en grensepæl. Før du graver, bør du derfor finne merkene og se hvor de ligger. Er du i tvil om hvor grensen går, hjelper det lite å sette gjerdet først og spørre etterpå. Jordskifteretten kan avgjøre hvor grensen går, og saker om grensegang tar tid.

Hva du gjør hvis dere ikke blir enige

Står gjerdet allerede et annet sted enn loven tillater, kan naboen ta det opp og kreve det rettet. Spørsmål om gjerdehold kan bringes inn for jordskifteretten, som avgjør slike saker enten som egen sak eller i forbindelse med en jordskiftesak. Jordskifteretten skal ved sine avgjørelser så langt som mulig følge det naboene selv ønsker og skikk og bruk på stedet. Les mer om hva som er gjerdeplikt mellom naboer.

Kort oppsummert

• Hovedregelen for gjerde plassering i grenselinjen er at gjerdet skal stå i delelinja.
• Det kan ikke stå lenger inn på naboens grunn enn på din egen, og aldri mer enn 0,5 meter inn.
• Er det særlig vanskelig eller dyrt å bruke grenselinjen, kan gjerdet settes ved siden av mot erstatning til grunneieren.
• En avtale mellom naboene går foran lovens plasseringsregel.
• Gjerdet må ikke skjule eller skade et grensemerke.