Kravet om begge ektefellers underskrift

Ektepakten regulerer formuesforholdet mellom begge ektefeller, og det er et grunnleggende vilkår at begge slutter seg til avtalen ved underskrift. Dette gjelder uavhengig av om ektepakten i innhold bare gjelder den ene ektefellens eiendeler – for eksempel en ensidig særeieklausul der bare den enes verdier blir særeie. Også da må begge ektefeller undertegne, fordi avtalen som sådan er en gjensidig disposisjon om formuesordningen. Det er altså ikke tilstrekkelig at den ektefellen hvis eiendeler omfattes, signerer alene. Begge må uttrykke sin tilslutning gjennom underskrift.

Kravet om samtidighet

§ 54 krever ikke bare at begge undertegner, men at de undertegner samtidig i vitnenes nærvær. Begrunnelsen er notoritet og vern mot overilte disposisjoner: vitnene skal kunne bekrefte at begge ektefeller, på samme tidspunkt og frivillig, sluttet seg til en avtale de visste var en ektepakt. At den ene signerer i dag og den andre om en uke, oppfyller ikke kravet, selv om begge til slutt har skrevet under. En slik forskutt undertegning kan medføre at ektepakten er ugyldig (artikkel 73). Samtidighetskravet er en av de mest oversette delene av formkravet, og en hyppig kilde til ugyldighet ved egenutformede ektepakter.

Vitnenes rolle ved undertegningen

Vitnenes funksjon er knyttet til selve undertegningsakten. Loven krever:

  • To vitner, som begge ektefeller har godtatt.
  • At vitnene er til stede samtidig.
  • At vitnene vet at det er en ektepakt som inngås.
  • At vitnene undertegner ektepakten mens ektefellene er til stede.
  • At vitnene er myndige og ved full sans og samling.

Vitnene trenger ikke kjenne det nærmere innholdet i ektepakten, men de må vite at det er en ektepakt. Deres underskrift skal bekrefte at ektefellene undertegnet samtidig og i deres nærvær, og er dermed et bevis for at formkravet er oppfylt. Det er derfor viktig at vitnene faktisk overværer undertegningen og ikke bare signerer i ettertid.

Verge og stedfortreder

Dersom en ektefelle har verge og det kreves vergesamtykke, må samtykket gis i samme form, jf. § 54. Kravet om ektefellenes egen undertegning kan ikke uten videre omgås ved fullmakt på samme måte som for ordinære avtaler – ektepaktens personlige og formbundne karakter tilsier at ektefellene selv medvirker. Der det foreligger verge, suppleres ektefellens stilling av vergesamtykke i lovbestemt form; det erstatter ikke ektefellens egen tilslutning, men kommer i tillegg der loven krever det.

Konsekvensen av manglende eller mangelfull underskrift

Mangler den ene ektefellens underskrift, eller har undertegningen ikke skjedd samtidig og i vitnenes samtidige nærvær, er formkravet i § 54 ikke oppfylt. Resultatet er som hovedregel ugyldighet, slik at den tilsiktede formuesordningen ikke inntrer og lovens normalordning gjelder i stedet. Dette er en av de vanligste og mest alvorlige feilkildene ved egenutformede ektepakter, og feilen oppdages ofte først ved oppgjøret – når den ikke lenger kan rettes.

Praktisk gjennomføring

For å sikre at kravet oppfylles, bør undertegningen gjennomføres som én samlet seremoni der begge ektefeller og begge vitner er fysisk til stede samtidig. Det bør fremgå klart av dokumentet at det er en ektepakt, og dateringen bør være entydig. Advokaten bør være til stede eller gi nøyaktig veiledning om gjennomføringen, slik at samtidighetskravet ikke brytes. Etter undertegningen tinglyses ektepakten etter § 55 (artikkel 65). En enkel huskeregel er at alle fire – begge ektefeller og begge vitner – skal være i samme rom samtidig når dokumentet signeres.

Hvem bør være vitner

Loven krever at vitnene er myndige, ved full sans og samling, og godtatt av begge ektefeller. Det er ikke noe absolutt forbud mot at nærstående er vitner, men av bevishensyn bør man velge vitner som ikke har egeninteresse i avtalen, og som senere kan bekrefte at undertegningen foregikk korrekt. Advokaten og en kollega vil ofte være velegnede vitner når ektepakten undertegnes på advokatkontoret, fordi de har kompetanse til å påse at formkravene oppfylles. Det viktige er at vitnene faktisk overværer at begge ektefeller skriver under samtidig, og at de selv undertegner mens ektefellene er til stede. Vitner som signerer i ettertid, eller som ikke var til stede ved selve undertegningen, oppfyller ikke kravet, og dette er en hyppig årsak til at ektepakter blir ugyldige.

Digitale signaturer og fysisk tilstedeværelse

Et praktisk spørsmål er om ektepakt kan undertegnes digitalt eller på avstand. Formkravet i § 54 er bygd opp rundt fysisk, samtidig tilstedeværelse av ektefeller og vitner, og det er denne samtidige tilstedeværelsen ved undertegningen som er kjernen i vernet mot overilte disposisjoner. Den trygge fremgangsmåten er derfor en tradisjonell, fysisk undertegningsseremoni der alle er til stede samtidig, slik bestemmelsen forutsetter. Inntil noe annet klart følger av loven eller fast praksis, bør advokaten holde seg til den fysiske gjennomføringen og ikke ta sjanser med løsninger som kan så tvil om formkravet er oppfylt. Risikoen ved en uriktig antakelse her er at hele ektepakten blir ugyldig.

Oppsummering av signaturkravet

Kjernen er at både ektefellene og vitnene må undertegne, og at ektefellenes undertegning må skje samtidig i vitnenes samtidige nærvær. Dette er ikke en formalitet uten betydning, men et materielt vilkår som skal sikre at begge parter bevisst og frivillig sluttet seg til ektepakten på samme tidspunkt. Brudd på kravet medfører som hovedregel ugyldighet, med den følge at lovens normalordning gjelder i stedet. For advokaten er det derfor avgjørende å styre selve undertegningen, ikke bare innholdet i dokumentet.

Begrunnelsen for de strenge kravene

Det kan virke formalistisk å kreve at begge ektefeller og begge vitner skal være samlet samtidig, men kravet har en god begrunnelse. Ektepakten er en inngripende disposisjon som kan flytte betydelige verdier mellom partene og endre hva som skjer ved skilsmisse og død. Lovgiver har derfor villet sikre at avtalen inngås under betryggende former, der begge parter er klar over hva de gjør, og der nøytrale vitner kan bekrefte at undertegningen skjedde frivillig og samtidig. Vitnekravet og samtidighetskravet motvirker at den ene parten i ettertid kan hevde at vedkommende ble overrumplet, eller at signaturen ble innhentet under press eller uten forståelse. Slik henger de strenge formkravene sammen med vernet av den svakere part, som er et gjennomgående hensyn i ekteskapslovens kapittel 11.

Praktisk gjennomføring på advokatkontoret

I praksis gjennomføres undertegningen ofte på advokatkontoret, der advokaten kan kontrollere at alle vilkår er oppfylt. En typisk gjennomføring innebærer at begge ektefeller møter samtidig, at to vitner – gjerne advokaten selv og en kollega – er til stede, at det forklares at det er en ektepakt som skal inngås, og at begge ektefeller deretter undertegner mens vitnene ser på, før vitnene selv undertegner. Dokumentet dateres og stedfestes, og deretter forberedes tinglysing etter § 55. En slik kontrollert gjennomføring gir trygghet for at formkravene er oppfylt, og den gir samtidig god dokumentasjon dersom det senere skulle oppstå tvist om hvordan undertegningen foregikk. Det er nettopp denne styringen av selve undertegningsakten som er advokatens viktigste bidrag til at ektepakten blir formgyldig.