Lønner det seg med grensesak om en smal stripe?

Grensesak om en smal stripe: ingen minstestørrelse i loven

Jordskifteretten kan fastsette grenser som egen sak (§ 4-2). Bestemmelsen nevner ingen minstestørrelse. Kan du kreve saken, kan den gjelde en stripe på noen få kvadratmeter. Den som eier eiendommen, har en rett knyttet til eiendommen eller er fester, kan kreve sak (§ 1-5).

Spørsmålet er derfor ikke om du får lov, men om det lønner seg. Svaret avhenger av hva stripen betyr for deg og hva saken koster.

Hva en slik sak koster

Gebyrene er knyttet til saken, ikke til arealets verdi. Den som krever saken, betaler inngangsgebyr på fem ganger rettsgebyret, og hver part betaler to ganger rettsgebyret (§ 7-2 og § 7-4). Hos to naboer blir det til sammen ni ganger rettsgebyret før andre utgifter. I tillegg kommer grenselengdegebyr og utgifter til måling, merking og eventuelle sakkyndige, som er gjennomgått i artikkelen om kostnader i grensesak.

Retten fordeler sakskostnadene etter nytten partene har av saken (§ 7-6). Hver part dekker sin egen rettshjelp (§ 7-8), med unntak for dom i en tvist, der tvistelovens regler om sakskostnader gjelder (§ 7-9). Er tvistesummen under 250 000 kroner, begrenses erstatning for rettshjelp etter tvisteloven § 10-5 til 20 prosent av tvistesummen, men alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner.

Retten kan kreve forskudd fra den som krever saken, og betaler du ikke inngangsgebyret i tide, regnes kravet som trukket (§ 7-13 og § 7-14). Forskudd og pålagte kostnader forfaller 14 dager etter at du er gjort kjent med pålegget, hvis ikke retten setter en annen frist.

Det betyr at en seier i en liten sak ikke dekker kostnadene full ut, og at gebyrene deles etter nytte, ikke bare lastes på taperen.

Hva stripen kan være verdt

Verdien av en stripe er ikke bare kvadratmeterprisen. Den kan avgjøre om du kan bygge garasje eller tilbygg, om naboens bygg står for nær grensen, om du har adkomst til en vei eller til vannet, eller om en hekk, mur eller et grillhus står på riktig side. Slike forhold kan gjøre en liten stripe mer verdt enn arealet tilsier.

Du må også regne med verdien av å få ro. En uavklart grense kan komme opp igjen ved et salg og påvirke prisen eller føre til krav fra kjøperen.

Alternativer til sak

Før dere går til sak, finnes det billigere veier.

Avtale og grensejustering. Naboene kan avtale hvor grensen går, eller avtale at et lite areal overføres. En grense mellom matrikkelenheter kan justeres etter reglene i matrikkellova (§ 16). Jordskifteretten kan også justere grenser etter den paragrafen (§ 4-3).

Mekling. Jordskifteretten kan mekle i saken, og et rettsforlik kan avslutte den uten dom. Det er forklart i spørsmålet om mekling.

Oppmåling. Er problemet at du ikke vet hvor grensen går, kan en oppmåling avklare det uten rettssak, hvis naboen er enig. Hvordan du finner grensen, er omtalt i spørsmålet om å finne riktige tomtegrenser.

Hevd kan avgjøre stripen

I noen tilfeller er det tvist om en stripe fordi den ene har brukt den som sin egen. Etter hevdslova hevder den eiendomsrett som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng, men ikke den som vet, eller burde ha visst, at tingen tilhører en annen. I en slik sak kan hevd være svaret selv om dokumentene sier noe annet. Jordskifteretten kan avgjøre tvist om eiendomsrett når det trengs for å avgjøre grensesaken (§ 4-4).

Kort oppsummert

• Loven setter ingen nedre grense for hvor lite areal en grensesak kan gjelde.
• Gebyrene følger saken, ikke arealets verdi, og sakskostnadene deles som hovedregel etter nytte.
• Under 250 000 kroner i tvistesum er erstatning for rettshjelp begrenset til 20 prosent av tvistesummen, med et gulv på 2 500 og et tak på 50 000 kroner.
• En grensesak om en smal stripe lønner seg først og fremst når stripen har praktisk betydning, ikke bare kvadratmeterverdi.
• Avtale, grensejustering og mekling er billigere alternativer.