Må lengstlevende varsle arvingene når hun skifter delvis?
Ja. Lengstlevende kan skifte uskifteboet helt eller delvis når som helst, men bare sammen med alle arvingene. Hun kan ikke velge ut noen få og gjøre opp med dem alene. Får en arving mer enn de andre, trengs samtykke fra alle. Er en arving mindreårig, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skifte kan skje når som helst, men med alle
Uskiftet er ingen binding på livstid. Etter arveloven § 28 første ledd kan lengstlevende når som helst skifte uskifteformuen, helt eller delvis, med alle arvingene. Hun trenger ingen særskilt grunn for å ta initiativet.
Det som er fastlagt, er hvem hun må gjøre det med. Det er alle arvingene, ikke bare de hun kommer best overens med. Et delvis skifte er derfor ikke noe hun kan gjøre i det stille med ett barn.
Loven har ikke en egen regel om at hun skal sende et varsel. Men siden skiftet skal skje med alle arvingene, må alle få vite om det og få være med. Praktisk betyr det at hun må kontakte hver enkelt, forklare hva som skal skiftes, og få en avtale som alle står bak.
Hvem som regnes som arving
Arvingene er de som ville tatt arv hvis uskiftet ble avsluttet i dag. Etter § 26 er det den førstavdødes arvinger som lever når uskifteformuen skiftes. Barn som har dødd tidligere, tar ikke arv med mindre uskiftet bygger på deres samtykke.
Sitter lengstlevende i uskifte med felles barn, er det barna som er arvingene. Sitter hun i uskifte med særkullsbarn etter et samtykke, er også de med. Hun kan altså ikke se bort fra et barn som er bosatt i utlandet, som er uenig med henne, eller som hun ikke har kontakt med.
Har en arving en verge fordi han er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, er det vergen som må være med, og statsforvalteren må gi samtykke.
Delvis arveoppgjør til én arving
Et delvis skifte kan gå ut på at alle arvingene får utbetalt en del av arven mens resten blir stående i uskiftet. Det kan også være at bare én arving ønsker penger, mens de andre blir stående i uskiftet.
Det siste skaper lettest strid. Etter § 24 kan lengstlevende gi fullt eller delvis arveoppgjør til en arving bare hvis alle arvingene får en like stor del av sin arv eller har gitt samtykke. Gir hun ett barn 400 000 kr uten å gi de andre det samme, er det ikke lov uten at de andre går med på det.
Er arvingen mindreårig, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren.
Sigrid og de tre barna
Sigrid satt i uskifte etter Harald. Uskifteformuen var på 3 000 000 kr, og de tre barna Henrik, Mina og Jonas hadde rett på en tredjedel hver av Haralds halvdel.
Mina skulle kjøpe seg leilighet og ba Sigrid om arveforskudd. Sigrid ville gi henne 500 000 kr av Haralds arv med en gang. Da Sigrid ringte rundt, svarte Henrik at han ville ha samme beløp. Jonas var 19 år og bodde i utlandet. Han sa ja til at Mina fikk pengene, men ville ha sitt eget oppgjør seinere.
Fordi Sigrid skulle gi Mina mer enn de andre, var hun avhengig av at begge brødrene samtykket. Henrik og Jonas gikk med på at Mina fikk 500 000 kr mot at beløpet ble regnet med i hennes del ved det endelige skiftet. Sigrid ba dem skrive under en enkel avtale som alle tre signerte.
Hadde Henrik sagt nei, kunne Sigrid ikke gi Mina pengene alene. Hun kunne i stedet gi alle tre 500 000 kr, 1 500 000 kr til sammen, og la resten ligge i uskiftet.
Hva skjer hvis hun gjør det uten å spørre
Gir lengstlevende ett barn arveoppgjør i strid med § 24, kan de andre kreve tilsvarende oppgjør. Det gjelder også ved et senere skifte av uskifteformuen. Vil hun ikke gi dem det, kan de kreve at hele uskifteformuen skiftes. Uskiftet tar da slutt.
Mistenker arvingene at hun har gitt bort verdier i strid med reglene, kan de begjære bevissikring utenfor rettssak etter tvisteloven kapittel 28, jf. § 25. Da kan retten sikre dokumenter og opplysninger før saken kommer så langt som til søksmål.
Et delvis skifte med bare noen av arvingene er derfor lite lurt. Det gir ofte krav fra de andre, og det kan ende med at hun må dele opp alt.
Slik går du frem i praksis
Det loven krever, er enighet med alle. Det som hjelper, er å gjøre prosessen ryddig.
- Skriv ned hva som skal skiftes ut, med verdi og tidspunkt for verdsettelsen.
- Send det samme forslaget til alle arvingene samtidig.
- Gi dem tid til å svare og la hver enkelt svare skriftelig.
- Er en arving mindreårig, ta kontakt med vergen og be om samtykke fra statsforvalteren.
- La alle signere en felles avtale som viser hva hver har fått, og hvordan det skal regnes med ved sluttoppgjøret.
Slik unngår hun at noen senere hevder at de ikke visste om det, eller at oppgjøret var skjevt.
Kort oppsummert
- Lengstlevende kan skifte uskifteboet delvis når som helst, men bare med alle arvingene.
- Loven har ingen egen varselregel, men alle må få vite om det og være med.
- Får én arving mer enn de andre, trengs samtykke fra alle.
- For mindreårige arvinger kreves samtykke fra vergen og statsforvalteren.
- Varsle arvingene ved delvis skifte: gjør hun det alene, kan de andre kreve tilsvarende oppgjør eller skifte av hele boet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.