Et lite malerfirma med tre ansatte får i oppdrag å male et gammelt trehus. En av malerne, Yusuf, bruker en varmepistol for å fjerne gammel maling, og et lite uhell fører til at det tar fyr i veggen. Brannen sprer seg raskt og huset brenner nesten helt ned. Skadebeløpet blir enormt — langt mer enn det lille malerfirmaet noen gang kunne klare å bære selv, selv om Yusufs uaktsomhet i utgangspunktet klart utløser arbeidsgiveransvar. Kan firmaet be om at ansvaret lempes, fordi beløpet rett og slett er for stort til å bære?

Lempingsregelen i § 2-2

Skadeserstatningsloven har en egen bestemmelse, § 2-2, som åpner for at arbeidsgiveransvaret kan lempes — det vil si settes ned eller reduseres — dersom det fremstår som «urimelig tyngende» for arbeidsgiveren, sett i lys av skadens størrelse og andre omstendigheter i saken. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil for de mest ekstreme tilfellene, der en fullstendig erstatningsplikt ville fått urimelige konsekvenser for virksomheten.

En høy terskel som sjelden brukes

Det er viktig å være tydelig på én ting: dette er ikke en bestemmelse som brukes ofte, og terskelen for å få medhold i lemping er høy. Loven bygger fortsatt på det grunnleggende prinsippet om at arbeidsgiver skal bære risikoen for skader ansatte forårsaker i tjenesten, nettopp fordi arbeidsgiveren normalt har bedre økonomisk evne og ofte forsikring. Lempingsregelen er ment som en snever unntaksventil for de mest ekstreme og spesielle tilfellene, ikke som en generell mulighet til å slippe unna ansvar hver gang en skade blir dyr.

Hva slags momenter spiller inn i vurderingen?

Vurderingen er skjønnsmessig og helhetlig, men sentrale momenter vil typisk være:

  • Hvor stort skadebeløpet er sammenlignet med virksomhetens størrelse og økonomiske evne.
  • Om arbeidsgiveren hadde, eller burde ha hatt, ansvarsforsikring som dekker denne typen skader.
  • Hvor grov uaktsomheten faktisk var — jo mer opplagt og alvorlig feilen er, desto mindre sannsynlig er det at lemping innvilges.
  • De generelle omstendighetene rundt hendelsen for øvrig.

Forsikringsspørsmålet er ofte spesielt sentralt. Dersom det lille malerfirmaet burde ha tegnet ansvarsforsikring for nettopp denne typen risiko — noe som ofte forventes av virksomheter som driver med brannfarlig arbeid som varmluftsarbeid på gamle bygninger — kan dette tale mot lemping, fordi risikoen var noe firmaet burde ha sikret seg mot på forhånd. Har firmaet derimot ikke hatt noen rimelig mulighet til å forsikre seg mot en så ekstrem og uforutsigbar skade, kan det tale for at lemping i det minste bør vurderes.

Betyr lemping at skadelidte står uten erstatning?

Ikke nødvendigvis. Lemping handler først og fremst om forholdet mellom arbeidsgiveren og det totale erstatningsbeløpet — ikke automatisk om at den skadelidte huseieren står helt uten dekning. Har malerfirmaet ansvarsforsikring, vil forsikringsselskapet uansett kunne stå for store deler av oppgjøret, uavhengig av om det skulle bli aktuelt å lempe firmaets eget, direkte ansvar utover forsikringssummen. Lempingsspørsmålet blir derfor ofte mest praktisk relevant i de tilfellene der skaden overstiger det forsikringen dekker, eller der virksomheten helt mangler forsikring.

Hvem avgjør om ansvaret skal lempes?

Spørsmålet om lemping kommer normalt først opp dersom saken havner i retten, eller i en forhandling mellom partene der arbeidsgiveren argumenterer for at fullt ansvar vil være urimelig tyngende. Det er ikke noe arbeidsgiveren kan bestemme ensidig — det er en rettslig vurdering som i siste instans hører under domstolene, dersom partene ikke blir enige seg imellom. I praksis vil et forsikringsselskap som uansett dekker mesteparten av kravet, ofte gjøre hele spørsmålet mindre spisset, siden det da sjelden er selve virksomhetens egen økonomi som står på spill i samme grad.

Hva bør en liten virksomhet gjøre for å unngå denne situasjonen?

Det beste rådet er forebyggende: sørg for at virksomheten har tilstrekkelig ansvarsforsikring tilpasset den typen risiko arbeidet faktisk innebærer, særlig i bransjer med et visst skadepotensial, som håndverksfag med bruk av åpen ild eller varmluft. Da blir spørsmålet om lemping ofte mindre kritisk i praksis, fordi forsikringen tar den tyngste økonomiske belastningen uansett. Har man et lite firma uten slik forsikring, er det verdt å undersøke markedet for ansvarsforsikring før noe går galt, ikke etterpå.

Kort oppsummert

  • Skadeserstatningsloven § 2-2 åpner for å lempe arbeidsgiveransvaret dersom det fremstår som urimelig tyngende ut fra skadens størrelse og andre omstendigheter.
  • Terskelen er høy, og bestemmelsen brukes sjelden i praksis.
  • Om arbeidsgiveren har, eller burde ha hatt, ansvarsforsikring er ofte et sentralt moment i vurderingen.
  • Lemping av arbeidsgiverens eget ansvar fratar ikke nødvendigvis skadelidte muligheten til å få dekning gjennom forsikring.