Kausjonsansvaret er større enn økonomien min tåler — kan det lempes?

Rolf står plutselig med et krav på flere millioner

Rolf kausjonerte for et lån for mange år siden, den gangen han fortsatt var i fullt arbeid og hadde en helt annen økonomisk situasjon enn i dag, med en god fast inntekt og god selv opplevd betalingsevne. Han har siden gått av med pensjon, lever av en beskjeden inntekt, og hadde nesten glemt hele kausjonsforpliktelsen frem til banken nylig sendte et krav på et beløp langt utover det han noen gang kunne forestilt seg å måtte betale som pensjonist. Kravet tilsvarer flere ganger det han har i samlet formue og årsinntekt til sammen, og Rolf lurer på om det virkelig er mulig at han skal måtte bære hele denne byrden alene, uten noen mulighet til å få redusert ansvaret ut fra dagens situasjon.

Slik kan kausjonsansvaret lempes etter finansavtaleloven

Finansavtaleloven har en egen bestemmelse som åpner for at kausjonsansvaret til en forbruker kan lempes, helt eller delvis, dersom det ville være urimelig tyngende å holde kausjonisten fullt ut ansvarlig sett opp mot økonomien, alderen og hva vedkommende visste eller burde ha forstått da avtalen ble inngått den gangen. Retten vil typisk se hen til hvor stor kausjonistens økonomi var på avtaletidspunktet sammenlignet med i dag, om banken ga tilstrekkelig informasjon om risikoen den gangen avtalen ble signert, og om det er et markert misforhold mellom kausjonsbeløpet og det kausjonisten realistisk kan forventes å kunne betale over tid fremover.

Avtaleloven § 36 som en ytterligere sikkerhetsventil

I tillegg til den særskilte lempingsregelen i finansavtaleloven, kan avtaleloven § 36 om urimelige avtalevilkår i visse tilfeller trekkes inn som en generell sikkerhetsventil dersom hele avtaleforholdet fremstår som klart urimelig ut fra omstendighetene rundt inngåelsen. Denne bestemmelsen brukes generelt med varsomhet av domstolene, og den erstatter ikke den mer spesifikke vurderingen etter finansavtaleloven, men kan i særlig graverende tilfeller styrke argumentasjonen for at et kausjonsansvar bør reduseres eller falle bort helt. For Rolf betyr dette at det finnes to mulige rettslige innfallsvinkler dersom saken må føres videre til retten, selv om utfallet uansett avhenger av en konkret vurdering av hans egen sak og hans egen historikk med banken.

Praksis er restriktiv, men ikke håpløs

Domstolene er generelt tilbakeholdne med å sette til side avtaler som er inngått frivillig, og lemping av kausjonsansvar innvilges derfor bare når misforholdet mellom ansvaret og kausjonistens økonomi er markert, og det samtidig er holdepunkter for at banken burde ha forstått risikoen bedre enn kausjonisten selv på avtaletidspunktet. Rolf bør derfor ikke forvente at hele kravet automatisk faller bort uten videre, men en betydelig reduksjon er en reell mulighet dersom sakens fakta støtter opp om at fortsatt fullt ansvar ville være klart urimelig for en pensjonist i hans situasjon i dag. Før saken eventuelt går til retten, kan det være verdt å forhandle direkte med banken om en løsning tilpasset det Rolf faktisk har mulighet til å betale over tid, fremfor å risikere en langvarig og kostbar prosess for begge parter. En slik forhandling bør uansett ta utgangspunkt i kausjonens fulle omfang, altså hovedstol, renter og kostnader samlet, ikke bare det opprinnelige lånebeløpet isolert sett.

Slik går du videre med saken

Rolf bør sette seg ned med all dokumentasjon fra den opprinnelige avtaleinngåelsen, inkludert informasjonen banken ga ham den gangen, og sammenligne dette med sin nåværende økonomiske situasjon i detalj, gjerne med en fullstendig oversikt over inntekt, formue og faste utgifter. Fri rettshjelp kan være aktuelt dersom betalingsevnen hans ligger under de fastsatte grensene som gjelder etter den någjeldende modellen, og han bør uansett la en advokat vurdere om vilkårene for lemping er oppfylt før han eventuelt inngår noen avtale om å betale hele kravet uten videre motstand fra sin side. Det kan også være nyttig å be NAVs økonomi- og gjeldsrådgivning om en vurdering av egen betalingsevne parallelt med den juridiske avklaringen, siden en slik uavhengig gjennomgang av økonomien ofte er nyttig dokumentasjon også overfor banken og en eventuell nemndsbehandling senere i akkurat denne saken.

Rolf bør heller ikke la seg presse til å signere en ny nedbetalingsavtale før spørsmålet om lemping er avklart, siden en slik avtale i noen tilfeller kan bli tolket som en aksept av hele kravets størrelse og dermed svekke hans senere argumentasjon for at ansvaret opprinnelig burde vært satt lavere. Tar banken kontakt for å presse på for en rask løsning, kan Rolf trygt svare at han ønsker å avklare grunnlaget for kravet før han forplikter seg til noe som helst av betydning overfor banken. En bank som virkelig mener kravet er rimelig og korrekt beregnet, bør ikke ha noe problem med å gi Rolf den tiden han trenger til en slik avklaring før pengene begynner å skifte hender mellom partene.

Kort oppsummert

• Finansavtaleloven har en egen regel som kan gi hel eller delvis lemping av kausjonsansvaret dersom det ville være urimelig tyngende for deg.
• Retten ser blant annet på din økonomi og alder da avtalen ble inngått, sammenlignet med situasjonen din i dag, og hva banken opplyste den gangen.
• Avtaleloven § 36 kan i særlig graverende tilfeller supplere vurderingen videre, men erstatter ikke den mer konkrete lempingsvurderingen etter finansavtaleloven.
• Praksis er restriktiv, men et markert misforhold mellom ansvar og økonomi kan likevel gi grunnlag for en betydelig reduksjon av kravet mot deg.