Langtidssykmeldt med gjeld — hva gjør du i hvilken rekkefølge?
Vilmer har vært sykmeldt i snart et år, og gikk nylig over fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger, mens boliglånet og et forbrukslån fra noen år tilbake fortsetter å tynge en økonomi som allerede er strammere enn før. Er du sykmeldt med gjeld, kan riktig hjelp og rekkefølge hindre at situasjonen løper løpsk: sjekk først om gjeldsforsikring faktisk dekker noe av lånene, ta deretter tidlig kontakt med kreditorene for konkrete avtaler, og undersøk hvilket vern som finnes mot trekk i inntekten dersom det verste skulle skje. Fortsetter gjelden å vokse utover det Vilmer klarer å håndtere selv, bør gjeldsordning etter gjeldsordningsloven vurderes før situasjonen blir enda mer fastlåst.
Vilmer går fra sykepenger til AAP med gjelden voksende
Vilmer ble sykmeldt etter en ryggoperasjon som tok lengre tid å komme seg fra enn noen hadde forventet, og etter et år med sykepenger gikk han nylig over til arbeidsavklaringspenger, som normalt utgjør en lavere andel av den tidligere inntekten. Boliglånet står fast uansett hvor mye han faktisk har til rådighet hver måned, og et eldre forbrukslån legger seg oppå med sine egne terminbeløp. Vilmer merker at bufferen han hadde da han først ble sykmeldt, nå er tømt, og at han for første gang må velge mellom regninger i stedet for å bare betale alt sammen slik han er vant til. Han har alltid vært den som ordnet opp selv, og synes det er ubehagelig å innrømme overfor seg selv at inntektsbortfallet nå faktisk begynner å bite på en økonomi han tidligere tok for gitt.
Gjeldsforsikring er første stopp, ikke siste utvei
Det aller første Vilmer bør sjekke, er om han har tegnet gjeldsforsikring på et av lånene, siden mange slike forsikringer nettopp er laget for situasjoner som langvarig sykdom, selv om dekningen og vilkårene varierer mye fra avtale til avtale. Har han en gjeldsforsikring knyttet til boliglånet, bør han undersøke konkret hva den dekker ved sykdom og uførhet, og hvilke frister som gjelder for å melde fra om situasjonen til forsikringsselskapet. Mange lar en slik forsikring ligge urørt i årevis uten å tenke over at den finnes, og det er nettopp i en situasjon som Vilmers at den kan vise seg å være mer verdt enn premien noen gang kostet. Har Vilmer ikke selv tegnet noen slik forsikring, kan det likevel være verdt å sjekke om en kollektiv ordning gjennom en fagforening eller et gammelt arbeidsforhold dekker noe av lånene, siden slike ordninger av og til glemmes bort etter et jobbskifte.
Avtaler med kreditorene før noe går til inkasso
Uavhengig av hva en eventuell forsikring dekker, bør Vilmer ta direkte kontakt med banken og andre kreditorer så tidlig som mulig, fremfor å vente til første betaling allerede har uteblitt. En åpen samtale om at inntekten er redusert etter overgangen til arbeidsavklaringspenger, gir banken et grunnlag for å tilby avdragsfrihet eller en justert nedbetalingsplan, i stedet for å behandle saken som et vanlig mislighold uten forklaring. Det samme gjelder forbrukslånet, der en tidlig henvendelse ofte fører til et bedre resultat enn å la saken gå videre til inkasso før noe er avtalt. Vilmer bør skrive ned og dokumentere all slik kontakt, siden det kan bli relevant dersom situasjonen trekker ut. Han bør også be om skriftlig bekreftelse på det som avtales, i stedet for å basere seg på et muntlig løfte fra en saksbehandler han kanskje ikke får snakke med igjen neste gang han ringer.
Vern mot trekk, og når gjeldsordning bør vurderes
Skulle gjelden likevel havne hos namsmannen til tross for tidlig kontakt, er Vilmer ikke uten vern: reglene om livsopphold sikrer at et fastsatt minstebeløp alltid skal være igjen til å leve for etter et eventuelt trekk i inntekten, uansett hvor mye kreditorene i utgangspunktet krever. Ser Vilmer at arbeidsavklaringspengene ikke strekker til uansett hvor mye han strammer inn, og at gjelden bare vokser måned for måned uten utsikt til bedring, bør han kontakte den kommunale gjeldsrådgivningen for å få vurdert om en gjeldsordning er riktig vei videre. Rådgivningen er gratis og lovpålagt, og en tidlig samtale der koster ham ingenting annet enn tiden det tar å sette seg ned og gå gjennom regnskapet sammen med noen som kjenner regelverket godt. En slik ordning innebærer at han betaler det han faktisk kan over en fastsatt periode, og at et fastsatt beløp til livsopphold blir stående til ham selv underveis, mens resten av gjelden ettergis når planen er gjennomført, og den gir en langsiktig løsning som er vanskelig å oppnå gjennom stykkevise avtaler med hver enkelt kreditor på egen hånd.
Kort oppsummert
- Sjekk først om gjeldsforsikring dekker noe av lånene ved langvarig sykdom eller uførhet.
- Kontakt kreditorene tidlig og be om konkret avdragsfrihet fremfor å vente til betaling uteblir.
- Dokumenter all kontakt med bankene, siden det kan være relevant dersom saken trekker ut i tid.
- Reglene om livsopphold sikrer at et minstebeløp alltid blir igjen etter et eventuelt trekk i inntekten.
- Vurder gjeldsordning dersom inntekten ikke strekker til uansett, og gjelden vokser måned for måned.