Må kunden betale for tilbudet når han velger en annen?
Nei, som hovedregel må kunden ikke betale for tilbudet når han velger en annen. Å lage tilbud er normalt din egen risiko og et ledd i å skaffe oppdrag. Du kan bare kreve betaling hvis dere har avtalt det på forhånd, eller hvis det var klart for begge at arbeidet var et eget, betalt oppdrag. Det avtalen sier og det som er vanlig i bransjen, avgjør. Loven har ikke en egen regel om betaling for tilbudsarbeid.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor et tilbud ikke er en bestilling
Et tilbud er et forslag til en avtale. Det blir en avtale først når kunden sier ja. Sier han nei, eller velger en konkurrent, ble det aldri noen avtale, og da finnes det heller ikke noe vederlag å kreve. Tilbudet har kostet deg tid, men tiden brukte du for å vinne oppdraget, ikke fordi kunden ba deg utføre en tjeneste mot betaling.
Det samme gjelder befaring, prisberegning og et prisoverslag. Kunden som ber tre firmaer om pris på samme jobb, bestiller ikke tre jobber. De fleste bransjer regner kostnaden ved å tilby som en del av salgsarbeidet, og prisene deres er satt med det i tankene.
Avtaleloven har regler om når et tilbud binder den som gir det, og om hvordan et svar skal komme frem. Den sier ingenting om at et tilbud i seg selv gir rett til betaling. Reglene i avtaleloven gjelder dessuten bare så langt noe annet ikke følger av avtalen eller handelsbruk (§ 1). Det er derfor avtalen og bransjens vanlige praksis som til slutt avgjør saken.
Når du kan kreve betaling for tilbudsarbeid
Du kan ta betalt når det er avtalt. Den tryggeste måten er å skrive det inn før du begynner:
- at utarbeidelse av tilbudet koster et fast beløp eller en timepris
- om beløpet trekkes fra prisen hvis kunden bestiller hos deg
- at kunden må si ja skriftlig før du starter
Kunden må ha sagt ja til vilkåret før arbeidet ble utført. En faktura for tilbudsarbeid som kommer i etterkant, uten at betaling var nevnt, gir deg ikke et krav.
Du kan også ha et krav uten at et beløp er avtalt, når oppdraget i realiteten var noe annet enn et vanlig tilbud. Tenk på en kunde som ber om detaljerte tegninger, en prosjektering eller en prøveproduksjon, og som må forstå at slikt arbeid ikke gis bort. Da kan det ligge en avtale om betaling i det som ble sagt og skrevet, og i det som er vanlig i bransjen. Jo mer omfattende og skreddersydd arbeidet er, og jo tydeligere kunden bestilte det, desto lettere står kravet seg. Får du ikke avtale en pris, kan retten komme til at kunden skal betale det som er rimelig for arbeidet.
Magnus og oppussingen av trapperommet
Magnus Aas driver malerfirma. Et borettslag ber ham komme på befaring og gi pris på maling av fem oppganger. Han bruker en halv dag på befaring og to timer på å regne ut et tilbud på 186 000 kr. Borettslaget velger et annet firma som er 12 000 kr billigere.
Magnus sender en faktura på 6 500 kr for «befaring og tilbud». Borettslaget protesterer, og han har ikke noe å støtte seg på. Befaring og tilbud var ikke avtalt som betalt arbeid, og borettslaget har ikke bestilt noe av ham. Han kan ikke sende saken til inkasso, og en forliksklage ville ikke nådd frem.
Ett år senere gjør han det annerledes. Til en ny kunde skriver han i e-posten før befaringen: «Befaring med skriftlig tilbud koster 4 800 kr. Beløpet trekkes fra prisen om du bestiller hos oss.» Kunden svarer «greit». Velger kunden en annen maler, skylder han nå 4 800 kr, fordi det var avtalt på forhånd.
Tuva og de betalte skissene
Tuva Haugland er landskapsarkitekt. Et hotell ber om «tre forslag til uteområdet». Hun svarer at skisser faktureres med 15 000 kr per forslag og at de som ønsker det, kan gå videre med et fastprisoppdrag. Hotellet skriver «ok, send forslag». Hotellet velger deretter en annen leverandør til selve byggingen.
Her har hotellet bestilt og godtatt prisen for skissene. Hun kan kreve 45 000 kr, selv om oppdraget ikke gikk videre. Forskjellen fra Magnus er ikke at arbeidet var større. Forskjellen er at betalingen var sagt og godtatt før arbeidet startet.
Slik gjør du det i praksis
Bestem først om tilbudene dine skal være gratis. De fleste små bedrifter lar dem være det, og kjøper seg rett til gjenbruk ved å skrive det inn i tilbudet. Vil du ta betalt, bør du:
- si fra tidlig, før kunden har lagt ned tid på å beskrive oppdraget
- få et skriftlig ja, for eksempel på e-post, slik at du kan vise det senere
- skille mellom ren prissetting og arbeid som kunden kan bruke selv, som tegninger, beregninger og prøver
- ikke love «gratis» i markedsføringen og så sende regning
Et tilbud som gis fritt, kan kunden i prinsippet bruke som han vil. Han kan vise det til en konkurrent og be om bedre pris. Vil du hindre det, må du avtale det, for eksempel ved å skrive at tilbudet er fortrolig. Er tilbudet først akseptert, er du selv bundet av det du har tilbudt. Hvor lenge tilbudet binder deg, og hva som skjer når kunden aldri svarer, er forklart i bundet av tilbud aldri svart på.
Hvis kunden allerede har fått en regning han ikke vil betale
Mottar du en protest på en faktura for tilbudsarbeid, er spørsmålet hva dere avtalte, ikke hvor mye tid du brukte. Finn frem e-poster, meldinger og tilbudet selv. Står det noe om betaling der, og kunden svarte ja? Da har du et krav. Står det ingenting, bør du regne med at kravet ikke holder.
Et krav kunden bestrider med god grunn, bør ikke gå videre til inkasso. Se hva som gjelder for faktura uten gyldig avtale. Mange bedrifter velger i stedet å sende en vennlig melding om at de gjerne får oppdraget en annen gang. Et dårlig ordskifte om 5 000 kr koster ofte mer enn pengene er verdt.
Kort oppsummert
- Kunden må som hovedregel ikke betale for tilbudet når han velger en annen leverandør.
- Du kan bare kreve betaling hvis det er avtalt på forhånd, eller hvis oppdraget i realiteten var et betalt oppdrag.
- Avtal betaling for tilbudet skriftlig, og få kundens ja før du starter.
- En faktura i etterkant uten forhåndsavtale gir normalt ikke grunnlag for inkasso.
- Er tilbudet først akseptert, er du selv bundet av det du har tilbudt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.