Kroppsvisitasjon og veskesjekk ved utgangen – må jeg finne meg i det?

Sabina ble stoppet ved utgangen hver dag i to uker, ingen andre ble det

Sabina jobber på lageret til en kleskjede, der en vakt ved utgangen av og til ber ansatte åpne veska si før de går hjem, som et ledd i kjedens rutiner mot svinn. Det som fikk Sabina til å reagere, var at hun ble stoppet hver eneste dag i to uker, mens kollegene hennes på samme skift knapt ble sjekket i det hele tatt. Hun begynte å lure på om hun var mistenkt for noe konkret, uten at noen hadde sagt det rett ut, eller om det bare var tilfeldig at det traff akkurat henne så ofte.

Veskesjekk jobb kan kreve, men bare som kontrolltiltak med saklig grunn

En ordning med veskesjekk ved utgangen er, som ethvert annet kontrolltiltak, underlagt kravet i § 9-1 om saklig grunn i virksomhetens forhold og at belastningen for den enkelte ikke blir uforholdsmessig. Dokumentert svinn, altså varer som forsvinner uten forklaring, er en type problem som normalt kan begrunne en slik kontroll, forutsatt at ordningen faktisk er egnet til å avdekke problemet og ikke går lenger enn nødvendig. Arbeidsgiver skal også, jf. § 9-2, ha drøftet ordningen med tillitsvalgte og informert de ansatte om hvordan den praktiseres, før den settes i verk, ikke overlate den til den enkelte vakts egne vurderinger fra dag til dag.

Kroppsvisitasjon er noe helt annet enn å åpne en veske

Det er en vesentlig forskjell mellom å be en ansatt vise fram innholdet i en veske eller sekk, og å foreta en kroppsvisitasjon, altså at noen fysisk undersøker en person, klærne på kroppen eller lommene direkte. En kroppsvisitasjon er langt mer inngripende og krenkende, og terskelen for at et slikt tiltak kan forsvares som saklig og forholdsmessig, ligger derfor betydelig høyere enn for en enkel veskesjekk. Skal en kroppsvisitasjon i det hele tatt være aktuell, må det foreligge en helt konkret og sterk mistanke, og selv da bør den gjennomføres med respekt for den ansattes verdighet, for eksempel ved at den skjer diskré og av en person av samme kjønn dersom det er praktisk mulig.

Tilfeldig utvelgelse, ikke deg spesielt, hver gang

Skal en veskesjekk-ordning være forholdsmessig, bør utvelgelsen av hvem som sjekkes, være tilfeldig og upersonlig, for eksempel gjennom en fast, forhåndsbestemt frekvens som gjelder alle likt, fremfor at én bestemt vakt plukker ut de samme personene igjen og igjen. Blir én ansatt konsekvent sjekket langt oftere enn kollegene uten noen forklaring, svekker det både forholdsmessigheten i selve ordningen og tilliten til at kontrollen faktisk er tilfeldig, slik den er ment å være. Sabinas erfaring, med daglige sjekker mens kollegene gikk fri, pekte nettopp i denne retningen.

Sabina fikk svar, og ordningen ble endret

Sabina tok opp mønsteret med tillitsvalgt på lageret, som ba lagerlederen redegjøre for hvordan vaktene faktisk valgte ut hvem som ble sjekket. Det viste seg at den aktuelle vakten hadde en uformell, egen vane med å sjekke de samme to eller tre personene hver dag, uten at dette fulgte noen instruks fra ledelsen. Lagerlederen strammet inn rutinen slik at utvelgelsen skjedde etter et fast system, hver femte person som gikk ut, uavhengig av hvem det var. Sabina merket raskt at hun ikke lenger ble stoppet oftere enn alle andre.

Hun ba også om at rutinen ble skrevet ned og hengt opp synlig ved utgangen, ikke bare forklart muntlig til de nyansatte i en opplæringssamtale de færreste husket ordrett i etterkant. Lagerlederen var enig i at dette ville gjøre det lettere for alle å vite hva de kunne forvente, og at det samtidig ville gjøre det enklere å oppdage dersom en vakt igjen begynte å avvike fra det faste systemet uten grunn.

For Sabina handlet saken til slutt like mye om åpenhet som om selve sjekkene: hun hadde ingenting imot en rimelig kontroll, men hun ville vite at den fulgte et system alle var underlagt likt, ikke en vanes som tilfeldigvis rammet henne oftere enn andre uten at noen kunne forklare hvorfor.

Kort oppsummert

• Veskesjekk jobb-steder innfører mot svinn, er et kontrolltiltak som krever saklig grunn og forholdsmessighet, som ved andre kontrolltiltak.
• Kroppsvisitasjon er langt mer inngripende enn å åpne en veske, og krever en helt konkret og sterk mistanke for å forsvares.
• Ordningen skal drøftes med tillitsvalgte og informeres om på forhånd, ikke overlates til den enkelte vakts egne vurderinger.
• Utvelgelsen av hvem som sjekkes, bør være tilfeldig og upersonlig, ikke rettet mot de samme ansatte igjen og igjen.
• Blir du sjekket klart oftere enn kollegene uten forklaring, ta det opp med tillitsvalgt og be om en skriftlig rutine.