Hvem kan jeg kreve når skaden skjedde hos en hudpleier eller tatovør?
Skader du deg hos en hudpleier eller tatovør, retter du kravet om erstatning mot salongen eller den som gjorde jobben, ikke mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Hudpleiere og tatovører er ikke helsepersonell, så pasientskadeloven gjelder ikke. Du må vise at behandleren har vært uaktsom, at det var dette som ga deg skaden, og at du har et tap. Er behandleren ansatt, svarer salongen som arbeidsgiver.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor NPE ikke tar saker fra salonger og tatoveringsstudioer
Pasientskadeloven gjelder skader på sykehus og i kommunale helseinstitusjoner, under ambulansetransport og skader voldt av helsepersonell som gir helsehjelp. Det står i pasientskadeloven § 1. Helsepersonell betyr her yrkesgrupper med offentlig autorisasjon eller lisens, som leger, sykepleiere og tannleger. Hudpleiere, hudterapeuter, negldesignere og tatovører står ikke på den listen.
En brannskade etter laserbehandling på en skjønnhetssalong, en infeksjon etter piercing eller et arr etter en tatovering faller derfor utenfor NPE. Du får heller ikke den særlige dekningen ordningen gir, der det holder å vise svikt i behandlingen selv om ingen kan klandres.
Det finnes ett unntak. Loven omfatter også personer som opptrer på vegne av helsepersonell. Jobber hudterapeuten på en legeklinikk og gjør behandlingen etter avtale med og under ansvar av en lege, kan saken likevel høre hjemme hos NPE. Er du usikker, kan du melde saken dit og la NPE vurdere det.
Når hudpleieren eller tatovøren har vært uaktsom
Uten pasientskadeloven gjelder de vanlige erstatningsreglene. Hovedregelen er skyldansvar (også kalt culpaansvar): den som har opptrådt uaktsomt, må betale for skaden det førte til. Du må vise at behandleren ikke handlet slik en forsvarlig fagperson ville gjort, og at feilen førte til skaden du har fått.
Hva som er forsvarlig, styres blant annet av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet. Utstyr som går gjennom huden, skal være sterilt. Huden skal desinfiseres før tatovering og piercing. Tatovering og hulltaking skal bare skje i lokaler kommunen har godkjent. Den som utfører behandlingen, skal fortelle kunden om risikoen for infeksjon, blødning og allergiske reaksjoner, og spørre om forhold som gir økt smittefare.
Brudd på slike krav er et sterkt tegn på uaktsomhet. Brukte tatovøren en nål som ikke var steril, og du fikk en infeksjon i området, er det ofte enkelt å knytte skaden til feilen. Var alt gjort riktig og du likevel fikk en reaksjon, stiller du svakere. En allergi ingen kunne forutse, gir som regel ikke erstatning fra salongen.
Skyldes reaksjonen noe ved selve fargen eller produktet, kan produsenten eller importøren være ansvarlig etter produktansvarsloven. Der må produktet ha en sikkerhetsmangel, men du trenger ikke vise at noen har vært uaktsom.
Salongen svarer for de ansatte
Du trenger ikke finne ut hvem av de ansatte som gjorde feilen. Etter skadeserstatningsloven § 2-1 svarer arbeidsgiveren for skade som en arbeidstaker volder uaktsomt i jobben. Kravet retter du derfor mot salongen eller firmaet som tok betalt. Driver behandleren et enkeltpersonforetak, er det vedkommende selv som er ansvarlig.
Leier tatovøren en stol i et studio og driver for seg selv, er det tatovørens eget foretak som er motparten, ikke studioet. Se på kvitteringen eller betalingen for å finne ut hvem du hadde avtale med.
Avtalen gir også en egen vei. Ble resultatet dårlig uten at du fikk en helseskade, er det et spørsmål om mangel ved tjenesten. Da kan du kreve prisavslag eller pengene tilbake etter alminnelige kontraktsregler. Håndverkertjenesteloven gjelder ikke her, fordi den bare dekker arbeid på ting og fast eiendom, ikke behandling av mennesker.
Infeksjon etter ny tatovering
Linnea (27) tar en tatovering på underarmen i et studio i Trondheim og betaler 4 500 kroner. Fire dager senere er armen rød, hoven og varm. Legevakten finner en bakteriell infeksjon og gir antibiotika. Hun er sykmeldt i to uker, og tatoveringen gror med et synlig arr.
Linnea tar bilder hver dag og ber om kopi av legejournalen. Hun skriver ned det hun så i studioet: tatovøren tok telefonen midt i jobben og fortsatte uten å bytte hansker, og hun fikk ingen informasjon om risiko. Hun melder fra til kommunen, og tilsynet finner mangler ved rutinene for sterilisering.
Hun krever studioet for medisiner og egenandeler på 1 200 kroner, tapte vakttillegg på 2 800 kroner, laserfjerning av den ødelagte tatoveringen, som en klinikk har priset til 9 000 kroner, og tilbakebetaling av de 4 500 kronene. Til sammen 17 500 kroner. Arret er for lite til menerstatning, som krever varig og betydelig skade. Tilsynsrapporten og journalen gjør det lettere å vise både feilen og sammenhengen med infeksjonen, og studioets ansvarsforsikring betaler kravet.
Slik krever du erstatning for skade hos hudpleier eller tatovør
- Få skaden undersøkt av lege så raskt som mulig. Journalen viser hva legen fant, og når.
- Ta bilder av skaden fra første dag, og ta vare på kvitteringer, avtaler og meldinger med salongen.
- Skriv ned hva du så under behandlingen, og hvilken informasjon du fikk før den startet.
- Send et skriftlig krav til salongen med beløp og dokumentasjon. Mange virksomheter har ansvarsforsikring og kan melde saken dit.
- Får du avslag eller ikke noe svar, kan du ta saken til forliksrådet.
Du kan også melde fra til kommunen, som fører tilsyn med hygienen. Det gir ingen penger i seg selv, men en tilsynsrapport kan bli et nyttig bevis. Kravet foreldes tre år etter at du fikk eller burde fått kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig, se foreldelsesfristen ved personskade.
Kort oppsummert
- Hudpleiere og tatovører er ikke helsepersonell, så NPE behandler ikke skader fra salonger og studioer.
- Erstatning for skade hos hudpleier eller tatovør krever at behandleren var uaktsom, for eksempel ved brudd på hygienekravene.
- Kravet går mot salongen som arbeidsgiver, eller mot den som driver for seg selv.
- Skyldes skaden selve fargen eller produktet, kan produsenten være ansvarlig etter produktansvarsloven.
- Fristen er tre år fra du fikk eller burde ha fått kunnskap om skaden og hvem som var ansvarlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.