Kan jeg kreve oppreisning etter gjengjeldelse uten å bevise skyld?
Ja. Er du utsatt for gjengjeldelse etter varsling, kan du kreve oppreisning og erstatning uten å bevise at arbeidsgiver har gjort noe klanderverdig. Arbeidsmiljøloven § 2 A-5 sier at kravet gjelder «uten hensyn til arbeidsgivers eller innleiers skyld». Det du må få fram, er at du varslet og at du ble møtt med en ugunstig reaksjon på grunn av varselet. Gir opplysningene dine grunn til å tro at det har skjedd, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det ikke var gjengjeldelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Oppreisning for gjengjeldelse etter varsling uten skyld
Vanligvis er det vanskelig å få oppreisning. Etter skadeserstatningsloven § 3-5 må den som har krenket deg, ha opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Det er en høy terskel.
For varslere er terskelen fjernet. Arbeidsmiljøloven § 2 A-5 første ledd gir rett til oppreisning og erstatning ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse, uansett om arbeidsgiver eller innleier har skyld. Det kalles objektivt ansvar. Regelen kom inn i loven 1. januar 2020. Før det gjaldt det objektive ansvaret bare oppreisning, mens økonomisk tap krevde skyld.
Det betyr at arbeidsgiver ikke slipper unna ved å si at lederen som tok fra deg oppgavene, «ikke visste bedre», eller at det var en misforståelse. Er det gjengjeldelse, er ansvaret der.
Det spiller heller ingen rolle om toppledelsen visste om det. Kom gjengjeldelsen fra en mellomleder som handlet på vegne av arbeidsgiver, er det arbeidsgivers ansvar. Hvor langt ansvaret strekker seg når det er kolleger som fryser deg ut, må vurderes konkret.
Det du likevel må få fram
Objektivt ansvar betyr ikke at du slipper å bevise noe. Tre ting må være på plass.
Du må ha varslet i samsvar med §§ 2 A-1 og 2 A-2. Det vil si at du sa ifra om et kritikkverdig forhold gjennom en kanal loven godtar, for eksempel til arbeidsgiver, verneombud eller en offentlig myndighet. Vernet gjelder også hvis du har sagt at du kommer til å varsle, for eksempel ved å samle inn opplysninger.
Du må ha blitt utsatt for en ugunstig handling, praksis eller unnlatelse. Loven nevner blant annet trusler, utfrysing, advarsel, endrede oppgaver, omplassering, degradering, suspensjon og oppsigelse.
Reaksjonen må være en følge av eller en reaksjon på varselet. Her hjelper bevisbyrderegelen i § 2 A-4 fjerde ledd. Du trenger bare å legge fram opplysninger som gir grunn til å tro at det er gjengjeldelse, for eksempel at reaksjonen kom kort tid etter varselet og uten noen annen forklaring. Da må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke var gjengjeldelse.
Hvordan oppreisningen fastsettes
Oppreisning er en pengesum for krenkelsen og belastningen, ikke for et økonomisk tap. Etter § 2 A-5 andre ledd skal den settes til det som er rimelig ut fra:
- partenes forhold, for eksempel størrelsen på virksomheten og din situasjon
- gjengjeldelsens art og alvorlighetsgrad
- omstendighetene for øvrig
Loven har ingen tabell eller fast nivå. Da Diskrimineringsnemnda fikk myndighet i varslingssaker, skrev departementet at nivået må utvikles gjennom praksis i nemnda og domstolene. En kortvarig utestengelse fra et møte gir mindre enn en langvarig utfrysing som ender med sykmelding.
Erstatning for økonomisk tap
Ved siden av oppreisning kan du kreve erstatning. Den skal dekke det økonomiske tapet gjengjeldelsen har påført deg, for eksempel tapt lønn, tapte tillegg eller utgifter til behandling. Erstatningen er også objektiv. Tapet må dokumenteres, og det må ha sammenheng med gjengjeldelsen.
Er gjengjeldelsen en oppsigelse, kan du i tillegg ha krav etter reglene om usaklig oppsigelse i § 15-12. Den saken må gå til domstolene.
Mirela mistet vaktene
Mirela er kokk i 100 prosent stilling på en restaurant. I mai melder hun fra til Mattilsynet om at kjølerommet har holdt for høy temperatur i flere uker. Mattilsynet kommer på inspeksjon. To uker senere setter kjøkkensjefen henne opp på 60 prosent av vaktene, mens de andre kokkene beholder sine. Han sier at hun «ikke er til å stole på».
Mirela tjener 42 000 kroner i måneden i full stilling. Med 60 prosent taper hun 16 800 kroner i måneden. Etter tre måneder har hun tapt 50 400 kroner.
Hun krever erstatning for de 50 400 kronene og oppreisning for krenkelsen. Hun trenger ikke vise at kjøkkensjefen handlet forsettlig. Det er nok å vise at vaktene ble kuttet rett etter varselet og begrunnet med tillit. Arbeidsgiver må da sannsynliggjøre at kuttet hadde en annen grunn, for eksempel dokumentert nedgang i omsetningen som rammet alle likt. Klarer ikke arbeidsgiver det, har Mirela krav på både erstatning og oppreisning.
Hvor du krever, og fristen
Send først kravet skriftlig til arbeidsgiver. Løser det seg ikke, kan du bringe saken inn for Diskrimineringsnemnda, som kan tilkjenne oppreisning, eller for domstolene. Gjelder saken oppsigelse eller avskjed, må den til domstolene.
Kravet foreldes etter tre år, etter foreldelsesloven § 9. Fristen løper fra du fikk eller burde fått kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig. Les mer om vernet mot gjengjeldelse.
Kort oppsummert
- Du kan kreve oppreisning etter gjengjeldelse ved varsling uten å bevise skyld hos arbeidsgiver eller innleier.
- Du må vise at du varslet, at du fikk en ugunstig reaksjon, og at det er grunn til å tro at reaksjonen skyldtes varselet.
- Oppreisningen settes skjønnsmessig ut fra gjengjeldelsens art, alvor og partenes forhold.
- Kravet foreldes etter tre år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.