Hva kan jeg kreve når noen bruker forretningshemmelighetene våre?

Hva som må være på plass før du kan stille krav

Loven beskytter bare opplysninger som tilfredsstiller tre vilkår. De må være hemmelige, slik at de ikke som helhet eller slik de er satt sammen er allment kjent eller lett tilgjengelige. De må ha kommersiell verdi fordi de er hemmelige. Og du som innehaver må ha truffet rimelige tiltak for å holde dem hemmelige (forretningshemmelighetsloven § 2). Oppskrifter, kalkyler, kundelister, kildekode og produksjonsmetoder kan høre hjemme her.

Det siste vilkåret får ofte for lite oppmerksomhet. Har du aldri bedt noen om taushet, lagt filene åpent på en delt mappe og latt leverandører få alt, kan retten mene at du ikke har gjort nok. Rimelige tiltak er for eksempel en taushetserklæring, begrenset tilgang til sensitive filer og merking av dokumenter som fortrolige. Alminnelige erfaringer og ferdigheter en arbeidstaker har lært i jobben, er uansett ikke en forretningshemmelighet.

Et inngrep kan skje på flere måter. Noen skaffer seg hemmeligheten ved å kopiere dokumenter eller ved annen adferd i strid med god forretningsskikk. Noen bruker eller gir videre en hemmelighet de har fått i tillit, for eksempel som ansatt eller samarbeidspartner. Og noen bruker en hemmelighet de visste eller burde ha visst var tatt på ulovlig vis av en annen (§ 3). Loven rammer også den som lager, selger, fører inn eller lagrer varer som i vesentlig grad drar fordel av en urettmessig tilegnet hemmelighet (§ 4).

Krav ved misbruk av forretningshemmeligheter: forbud og tiltak

Det første kravet er forbud. Retten kan forby den som har gjort inngrep, eller medvirket til det, å gjenta handlingen. Har noen gjort vesentlige forberedelser til et inngrep, eller opptrer slik at det er grunn til å frykte at de vil gjøre det, kan også det forbys. Forbudet kan være tidsbegrenset (§ 5).

Det andre er korrigerende og forebyggende tiltak. Retten kan pålegge at dokumenter eller gjenstander som inneholder hemmeligheten, ødelegges eller leveres til deg. For varer som utgjør inngrep, kan den pålegge tilbakekall fra handelen, endring slik at de inngripende egenskapene fjernes, at varene fjernes for godt fra handelen, ødelegges eller leveres til deg (§ 6). Tiltakene skal være forholdsmessige. Retten ser på hvor alvorlig inngrepet er, hvilke virkninger tiltaket får og hva det betyr for tredjepersoner. Som hovedregel skjer tiltakene for inngriperens regning, og du trenger ikke betale noe for at de gjennomføres.

Verken forbud eller tiltak er avhengig av at den andre var uaktsom. Det holder at inngrepet er gjort.

Vederlag og erstatning

Pengekravet har strengere vilkår. Inngriperen må ha handlet forsettlig eller uaktsomt. Da skal du få det av tre grunnlag som er gunstigst for deg (§ 8):

• vederlag som tilsvarer en rimelig lisensavgift for bruken, pluss erstatning for skade som ikke ville oppstått ved lisensiering
• erstatning for skaden inngrepet har påført deg
• vederlag som tilsvarer vinningen inngriperen har oppnådd

Retten beregner alternativene og legger det som er gunstigst for deg, til grunn. Det betyr at du bør samle dokumentasjon for både tapet ditt og for hva den andre har tjent. Den som har medvirket til inngrepet, svarer på samme måte.

Når retten lar bruken fortsette mot vederlag

Noen ganger vil et forbud ramme en bruker som ikke hadde noen grunn til å tro at noe var galt. Retten kan da gi tillatelse til fortsatt bruk mot rimelig vederlag, i stedet for forbud og tiltak (§ 7). Det forutsetter at inngriperen var i aktsom god tro da hemmeligheten ble tilegnet, at et forbud ville gi uforholdsmessig skade, og at vederlag fremstår som en rimelig løsning. Vederlaget kan ikke overstige lisensavgiften du med rimelighet kunne krevd i perioden bruken kunne vært forbudt.

Fristen på tre år, rask stans og straff

Du må ha tatt rettslige skritt senest tre år etter at du fikk eller burde ha skaffet deg nødvendig kunnskap om inngrepet og om hvem inngriperen er, for at retten skal kunne idømme forbud eller pålegge tiltak (§ 5 og § 6). Reglene om avbrudd av frister i foreldelsesloven gjelder tilsvarende. Treårsfristen gjelder forbud og tiltak.

Er det hastverk, for eksempel fordi et konkurrerende produkt er i ferd med å lanseres, kan en midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 34 være aktuell. Den gir en rask avgjørelse om stans mens hovedsaken pågår, men du må gjøre det sannsynlig at kravet består og at det er behov for rask sikring.

Inngrep i en forretningshemmelighet er også straffbart. Straffen er bøter eller fengsel inntil ett år (§ 9). Er inngrepet grovt, er strafferammen fengsel inntil tre år (§ 10). Var inngriperen i aktsom god tro ved tilegnelsen, kan han bare straffes for grove inngrep. Retten kan også bestemme at informasjon om dommen skal formidles for inngriperens regning (§ 11).

Kort oppsummert

• Ved krav om misbruk av forretningshemmeligheter kan du kreve forbud, tilbakelevering eller ødeleggelse av materiale og varer, og vederlag eller erstatning.
• Forbud og tiltak krever ikke skyld, mens vederlag og erstatning krever forsett eller uaktsomhet.
• Retten legger det gunstigste av tre beregningsgrunnlag til grunn for pengekravet.
• Er den andre i aktsom god tro, kan retten la bruken fortsette mot rimelig vederlag.
• Rettslige skritt må tas innen tre år etter at du fikk kunnskap om inngrepet og inngriperen, og grove inngrep kan straffes med fengsel inntil tre år.