Har jeg krav når en matvare gjorde meg syk?
Mat er et produkt etter produktansvarsloven, og produsenten har ansvar uten skyld når en matvare som ikke var så trygg som du kunne vente, har gjort deg syk. Det gjelder for eksempel bakterier, fremmedlegemer og allergener som ikke står på pakken. Du kan få erstatning for utgifter og tapt inntekt, og for varig skade. Det vanskeligste er ofte å vise at det var akkurat denne matvaren som gjorde deg syk.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når en matvare gjør deg syk, er det et produktansvar
Etter produktansvarsloven § 1-2 omfatter ordet produkt «alle slags varer og løsøre hva enten det er naturprodukt eller industriprodukt». Kyllingfileter, skalldyr, ferdigretter, sjokolade og drikke er derfor produkter. Den som har produsert maten, har ansvar uten skyld når den ikke byr den sikkerheten forbrukerne med rimelighet kan vente (§ 2-1).
Mat som gjør folk syke, er sjelden så trygg som man kan forvente. Typiske eksempler er:
- bakterier som salmonella eller listeria i en ferdig vare
- glass, metall eller plast i maten
- et allergen, som nøtter eller melk, som ikke står i innholdsfortegnelsen
Det siste er et eksempel på at merkingen er en del av produktet. En sjokolade med nøtter er ikke farlig for de fleste. Står det ikke på pakken at den inneholder nøtter, er den farlig for den som er allergisk, og den har en sikkerhetsmangel.
Skal varen varmebehandles før den spises, er det annerledes. Rå kjøttdeig med bakterier som drepes ved vanlig steking, har ikke nødvendigvis en sikkerhetsmangel. Har du spist den rå mot det som står på pakken, er det heller ikke påregnelig bruk.
Hvem du kan kreve når maten gjorde deg syk
Ansvaret ligger på den som produserte matvaren, på den som har satt sitt merke på den, og på importøren hvis maten er laget i utlandet (§ 1-3). Mange kjeder selger mat under eget merke. Da er kjeden ansvarlig som produsent.
For fisk, vilt, bær og sopp som selges uten å være bearbeidet, har loven en egen regel. Forhandleren kan bli ansvarlig hvis leverandøren ikke regnes som produsent (§ 1-3 bokstav d).
En restaurant tilbereder mat som ledd i virksomheten sin. Den kan derfor regnes som produsent av måltidet. Har kokken i tillegg vært uaktsom, for eksempel ved å holde maten for varm for lenge, kan restauranten være ansvarlig også etter de vanlige reglene om skyld.
Hva du får erstatning for
Mange matforgiftninger går over på noen dager. Da er tapet ofte lite: noen utgifter til lege og medisiner, og eventuelt tapt inntekt utover sykepengene.
Sykepenger og andre ytelser du får fordi du er syk, trekkes fra i erstatningen for tapt inntekt etter skadeserstatningsloven § 3-1. Har du fått full lønn under sykdommen, har du derfor ofte ikke noe inntektstap å kreve. Selvstendig næringsdrivende og folk med varierende inntekt taper oftere penger.
Får du varige plager, kan du ha krav på mer. Erstatningen fastsettes etter de vanlige reglene i skadeserstatningsloven (§ 2-5). Er skaden varig og betydelig, kan du få menerstatning. Oppreisning for smerte og ubehag krever derimot forsett eller grov uaktsomhet hos den som er ansvarlig. Les mer om forskjellen i Hva er forskjellen på erstatning og oppreisning?.
Bevisene: hvilken matvare gjorde deg syk?
Her stopper mange krav. Du må sannsynliggjøre at det var akkurat denne varen som gjorde deg syk. Det som ofte avgjør, er:
- at legen har tatt en prøve som viser hvilken bakterie det var
- at det samme er funnet i varen eller i samme parti
- at flere som spiste det samme, ble syke
- at Mattilsynet eller produsenten har trukket tilbake samme vare
Ta vare på resten av maten og emballasjen, gjerne i fryseren. Noter hva du spiste de siste dagene. Gå til lege, og be om at det blir tatt prøve. Meld fra til Mattilsynet. Mattilsynet kan undersøke varen og produsenten, og funnene kan senere brukes som bevis. Ble du syk etter et restaurantbesøk, skriv ned hva du spiste, når du spiste det, og hvem du var sammen med.
kyllingpålegget i sommerferien
Sindre og Marte kjøper en pakke kyllingpålegg på hytta. Begge blir syke to dager senere. Sindre er ansatt og får sykepenger fra første dag. Marte driver eget firma og taper 9 000 kroner i inntekt for en uke uten oppdrag. Hun har også 600 kroner i utgifter til lege og medisiner. Avføringsprøver viser salmonella. En uke senere trekker produsenten tilbake samme parti etter funn av salmonella.
Marte krever 9 600 kroner av produsenten. Tilbaketrekkingen og prøvesvaret gjør det lett å vise at det var pålegget. Sindre har ikke noe tap utover det sykepengene dekker og kan ikke kreve noe. Hadde en av dem fått varige ledd- eller tarmplager, ville kravet blitt større.
Frister
Kravet foreldes tre år etter at du fikk eller burde ha skaffet deg kunnskap om skaden, mangelen og hvem produsenten er (§ 2-7). Mat spises som regel raskt etter at den er produsert, så tiårsfristen fra varen kom på markedet er sjelden et problem. Se også Hva er foreldelsesfristen ved personskade?.
Kort oppsummert
- Har en matvare gjort deg syk, kan du ha krav på erstatning fra produsenten etter produktansvarsloven.
- Bakterier, fremmedlegemer og allergener som ikke står på pakken, gir typisk en sikkerhetsmangel.
- Kjeder som selger mat under eget merke, og importører, regnes som produsent.
- Du må vise hvilken vare som gjorde deg syk, så ta vare på rester, pakning og prøvesvar.
- Kravet foreldes tre år etter at du vet nok om skaden og hvem som er ansvarlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.