Kjetil Moen hadde bestemt seg for at han ville gå videre med saken sin etter avslaget fra Pasientskadenemnda, men noe stoppet ham: frykten for hva det egentlig ville koste å saksøke staten. Han hadde hørt skrekkhistorier om sivile søksmål der taperen måtte dekke motpartens saksomkostninger, og bildet han hadde i hodet var av en økonomisk risiko han rett og slett ikke kunne ta. Det viste seg at bildet var mer nyansert enn han fryktet — men også at det ikke finnes noe enkelt, ett-for-alle svar på hva et slikt søksmål vil koste.

Hovedregelen i sivile saker: taperen betaler

I norske sivile rettssaker er hovedregelen at den tapende parten må dekke motpartens saksomkostninger, i tillegg til sine egne. Dette er en regel som gjelder generelt i tvisteloven, og den er grunnen til at mange kvier seg for å gå til søksmål i utgangspunktet — risikoen for å sitte igjen med en dobbel regning ved tap kan virke avskrekkende, særlig når man allerede har vært gjennom en lang og krevende prosess med sykdom eller skade.

Hva er annerledes i pasientskadesaker?

Det finnes visse særregler og en etablert praksis knyttet til kostnadsdekning i nettopp pasientskadesaker som gjør at risikobildet ofte er noe mindre skremmende enn i et helt ordinært sivilt søksmål mellom to private parter. Blant annet er det ikke uvanlig at staten i praksis er noe mer tilbakeholden med å kreve full dekning av saksomkostninger fra en enkeltperson som taper en pasientskadesak, sammenlignet med hva som ville vært utgangspunktet i en vanlig kommersiell tvist. Det finnes også ordninger og praksis knyttet til fri rettshjelp og rettshjelpsforsikring som i noen tilfeller kan komme til anvendelse og dempe den økonomiske risikoen ytterligere.

Det er likevel viktig å være ærlig: dette varierer fra sak til sak, og det finnes ingen generell garanti for at du slipper unna kostnadsansvar dersom du taper. Nøyaktig hvordan kostnadsbildet vil se ut i din konkrete sak, avhenger av en rekke faktorer — blant annet hvilken domstol saken går for, sakens kompleksitet, om du har rettshjelpsforsikring gjennom en hjemforsikring, og om du eventuelt fyller vilkårene for fri rettshjelp.

Hva bør du sjekke før du bestemmer deg?

Før du tar den endelige beslutningen om å gå til søksmål, bør du konkret avklare følgende med en advokat:

Har du rettshjelpsforsikring? De aller fleste innbo- og husforsikringer i Norge inkluderer en rettshjelpsdekning som kan dekke en betydelig del av dine egne advokatutgifter i en tvist, ofte opp til et visst beløp og med en egenandel. Dette er verdt å sjekke med forsikringsselskapet ditt før du går videre.

Fyller du vilkårene for fri rettshjelp? Fri rettshjelp er en offentlig ordning som under visse inntekts- og formuesgrenser kan dekke advokatutgifter helt eller delvis. Ikke alle pasientskadesaker faller inn under ordningens saksområder automatisk, så dette bør avklares konkret.

Hva er den realistiske kostnadsrammen for akkurat din sak? En advokat med erfaring fra pasientskadesaker bør kunne gi deg et rimelig anslag over hva en rettsprosess vil koste, både om du vinner og om du taper, samt hvilke støtteordninger som kan være aktuelle i din situasjon.

Er kostnaden en grunn til å la være?

For noen vil den økonomiske risikoen, selv med de nevnte lettelsene, oppleves som for stor til at et søksmål er forsvarlig. For andre vil kombinasjonen av rettshjelpsforsikring, eventuell fri rettshjelp og en solid vurdering av sakens sjanser gjøre risikoen akseptabel. Dette er en personlig og økonomisk avveining som ingen andre enn du selv, gjerne i samråd med advokat, kan gjøre på dine vegne.

Denne artikkelen, som resten av innholdet på rettsregel.no, gir generell juridisk informasjon og er ikke en erstatning for individuell rådgivning tilpasset din konkrete sak.

Finnes det andre løsninger enn full rettssak?

I noen tilfeller kan det være aktuelt å avklare med motparten om det finnes rom for minnelig løsning før saken går hele veien til hovedforhandling, noe som kan redusere både tidsbruk og kostnader betydelig. En advokat med erfaring fra denne typen saker vil normalt vurdere også denne muligheten som en del av den innledende rådgivningen.

Ikke la frykt for kostnader stoppe deg fra å undersøke saken

Det viktigste rådet vi kan gi er dette: ikke avgjør spørsmålet om søksmål utelukkende basert på antakelser eller skrekkhistorier du har hørt om saksomkostninger. Kostnadsbildet i pasientskadesaker er ofte mer nyansert, og til dels gunstigere for den private parten, enn i vanlige sivile tvister. En kort, innledende samtale med en advokat — som ofte kan gis uforpliktende eller til lav kostnad nettopp for å avklare om saken er verdt å forfølge — kan gi deg et langt mer presist bilde av den faktiske risikoen enn magefølelsen alene.

Kjetil Moen tok til slutt kontakt med en advokat for en innledende vurdering. Der fikk han avklart at han hadde rettshjelpsforsikring som ville dekke en betydelig del av kostnadene, og at advokaten mente saken hans hadde et rimelig grunnlag. Med et klarere bilde av den økonomiske risikoen følte han seg langt bedre rustet til å ta den endelige beslutningen om å gå videre.