Konsesjonssøknaden: dette vektlegger kommunen

Slik går kommunens vurdering av konsesjonssøknaden til

Du sender søknaden til kommunen der eiendommen ligger (§ 12). Når eiendommen skal brukes til landbruk, skal kommunen legge særlig vekt på de hensynene som står i konsesjonsloven § 9. Ordet «særlig» viser at disse hensynene skal tillegges vekt, og lovens formål i § 1 er også med i bildet: vern om landbrukets produksjonsarealer, bosettingen, behovet for utbyggingsgrunn og miljøet.

Loven gir ingen poengskala og oppgir ikke hvor mye hvert hensyn veier. Kommunen gjør en samlet vurdering av saken din. Det du kan gjøre, er å gi kommunen et grunnlag for hvert av hensynene.

Søknaden skal være på skjema fastsatt av departementet. Den skal opplyse om deg som erverver, om eiendommen og om formålet med ervervet og alle vilkårene for det. Kopi av skjøte, kontrakt og takst legges ved hvis slike dokumenter finnes, og du må gjøre rede for forhold som kan ha betydning for konsesjonsspørsmålet. Eieren og brukeren må finne seg i at kommunen holder befaring, oppmåling, kartlegging og bonitering av eiendommen og bebyggelsen (§ 12). Fristen for å sende søknaden er fire uker (§ 13).

De fire hensynene i § 9

Bosettingen i området. Kommunen ser på om ervervet ivaretar bosettingen i området. Det er naturlig at en plan om å flytte dit og bo der teller i din favør.

Driftsmessig god løsning. Kommunen spør om ervervet gir en fornuftig enhet å drive. Det kan for eksempel handle om at jorda og driftsbygningene hører sammen, eller om kjøpet splitter opp en gard som fungerer.

Skikkethet. Kommunen vurderer om du er skikket til å drive eiendommen. Utdanning, praksis fra landbruk og en konkret driftsplan kan vise at du er det. Loven har ikke krav om bestemt utdanning.

Ressursforvaltning og kulturlandskap. Kommunen ser på om jorda, skogen og bygningene blir tatt vare på og holdt i hevd, slik at kulturlandskapet ikke gror igjen.

Prisen skal være samfunnsmessig forsvarlig

Etter § 9 a skal kommunen legge særlig vekt på om den avtalte prisen gir en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder det bare hvis det er mer enn 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Et lite småbruk under de grensene får altså ikke priskontroll.

Er eiendommen omfattet av priskontroll, kan eieren kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Det kan spare kjøper og selger for en ubehagelig overraskelse. Får du avslag helt eller delvis fordi prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene (§ 15 a). Kjøpet kan dermed ikke gjennomføres på de vilkårene.

Sameie, selskap og vilkår

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis hvis ervervet fører til at det oppstår sameie i eiendommen eller antall sameiere øker (§ 9 andre ledd). Skal to venner kjøpe en gard sammen, er det altså en klar hindring. Selskaper med begrenset ansvar og stiftelser kan få konsesjon, og da skal kommunen blant annet se på om eierformen gir fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.

Konsesjon kan gis på vilkår som er påkrevd av hensyn til lovens formål (§ 11). Kommunen skal ta stilling til om det er påkrevd med vilkår om boplikt (§ 11 andre ledd). Vilkårene kan lempes etter søknad.

Når slekt søker for å slippe boplikt

Søker du som nær slekt eller odelsberettiget fordi du ikke vil oppfylle boplikten, gjelder en annen vurdering. Kravet om skikkethet og priskontrollen gjelder ikke da (§ 9 fjerde ledd). I stedet legger kommunen vekt på hensynene i § 9 første ledd nr. 1, 2 og 4, og i tillegg på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Din tilknytning til eiendommen og livssituasjonen din kan telle som et korrigerende moment. Hvordan boplikten fungerer, forklares i hva boplikt er.

Vedtak og klage

Kommunen treffer vedtaket. Er du uenig, kan du klage til statsforvalteren (§ 2). Se klage på avslag om konsesjon for hvordan det går til. Husk at et erverv som krever konsesjon, ikke kan tinglyses før konsesjon er gitt.

Kort oppsummert

• Kommunens vurdering av konsesjonssøknaden for landbrukseiendom legger særlig vekt på bosetting, driftsmessig god løsning, skikkethet og ressursforvaltning med kulturlandskap.
• Prisen skal være samfunnsmessig forsvarlig, men for bebygd eiendom gjelder det bare over 35 dekar dyrket jord eller 500 dekar skog.
• Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis når ervervet skaper sameie eller øker antall sameiere.
• Konsesjonen kan gis på vilkår, og vilkårene kan lempes etter søknad.
• Søker du som slekt for å slippe boplikt, gjelder andre momenter: eiendommens størrelse, avkastning og husforhold.