Hva skjer hvis en kollega skader meg med vilje på jobb?

Thomas og Vegard jobber begge på et lager og krangler seg imellom om hvem som skal ta seg av en spesielt tung og upraktisk pall med varer. Krangelen eskalerer, og Vegard dytter Thomas hardt, som faller og brekker håndleddet mot en reol. Dette var ingen ulykke — Vegard gjorde det med vilje, i sinne. Har Thomas da fortsatt et erstatningskrav mot arbeidsgiveren, eller må han rette kravet direkte mot Vegard selv?

Forsettlige handlinger er også omfattet av loven

Mange tror at arbeidsgiveransvaret bare gjelder uhell og uaktsomme feil, men det stemmer ikke. Skadeserstatningsloven § 2-1 omfatter uttrykkelig skade som en arbeidstaker forårsaker enten forsettlig eller uaktsomt. Det betyr at også bevisste, villede handlinger i prinsippet kan utløse arbeidsgiveransvar — forutsatt at handlingen fortsatt oppfyller det andre hovedvilkåret: at den skjedde i anledning av tjenesten.

Hvorfor er akkurat dette vilkåret så viktig her?

Fordi det er nettopp her de vanskelige grensetilfellene oppstår ved forsettlige handlinger. En arbeidsuenighet som eskalerer — som i Thomas og Vegards tilfelle, hvor konflikten springer ut av selve arbeidsfordelingen på lageret — har en klar og direkte tilknytning til arbeidet. Det var jobben deres, og en uenighet om hvordan den skulle utføres, som utløste episoden. Dette taler for at hendelsen kan regnes som å ha skjedd i anledning av tjenesten, selv om selve dyttet var en fullt ut villet handling fra Vegards side.

Situasjonen kan stille seg annerledes dersom volden i stedet skyldes et rent privat forhold som tilfeldigvis kommer til overflaten på arbeidsplassen — for eksempel en gammel personlig konflikt om noe som ikke har noe med jobben å gjøre i det hele tatt. Da er koblingen til selve tjenesten svakere, og det blir mer usikkert om arbeidsgiveren kan holdes ansvarlig. Denne typen saker er ofte krevende å vurdere, og utfallet avhenger av en konkret helhetsvurdering av hva konflikten egentlig handlet om, og hvor den oppsto.

Hva med selve straffesaken?

Det er verdt å holde to spor fra hverandre. At Vegard dyttet Thomas med vilje, kan også være en straffbar handling — for eksempel kroppskrenkelse etter straffeloven — som kan anmeldes og forfølges av politiet, helt uavhengig av erstatningsspørsmålet. Erstatningskravet Thomas eventuelt har mot arbeidsgiveren, avgjøres derimot etter skadeserstatningslovens regler og er ikke avhengig av at Vegard faktisk blir dømt eller straffet i en egen straffesak. De to sporene kan gå parallelt, og et resultat i det ene påvirker ikke automatisk det andre.

Kan Thomas også kreve noe direkte fra Vegard?

I prinsippet kan Thomas rette et erstatningskrav direkte mot Vegard som privatperson også, siden Vegard fortsatt har sitt eget ansvar for den villede handlingen. I praksis er det likevel ofte mer hensiktsmessig å forholde seg til arbeidsgiveren, som normalt har bedre økonomisk evne og forsikring til å dekke kravet, dersom vilkårene for arbeidsgiveransvar er oppfylt.

Hva med voldsoffererstatning?

Ved siden av det ordinære erstatningssporet mot arbeidsgiveren, kan en villet voldshandling på jobb i visse tilfeller også gi grunnlag for voldsoffererstatning fra staten, som er en helt egen ordning med egne vilkår, uavhengig av om det finnes en ansvarlig arbeidsgiver å rette krav mot. Dette er et eget rettsområde med sine egne regler om hva slags vold som omfattes og hvordan man søker, og vi går grundig gjennom denne ordningen i egne artikler.

Hva bør du gjøre hvis dette skjer deg?

Sørg for å dokumentere hendelsen så godt som mulig — skriv ned hva som skjedde, tidspunkt og eventuelle vitner, og oppsøk lege dersom du er skadet, både for behandling og for å få skaden dokumentert. Meld fra til arbeidsgiveren din skriftlig, slik at hendelsen registreres formelt, og vurder om forholdet også bør anmeldes til politiet. Er du usikker på om du har et erstatningskrav mot arbeidsgiveren i din konkrete sak, kan det være lurt å søke råd hos fagforeningen din eller en advokat, siden vurderingen av om en villet handling skjedde «i anledning av tjenesten», ofte krever en grundig og konkret gjennomgang av hva som faktisk utløste episoden.

Kort oppsummert

• Arbeidsgiveransvaret gjelder også forsettlige, villede handlinger — ikke bare uaktsomme uhell.
• Avgjørende er fortsatt om handlingen skjedde i anledning av tjenesten, for eksempel fordi den sprang ut av en arbeidsrelatert uenighet.
• Rent private konflikter som tilfeldigvis utspiller seg på jobb, kan falle utenfor — grensen er ikke alltid opplagt.
• Straffesak mot skadevolderen og erstatningskrav mot arbeidsgiveren er to separate spor som kan gå parallelt.