På denne siden
På denne siden
Bil og kjøretøy

Kan jeg klage på at jeg strøk på oppkjøringen?

4 min lesetid|forvaltningsloven
Kort svarJA

Ja, du kan klage når du strøk på oppkjøringen, men det er smalere enn mange tror. Resultatet er et vedtak fra Statens vegvesen, og forskriften åpner for klage på førerprøven. Sensors skjønnsmessige vurdering av kjøringen kan du likevel ikke klage på. En klage har derfor mest å si hvis prøven ikke ble gjennomført etter reglene, eller hvis sensor tok feil av hva som faktisk skjedde.

Bygger på§ 32§ 2forvaltningsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Kan du klage når du strøk på oppkjøringen? Resultatet er et vedtak

Når sensor sier at du ikke bestod, treffer Statens vegvesen en avgjørelse om dine rettigheter: du får ikke førerkort. Slike avgjørelser er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, altså vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en bestemt person. Trafikkopplæringsforskriften sier uttrykkelig at forvaltningsloven gjelder for vedtak etter forskriften, og at det er adgang til å klage på førerprøven. I hva er et enkeltvedtak kan du lese mer om hva som regnes som vedtak.

Du skal få beskjed om resultatet med en gang prøven er over. Har du strøket på den praktiske prøven, skal du få en skriftlig begrunnelse for vedtaket. Den begrunnelsen er utgangspunktet for en eventuell klage, fordi den viser hva sensor la vekt på.

Hva som ikke kan påklages: sensors skjønn

Unntaket i forskriften er sensors skjønnsmessige vurdering av den praktiske prøven. Den kan ikke påklages. Forskriften viser til en bestemmelse i forvaltningslovforskriften (§ 32) som gjelder slike vurderinger.

Det er forklaringen på at en klage sjelden fører frem. Sensor skal vurdere prøven som en helhet og avgjøre om du i tilstrekkelig grad har nådd målene for opplæringen i klassen. Om du observerte godt nok, holdt riktig avstand eller tilpasset farten til forholdene, er skjønn. Ingen annen kan i etterkant si hvordan det faktisk så ut fra passasjersetet.

Prøven kan også avbrytes og vurderes som ikke bestått hvis sensor eller andre trafikanter må gripe inn for å unngå skade eller fare, eller hvis du kjører i strid med lyssignal, skilt eller oppmerking som beskriver en absolutt handling. Hvorvidt dette faktisk skjedde, er et spørsmål om fakta og ikke bare skjønn. Men sensor satt ved siden av deg, og du har sjelden noe som viser noe annet.

Når en klage kan ha noe for seg

En klage er mest aktuell når selve prøven eller saksbehandlingen er det som er feil. Eksempler:

  • Du fikk ikke skriftlig begrunnelse etter en praktisk prøve som ikke var bestått.
  • Prøven ble avbrutt, men ingen av grunnene i forskriften for å avbryte var til stede.
  • Sensor har lagt feil faktum til grunn, for eksempel registrert et brudd på et lyssignal som du kan vise at du ikke begikk.
  • Språket var et hinder, og du fikk ikke bruke et språk dere begge behersker eller godkjent tolk, som forskriften åpner for ved store språkproblemer.

Kommer du med en klage, må den peke på hva som er galt. «Jeg synes jeg kjørte bra nok» er skjønn og vil ikke føre frem.

Før du skriver, lønner det seg å gjøre noen ting. Les den skriftlige begrunnelsen nøye og sammenlign med hva du husker. Skriv ned tid, sted og hva sensor sa mens det er friskt. Er det noe som kan vise at et faktum i begrunnelsen er feil, for eksempel hva som skjedde i et lyskryss, tar du det med.

Slik klager du, og fristen

Fristen er tre uker fra du fikk beskjed om vedtaket (forvaltningsloven § 29). Det er derfor lurt å lese begrunnelsen med en gang.

Klagen skal etter forvaltningsloven § 32 være skriftlig og undertegnet, og den skal:

  • nevne vedtaket du klager over,
  • si hvilken endring du ønsker,
  • helst også nevne grunnene til at du mener vedtaket er galt.

Klagen sendes til organet som traff vedtaket, altså Statens vegvesen. Etter forvaltningsloven § 33 undersøker de først saken og kan selv endre vedtaket hvis klagen er begrunnet. Gjør de ikke det, sendes saken videre til klageinstansen. For vedtak truffet av Statens vegvesen er det Vegdirektoratet.

Kommer klagen etter fristen, kan den avvises. Fristen regnes fra du fikk beskjed om vedtaket. Du får beskjed om resultatet på selve prøven, så fristen starter vanligvis den dagen du stryker.

Eksempel

Henrik og Leila

Henrik (19) stryker fordi sensor mener at han ikke så godt nok etter fotgjengere ved en høyresving. Begrunnelsen står på papiret. Han leser den og ser at dette er en vurdering av hvor godt han observerte, altså skjønn. Han lar klagen ligge og bestiller ny prøve. Etter forskriften må han vente fire uker, og han kan be om en annen sensor. Har han strøket to ganger, kan han kreve at neste prøve avlegges for to sensorer.

Leila (24) strøk på praktisk prøve, men fikk ingen skriftlig begrunnelse. Hun sender en skriftlig klage til Statens vegvesen innen tre uker. Hun ber om begrunnelsen og om at vedtaket vurderes på nytt. Mangelen er av den typen forskriften regulerer, og det gir klagen mer å stå på enn Henriks.

Kort oppsummert

  • Du kan klage når du strøk på oppkjøringen, fordi resultatet er et vedtak etter forvaltningsloven.
  • Sensors skjønnsmessige vurdering av kjøringen kan ikke påklages.
  • En klage har mest å si ved feil i gjennomføringen, manglende skriftlig begrunnelse eller feil faktum.
  • Klagefristen er tre uker, og klagen sendes skriftlig til Statens vegvesen.
  • Du kan ta ny prøve etter fire uker, uavhengig av om du klager.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak