Da Per Fjeldstad falt ned fra et stillas på en byggeplass og fikk vedvarende nakkeplager, søkte han NAV om godkjenning av yrkesskaden. Svaret var avslag — NAV mente de medisinske opplysningene ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjorde at nakkeplagene skyldtes fallet, og pekte på at Per hadde hatt lettere nakkeplager også noen år tidligere. Per ble frustrert, men i stedet for å gi opp satte han seg ned og skrev en klage. Ni måneder senere fikk han medhold.

Historien hans er ikke unik. Mange yrkesskadesaker blir faktisk endret i klageomgangen, rett og slett fordi klagen gir mulighet til å rette opp mangler i den opprinnelige søknaden.

Hvem klager du til, og hvor lang tid har du?

Klagen sendes til NAV-enheten som fattet vedtaket, altså den samme enheten som avslo søknaden din. Fristen er som hovedregel seks uker fra du mottok vedtaket. Denne fristen er ikke bare en formalitet — kommer klagen for sent uten god grunn, risikerer du at den avvises uten realitetsbehandling. Er du usikker på om du rekker fristen, er det bedre å sende inn en kort, foreløpig klage med en gang og ettersende utfyllende dokumentasjon, enn å vente til alt er "perfekt".

Når klagen er mottatt, vil den samme NAV-enheten først vurdere saken på nytt. Hvis de fortsatt mener avslaget var riktig, sendes saken videre til NAV Klageinstans, som er et eget, overordnet organ som behandler klager uavhengig av førsteinstansen.

Hva bør en god klage inneholde?

En klage som bare sier "jeg er uenig" kommer sjelden langt. En sterk klage svarer konkret på hvorfor NAVs begrunnelse er feil eller mangelfull. Typiske elementer:

  • En tydelig beskrivelse av hva du er uenig i. Er det selve hendelsesforløpet, årsakssammenhengen, eller noe annet i vedtaket?
  • Ny eller supplerende dokumentasjon. Dette er ofte det som faktisk snur en sak — for eksempel en mer detaljert legeerklæring som spesifikt drøfter årsakssammenhengen, vitneforklaringer, bilder, HMS-rapporter eller avviksmeldinger fra arbeidsgiver.
  • En kronologisk redegjørelse for hva som skjedde, skrevet så presist som mulig, gjerne med datoer.
  • Henvisning til konkrete punkter i det opprinnelige vedtaket du mener er feil vurdert.

Per sin klage inneholdt blant annet en tilleggserklæring fra fastlegen som spesifikt redegjorde for at de tidligere nakkeplagene var forbigående og godt dokumentert som avsluttet før fallet, samt en skriftlig bekreftelse fra en kollega som var vitne til hendelsen.

Vurder om du trenger hjelp til å skrive klagen

Du har ingen plikt til å bruke advokat for å klage — det er fullt mulig å gjøre det selv. Men i saker der medisinske vurderinger står sentralt, eller der bevisbildet er sammensatt, kan det være stor forskjell på en klage skrevet av deg selv og en klage der en med erfaring fra slike saker har bidratt. Er du fagorganisert, bør du undersøke hva fagforeningen din tilbyr — mange har egne ordninger for nettopp yrkesskadesaker. Alternativt kan en advokat med erfaring innen personskade og trygderett vurdere saken din og peke på svakhetene i NAVs begrunnelse.

Hva skjer etter at klagen er sendt?

Saksbehandlingstiden varierer, men det er ikke uvanlig at det tar flere måneder før du får svar, særlig hvis saken må innom NAV Klageinstans. I mellomtiden kan du fortsette å samle relevant dokumentasjon, for eksempel oppfølging hos fastlege eller spesialist som kan underbygge sammenhengen mellom hendelsen og plagene dine.

Får du fortsatt avslag hos NAV Klageinstans, er saken ikke nødvendigvis over der heller. Da kan saken bringes videre til Trygderetten, som er neste og siste ordinære trinn i denne klagekjeden. Det går vi grundig gjennom i neste artikkel.

Ikke la frustrasjonen stoppe deg

Det er forståelig å bli motløs av et avslag, spesielt når du samtidig sliter med en skade. Men en klage koster deg ingenting å sende inn, og den gir NAV en ny sjanse til å se saken din med friske øyne — gjerne med informasjon de ikke hadde første gang. Mange saker vinnes nettopp i klageomgangen, og det er verdt å bruke den retten du faktisk har.