Et kjøretøy kan være like farlig som mange andre midler, dersom det brukes med vilje mot et menneske. Spørsmålet om en bil «teller» som vold i lovens forstand, kommer ofte overraskende på folk — de fleste tenker på voldsoffererstatning i sammenheng med slag, spark eller våpen, ikke motorkjøretøy. Men det avgjørende etter loven er ikke hvilket middel som ble brukt, det er hensikten bak handlingen.

Det avgjørende er forsettet, ikke redskapet

Dersom noen med vilje bruker et kjøretøy for å skade eller true en annen person, er dette i utgangspunktet en forsettlig straffbar voldshandling — for eksempel kroppsskade eller i alvorlige tilfeller drapsforsøk, avhengig av utfallet og omstendighetene. En slik handling kan omfattes av voldserstatningsloven på samme måte som vold utført med andre midler, fordi loven ikke skiller mellom hvilket redskap som ble brukt, men mellom forsettlige, straffbare handlinger og uaktsomme hendelser.

Skillet mot en vanlig trafikkulykke

Dette skillet er praktisk viktig. En ordinær trafikkulykke — der en fører uaktsomt, uoppmerksomt eller på annen utilsiktet måte skader en annen person med bil — reguleres av et helt annet regelverk, nemlig bilansvarsloven og trafikkforsikringsordningen. Der er det ikke tale om en straffbar voldshandling i lovens forstand, men om en ulykke som dekkes gjennom det obligatoriske forsikringsansvaret som gjelder alle motorvogner i Norge. Denne typen saker hører ikke hjemme i voldsoffererstatningsordningen, fordi det grunnleggende vilkåret om en forsettlig straffbar handling ikke er oppfylt.

Hvordan avgjøres det om det var vilje eller ulykke?

Dette er ofte selve kjernespørsmålet i denne typen saker, og det er sjelden opplagt fra første stund. Det kan være vitner, kameraopptak, kjøremønster før hendelsen, eller etterfølgende uttalelser fra den som kjørte, som kaster lys over om det var en bevisst handling eller en ulykke. Politiets etterforskning og eventuelle straffesak vil ofte gi et klart svar, men husk at du ikke trenger en fellende dom for å søke voldsoffererstatning — det sivilrettslige beviskravet, sannsynlighetsovervekt, er lavere enn beviskravet i straffesaken. Er straffesaken henlagt, eller ender den med frifinnelse fordi beviskravet der ikke ble nådd, kan din sak likevel vurderes etter det lavere beviskravet som gjelder for voldsoffererstatning.

Hva hvis det er usikkert hvilken kategori hendelsen hører til?

Er du i tvil om hva som skjedde var en bevisst handling eller en ulykke — for eksempel fordi du selv ikke rakk å oppfatte situasjonen før den var over — er ikke dette noe du trenger å avklare selv på forhånd. Legg frem det du vet og har av dokumentasjon, og la Kontoret for voldsoffererstatning, eventuelt i samspill med politiets etterforskning, vurdere hvilket regelverk som passer på hendelsen.

Samme prinsipp gjelder andre gjenstander og kjøretøy

Bil er bare ett eksempel på hvordan en ellers hverdagslig gjenstand kan bli et redskap for en forsettlig voldshandling. Det samme prinsippet gjelder i utgangspunktet for andre kjøretøy, som motorsykkel eller ATV, og for gjenstander som normalt ikke forbindes med vold, men som med vilje brukes til å skade noen. Det avgjørende etter loven er, som nevnt, alltid forsettet bak handlingen — ikke hvilket middel som konkret ble benyttet.

Hva om bilen aldri traff deg?

Det kan også tenkes tilfeller der noen med vilje forsøker å kjøre på en person, men uten at det faktisk lykkes — for eksempel fordi personen rakk å komme unna i siste sekund. Også forsøk på en straffbar voldshandling kan i utgangspunktet være relevant etter voldserstatningsloven, avhengig av om det har oppstått en skade, for eksempel som følge av selve forsøket eller den akutte faren situasjonen medførte. Har du opplevd noe slikt, bør du ikke avskrive saken bare fordi det ikke ble fysisk kontakt — legg heller frem hendelsesforløpet for en konkret vurdering.

Betydningen av spor og tekniske bevis

Denne typen saker lar seg ofte godt belyse gjennom tekniske spor: bremsespor, skader på kjøretøyet, fartsdata eller kameraopptak fra området der hendelsen skjedde. Slike spor kan bidra til å underbygge at kjøringen var målrettet snarere enn tilfeldig, og er noe politiet normalt vil kartlegge som en del av etterforskningen. Har du selv observasjoner om hvordan kjøretøyet beveget seg før hendelsen — for eksempel om det fulgte etter deg eller endret retning mot deg — er dette nyttig informasjon å ta med i din egen forklaring.

Kort oppsummert

Ble du med vilje påkjørt eller skadet med et kjøretøy som redskap, kan hendelsen vurderes som forsettlig vold under voldserstatningsloven, på samme måte som vold utført med andre midler. En ordinær, uaktsom trafikkulykke dekkes derimot av bilansvarsloven og trafikkforsikringen, ikke av voldsoffererstatningsordningen. Er du usikker på hvilken kategori din sak hører til, la det bli avklart konkret fremfor å avgjøre det selv.