Kan kausjonisten kreve saldo og betalingshistorikk fra banken?

Tor vil følge med, men vet ikke hva han har krav på

Tor kausjonerte for en kollega som nylig tok opp et forbrukslån for å dekke en uventet regning, og har siden lurt på hvordan han egentlig kan holde seg orientert om at lånet faktisk blir betalt underveis i nedbetalingsperioden. Han ønsker ikke å spørre kollegaen direkte hele tiden, siden det kan oppleves som mistenksomt eller ubehagelig i et arbeidsforhold de begge må leve videre med i årene fremover, men han vil heller ikke plutselig bli overrumplet av et stort krav uten forvarsel dersom noe skulle gå galt underveis. Spørsmålet hans er om han i det hele tatt har noen rett til å be banken direkte om informasjon om lånets status, eller om han er helt avhengig av at kollegaen selv holder ham oppdatert av egen fri vilje.

Bankens opplysningsplikt overfor deg som kausjonist

Kausjonisten har krav på å bli holdt orientert om risikoen, ikke bare den dagen avtalen signeres, men også senere dersom noe skulle gå galt med nedbetalingen, en plikt banken har etter de samme reglene om kausjon som finnes i finansavtaleloven kapittel 6. Som en direkte følge av dette bør Tor kunne be banken om grunnleggende opplysninger som gjenværende restsaldo, om det foreligger mislighold, og hvor lenge et eventuelt mislighold har vart, siden dette er informasjon som er direkte relevant for hans eget kausjonsansvar og den risikoen han faktisk bærer i saken fra dag til dag.

Taushetsplikten setter likevel noen grenser

Banken har samtidig en alminnelig taushetsplikt overfor kollegaen som sin ordinære bankkunde, og denne plikten kan begrense hvor detaljert informasjon Tor får utlevert uoppfordret utover det som er strengt nødvendig for å vurdere hans eget ansvar som kausjonist for lånet. Full transaksjonshistorikk med alle enkeltbetalinger, kontosaldo på andre produkter kollegaen måtte ha i banken, eller andre opplysninger uten direkte sammenheng med selve kausjonsforholdet, vil normalt ikke være noe Tor har krav på å få innsyn i bare fordi han er kausjonist for ett bestemt lån mellom kollegaen og banken. Skillet går grovt sett mellom informasjon som er nødvendig for å vurdere hans eget ansvar, og informasjon som først og fremst angår kollegaens øvrige, private bankforhold uten sammenheng med kausjonen. Det samme skillet er relevant når man skal forstå kausjonens fulle omfang: Tor har krav på å vite hva han selv kan bli ansvarlig for, men ikke nødvendigvis alt banken vet om kollegaens økonomi for øvrig.

Slik ber du banken om innsyn på riktig måte

Tor bør henvende seg skriftlig til banken, oppgi at han er kausjonist for det konkrete lånet, og be spesifikt om opplysninger om restsaldo og eventuelt mislighold, fremfor å be om en generell innsynsrett i kollegaens samlede økonomi og bankforhold. En slik konkret og avgrenset forespørsel er lettere for banken å imøtekomme enn en bred anmodning, og øker sannsynligheten for at Tor faktisk får svar innen rimelig tid fra bankens side. Avviser banken forespørselen helt uten begrunnelse, kan Tor minne den om sin egen opplysningsplikt overfor kausjonister etter finansavtaleloven, og be om en skriftlig forklaring på hvorfor akkurat denne informasjonen ikke kan gis til ham som kausjonist. En slik total taushet ligner for øvrig situasjonen der en kausjonist aldri varsles om mislighold, siden begge deler i realiteten holder kausjonisten uvitende om noe som er direkte relevant for eget ansvar.

Når bør du klage videre

Nekter banken fortsatt å gi grunnleggende informasjon om lånets status etter en klar og saklig forespørsel fra Tor, kan han bringe saken videre til Finansklagenemnda, som behandler slike tvister mellom forbrukere og finansforetak gratis for den som klager. Er informasjonen han etterspør avgjørende for om han bør handle raskt for å begrense eget ansvar, for eksempel ved å betale ned noe selv eller ta kontakt med kollegaen om situasjonen, kan det være verdt å søke juridisk bistand parallelt med en slik klage, særlig dersom beløpene som står på spill i lånet er betydelige for hans egen økonomi.

Tor kan i tillegg spørre banken om det finnes en fast rutine for periodiske oppdateringer til kausjonister på lån av denne typen, fremfor at han selv må ta initiativ hver eneste gang han ønsker en statusoppdatering fra banken sin side. Noen banker tilbyr en enkel digital løsning der kausjonisten kan se restsaldo og betalingsstatus direkte, uten at det krever en ny henvendelse hver gang, og det koster Tor ingenting å spørre om en slik mulighet finnes for akkurat dette lånet før han innretter seg på manuelle henvendelser fremover i tid.

Tor bør også avtale med seg selv et fast intervall for å følge opp saken, for eksempel én gang i året, fremfor å la bekymringen styre hvor ofte han tar kontakt med banken. En jevnlig, forutsigbar rutine er både enklere å forholde seg til for banken og mindre belastende for Tor selv enn stadige, spontane henvendelser drevet av en vedvarende uro for at noe kan ha gått galt uten at han har fått vite om det underveis.

Kort oppsummert

• Banken plikter å opplyse deg som kausjonist om vilkår og risiko, og denne plikten gjelder gjennom hele låneforholdet, ikke bare den dagen avtalen inngås.
• Du bør kunne be banken direkte om grunnleggende informasjon som restsaldo og eventuelt mislighold, siden dette er direkte relevant for ditt eget kausjonsansvar.
• Bankens alminnelige taushetsplikt overfor låntakeren setter grenser for hvor detaljert informasjon du får uoppfordret, utover det som direkte gjelder ditt eget ansvar som kausjonist.
• Be konkret og skriftlig om informasjonen du faktisk trenger, og bring saken videre til Finansklagenemnda dersom banken avviser en saklig forespørsel uten begrunnelse.