Kausjon avgitt på e-post eller muntlig — er den bindende?

Live bekrefter i en e-post, men signerer aldri noe papir

Live kjente en som slet med å få innvilget et forbrukslån, og sendte i en overivrig stund en e-post til saksbehandleren der hun skrev at hun «står inne for» lånet dersom det skulle bli nødvendig lenger frem i tid. Hun tenkte ikke over at dette kunne bli tolket som en bindende kausjonserklæring, og har aldri mottatt eller signert noe formelt kausjonsdokument fra banken i etterkant av den meldingen, verken på papir eller digitalt gjennom en ordinær signeringsløsning. Da bekjentskapet nylig sluttet å betale, dukket e-posten hennes plutselig opp igjen, og banken hevder nå at Live er bundet av det hun skrev den gangen, uavhengig av at det aldri ble fulgt opp med en signert avtale eller noen formell gjennomgang av vilkårene med henne.

Skriftlighetskravet for forbrukerkausjon

Kausjon fra en forbruker er underlagt strengere formkrav enn mange andre avtaler nettopp fordi lovgiver har sett at kausjonister ofte undervurderer hva de forplikter seg til når de sier ja til å stille opp for noen de kjenner godt fra før. Finansavtaleloven forutsetter derfor at en kausjonsavtale skal inngås skriftlig og signeres av kausjonisten, og at kausjonisten på forhånd skal ha fått informasjon om omfanget av forpliktelsen og risikoen ved å stille kausjon for nettopp dette lånet. En ordinær e-post der Live uformelt bekrefter at hun «står inne for» noen, oppfyller normalt ikke disse kravene alene, med mindre den er signert med en kvalifisert elektronisk signatur banken bruker til nettopp slike avtaler, og samtidig er fulgt av den lovpålagte informasjonen om ansvar og risiko.

Angreretten gjelder også når kausjon inngås korrekt

Selv om en kausjonsavtale skulle vært inngått formriktig med skriftlig signatur og fullstendig informasjon, har finansavtaleloven en egen angrerett på 14 dager for kausjonsavtaler, på samme måte som ved andre kredittavtaler mellom forbruker og bank. Dette betyr at Live, dersom hun faktisk hadde signert en formriktig kausjonsavtale, uansett kunne ha benyttet denne angreretten til å tre ut av forpliktelsen innen fristen, forutsatt at hun gjorde det i tide og på riktig måte overfor banken sin side av saken. Poenget illustrerer hvor mye vekt loven legger på at en forbruker skal få reell mulighet til å tenke seg grundig om før kausjonsansvaret blir endelig og bindende for fremtiden, i motsetning til et løst muntlig eller skriftlig løfte som er gitt i en spontan situasjon uten noen betenkningstid overhodet.

Formkravet avgjør om avtalen faktisk er bindende

Live bør skriftlig gjøre banken oppmerksom på at hun aldri har signert noen formell kausjonsavtale, og be om at banken viser til det konkrete avtaledokumentet den mener er inngått, inkludert dokumentasjon på at hun har fått den lovpålagte informasjonen før noen forpliktelse i det hele tatt skal ha oppstått. Kan ikke banken fremlegge et signert dokument som oppfyller formkravene, har Live et sterkt argument for at det aldri har blitt inngått noen bindende kausjonsavtale i lovens forstand, uansett hva som sto i den uheldige e-posten hennes fra den gangen. Banken kan i så fall være henvist til å forfølge kravet mot den opprinnelige låntakeren alene, omtrent som beskrevet i saken der en kausjonist får krav uten at låntakeren er forsøkt først, bare at Live her ikke har noen gyldig kausjon å bli holdt ansvarlig etter i det hele tatt.

En e-post av denne typen kan i noen sammenhenger også ligne på en erkjennelse av gjelden, men det er en helt annen vurdering enn spørsmålet om selve kausjonsavtalen oppfyller lovens formkrav, og de to spørsmålene bør ikke blandes sammen når Live vurderer sin egen stilling.

Advokat når banken hevder mer enn e-posten

Fastholder banken at e-posten alene er bindende, eller hevder den at det finnes andre dokumenter Live ikke er klar over eller ikke husker å ha signert, bør hun la en advokat vurdere hele saken før hun eventuelt godtar noe ansvar overfor banken. En slik vurdering er ofte relativt rask å gjennomføre, siden spørsmålet i kjernen dreier seg om et konkret formkrav er oppfylt eller ikke, fremfor en bredere skjønnsmessig vurdering som krever mer omfattende bevisføring fra begge sider. Viser det seg at banken ikke kan dokumentere en formriktig avtale, kan Live også be om skriftlig bekreftelse på at saken er avsluttet fra bankens side, slik at spørsmålet ikke dukker opp igjen ved en senere anledning dersom bekjentskapet igjen skulle få betalingsproblemer.

Live bør for øvrig være forsiktig med å love noe tilsvarende igjen i fremtiden, selv i en uformell sammenheng, ettersom denne saken tydelig viser at banker kan velge å tolke selv en løs skriftlig bekreftelse som starten på en bindende forpliktelse dersom det senere skulle passe dem å gjøre det. En tommelfingerregel er at ingenting bør sendes skriftlig om å «stå inne for» noens gjeld uten at man samtidig er innforstått med at det kan bli tatt bokstavelig av motparten, selv når man selv bare mente det som en uformell støtteerklæring i øyeblikket.

Kort oppsummert

• Kausjon fra forbrukere skal som hovedregel inngås skriftlig og signeres, med tydelig informasjon om ansvaret gitt før avtalen faktisk inngås.
• En uformell e-post der du bekrefter at du «står inne for» noen, oppfyller normalt ikke disse formkravene alene uten en fullt signert avtale i tillegg.
• Selv en formriktig inngått kausjonsavtale er underlagt en egen angrerett på hele 14 dager, på samme måte som ved andre ordinære kredittavtaler mellom bank og forbruker.
• Be banken dokumentere at et formriktig, signert kausjonsdokument faktisk finnes, før du innretter deg etter et krav basert på en uformell muntlig eller skriftlig bekreftelse.