Kan jeg stenge veien om vinteren når naboen bare bruker den om sommeren?
Du kan ikke stenge veien om vinteren bare fordi naboen i praksis bare bruker den om sommeren. Har naboen en veirett uten tidsbegrensning, gjelder den hele året, men en rett som ligger ubrukt i hele hevdstiden, kan falle bort ved frihevd (hevdslova § 10). Hvor langt retten rekker, avhenger av avtalen og, hvis retten er vunnet ved hevd, av hvordan veien faktisk ble brukt gjennom hevdstiden. Har naboen aldri kjørt der vinterstid, kan det i noen tilfeller begrense hva han kan kreve.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Teksten i avtalen bestemmer først
Utgangspunktet er å finne ut hva naboen har rett til. Står det i en avtale eller i grunnboken at han har «rett til å kjøre over eiendommen til og fra hytta», har retten ingen sesonggrense. Da kan han bruke veien i januar like fullt som i juli, og du kan ikke sette opp en bom, en kjetting eller en snøfreser som gjør det umulig.
Står det derimot at retten gjelder «i sommerhalvåret», «fra mai til oktober» eller «til bruk i forbindelse med seterdrift», setter avtalen selv grensen. Da trenger du ikke holde veien åpen om vinteren.
Sier avtalen ingenting om perioden, og den er gammel eller muntlig, blir det et spørsmål om tolkning. Da ser man på hva partene mente den gang, hva veien ble brukt til, og hva som er vanlig på stedet.
Når bruken gir rettens omfang
Mange veiretter er vunnet ved hevd. Det betyr at noen har brukt veien i lang tid, og at bruken har gitt en rett. Hevdslova § 7 sier at den som bruker en ting som om han hadde bruksrett, hevder bruksrett, også til vei. Reglene finner du i hevdslova.
Hevdstiden er 20 år. Når bruken ikke viser seg gjennom en fast innretning, er den i utgangspunktet 50 år, men det unntaket gjelder ikke for nødvendig vei. Du kan lese mer i hvordan en veirett kan hevdes.
En hevdet rett får det omfanget bruken hadde. Har hytteeieren kjørt til hytta bare mellom mai og september i alle år, er det den bruken som er hevdet. Da kan det være vanskelig for ham å kreve brøytet vei og fri adkomst i februar. Har han derimot kjørt der både sommer og vinter, om enn sjeldnere om vinteren, er også vinterbruken en del av retten.
Omfanget er en bevisvurdering. Den som hevder retten, må kunne vise hvordan veien er brukt, og den som bestrider, kan peke på lange perioder uten bruk.
Å la være å bruke retten tar den ikke bort
At naboen lar veien ligge ubrukt noen måneder i året, endrer ikke noe av betydning. En rett går tapt ved frihevd etter hevdslova § 10 bare hvis rettshavaren lar den ligge ubrukt i full hevdstid og eieren i den tiden har hatt tingen. Sesongpause er ikke nok. Så lenge naboen bruker veien jevnlig, selv bare i sommerhalvåret, er retten i behold.
Det er rettens innhold som setter grensen for hva du kan gjøre. Hvor ofte naboen bruker veien, spiller liten rolle. Kjører han der bare noen vinterhelger, kan du ikke stenge med den begrunnelsen at han egentlig ikke trenger veien da.
Hva du kan gjøre i stedet
Loven setter skranker for hvordan begge parter bruker sin rådighet. Etter servituttlova § 2 må ingen av dere bruke retten eller eiendommen på en måte som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for den andre. Å stenge en vei uten at du kan vise til noe annet enn at du synes den ikke trengs, er vanskelig å forsvare. Gjentas det til tross for advarsler, kan motparten etter § 17 få dom på at retten skal avvikles mot vederlag eller settes ut av kraft for en tid. Det gjelder begge veier.
Er du uenig om hva retten omfatter, kan hver av partene kreve at jordskifteretten avgjør om vegretten er til og hvor langt den går, jf. veglova § 53. Du kan også foreslå en avtale: et skriftlig tillegg som sier at veien ikke holdes åpen mellom bestemte datoer, eller at du ikke plikter å brøyte. Om brøyting og standard finnes egne artikler, blant annet helårsstandard på hytteveier og brøyting av privat vei.
bommen ved Hagaseter
Tormod Aasen eier skogsveien som går opp til hyttene ved Hagaseter. I 1998 skrev han en avtale med Elin Rustads far om «rett til å kjøre over veien til og fra hytta». Elin har overtatt hytta. Hun kjører der fra mai til oktober, og noen få vinterhelger.
Tormod bestemmer seg for å låse bommen fra 1. november til 1. mai for å slippe slitasje i teleløsningen. Elin kommer i februar og finner veien stengt.
Avtalen har ingen tidsgrense, og Elin har brukt veien også om vinteren. Retten hennes gjelder dermed hele året. Tormod må åpne, men kan foreslå at hun får nøkkel til bommen i stedet for at den står åpen, eller at de avtaler perioder med begrenset kjøring under teleløsningen. Hadde avtalen stått «til sommerbruk», ville Tormod hatt rett til å stenge.
Kort oppsummert
- Du kan ikke stenge veien om vinteren når naboen har en veirett uten tidsgrense, selv om han bare bruker den om sommeren.
- Avtalen og, ved hevd, den faktiske bruken avgjør om retten omfatter vinteren.
- Sesongbruk gjør ikke at retten faller bort. Den går tapt ved frihevd bare om den ligger ubrukt i full hevdstid.
- Etter servituttlova § 2 kan du ikke stenge på en måte som er urimelig eller unødvendig til ulempe for naboen.
- Er dere uenige om omfanget, kan jordskifteretten avgjøre om vegretten er til og hvor langt den går.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.