Nei. Etter gjeldende rett kan søskenbarn ikke gifte seg i Norge. Ved en lovendring – lov 25. juni 2024 nr. 57 – ble ekteskapsloven § 3 endret slik at ekteskap ikke kan inngås mellom personer som er søskenbarn eller nærmere beslektet. Statsforvalteren kan likevel gi tillatelse dersom sterke grunner taler for det.

Den nye regelen i el. § 3

El. § 3 oppstiller forbud mot ekteskap mellom nære slektninger. Etter lovendringen omfatter forbudet også ekteskap mellom søskenbarn (kusiner og fettere) og dem som er nærmere beslektet enn søskenbarn. Det innebærer at ikke bare ekteskap mellom slektninger i rett opp- og nedstigende linje og mellom søsken er forbudt, men også ekteskap mellom onkel/tante og nevø/niese, samt mellom søskenbarn. Forbudet gjelder uavhengig av om slektskapet er på morssiden eller farssiden.

Bakgrunnen for endringen

Forbudet mot søskenbarnekteskap har en todelt begrunnelse. For det første pekte lovgiver på helsemessige hensyn: barn av nært beslektede foreldre har statistisk sett høyere risiko for visse arvelige sykdommer og misdannelser. For det andre var formålet å motvirke negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, ettersom ekteskap mellom søskenbarn i enkelte miljøer kan inngå i et mønster av familiepress. Lovendringen tok sikte på å gi et tydeligere vern på begge disse områdene.

Dispensasjonsadgangen hos statsforvalteren

I motsetning til de strengeste slektskapsforbudene – ekteskap i rett linje og mellom søsken, hvor det ikke gis dispensasjon – er det for søskenbarn og tilsvarende beslektede en snever adgang til dispensasjon. Statsforvalteren kan etter el. § 3 gi tillatelse til ekteskap dersom sterke grunner taler for det. «Sterke grunner» er en høy terskel, og dispensasjon vil bare være aktuelt i spesielle tilfeller. Det er den konkrete situasjonen som er avgjørende, og bevisbyrden for at sterke grunner foreligger, ligger reelt på dem som ønsker ekteskapet. Den som rådgir et søskenbarnpar, bør gjøre det klart at hovedregelen er forbud, og at dispensasjon ikke kan påregnes.

Overgangsspørsmål

Lovendringen reiser overgangsspørsmål for ekteskap inngått før den trådte i kraft. Et søskenbarnekteskap som var gyldig inngått tidligere – enten i Norge etter den tidligere rettstilstanden eller i utlandet – blir ikke automatisk ugyldig som følge av den nye regelen. Den nye § 3 retter seg mot inngåelse av nye ekteskap. For ekteskap inngått i utlandet gjelder dessuten egne anerkjennelsesregler, jf. nedenfor.

Ekteskap mellom søskenbarn inngått i utlandet

Forbudet i el. § 3 har også betydning for anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet. Et søskenbarnekteskap inngått i utlandet kan etter omstendighetene nektes anerkjent i Norge, særlig der partene har tilknytning til Norge på vigselstidspunktet og inngåelsen fremstår som en omgåelse av de norske reglene. Dette må vurderes konkret etter el. § 4, som fastslår at de norske vilkårene for å inngå ekteskap også gjelder når en norsk statsborger eller en person fast bosatt i Norge inngår ekteskap i utlandet, og etter de internasjonal-privatrettslige reglene om anerkjennelse. For praktikeren er det viktig å skille mellom ekteskap som allerede var gyldig inngått før lovendringen, og nye ekteskap der tilknytningen til Norge utløser de norske forbudene.

Forholdet til prøvingen

Slektskapsforbudet kontrolleres i prøvingen hos Skatteetaten. Søker et søskenbarpar om prøvingsattest, vil Skatteetaten avslå dersom det ikke foreligger dispensasjon fra statsforvalteren. Et eventuelt avslag kan påklages til statsforvalteren, men selve dispensasjonsspørsmålet må vurderes etter el. § 3, hvor terskelen «sterke grunner» gjelder.

Forholdet til den tidligere rettstilstanden

Inntil lovendringen var ekteskap mellom søskenbarn tillatt i Norge uten krav om dispensasjon. Mange vil derfor kjenne til at søskenbarnekteskap tidligere var lovlig, og dette gjør det desto viktigere å være klar over at rettstilstanden nå er endret. Endringen innebærer et markert linjeskifte: der søskenbarn tidligere kunne gifte seg fritt, er hovedregelen nå forbud, med en snever dispensasjonsadgang. For par som har planlagt ekteskap i tillit til den tidligere rettstilstanden, er det viktig å få klarhet i at de nå må forholde seg til forbudet i el. § 3 og eventuelt søke statsforvalteren om tillatelse. Endringen gjelder inngåelse av nye ekteskap; den gjør ikke tidligere gyldig inngåtte søskenbarnekteskap ugyldige.

Hva ligger i «sterke grunner»?

Vilkåret «sterke grunner» er en rettslig standard som overlater til statsforvalteren å foreta en konkret helhetsvurdering. Det er ikke tilstrekkelig at partene ønsker hverandre og er glad i hverandre – det forutsettes loven at de er. Det må foreligge noe utover det vanlige som taler med tyngde for at unntak bør gjøres. Hva som kan utgjøre sterke grunner, må vurderes konkret, og praksis vil utvikle seg over tid etter at den nye regelen trådte i kraft. Ettersom forbudet blant annet er begrunnet i å motvirke negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, vil statsforvalteren også måtte vurdere om søknaden er et uttrykk for fritt valg eller for familiepress. Den høye terskelen innebærer at dispensasjon bare unntaksvis vil bli gitt, og rådgivere bør ikke gi par urealistiske forventninger.

Hvordan en dispensasjonssøknad bør utformes

Dersom et søskenbarpar vurderer å søke dispensasjon, bør søknaden til statsforvalteren være grundig og dokumentert. Den bør redegjøre for partenes situasjon, for at samtykket er fritt og reelt, og for de forholdene som anføres som «sterke grunner». Det kan også være relevant å belyse at ekteskapet ikke er resultat av press fra familie. Søknaden behandles etter forvaltningslovens regler, slik at partene har krav på begrunnet vedtak og kan påklage et eventuelt avslag. I praksis bør paret være forberedt på at saksbehandlingen tar tid, og at utfallet er usikkert.

Praktiske råd

Par som er søskenbarn og ønsker å gifte seg i Norge, bør være innforstått med at hovedregelen er forbud. Dersom de mener at sterke grunner foreligger, må de søke statsforvalteren om tillatelse, og de bør forberede en grundig begrunnelse. Det er ingen automatikk i at dispensasjon gis, og terskelen er høy. Rådgivere bør også undersøke om paret allerede er gift i utlandet, ettersom dette kan reise særskilte anerkjennelsesspørsmål.

Oppsummering

Søskenbarn kan etter gjeldende rett ikke gifte seg i Norge uten dispensasjon. El. § 3 ble endret ved lov 25. juni 2024 nr. 57 slik at forbudet omfatter søskenbarn og nærmere beslektede. Statsforvalteren kan gi tillatelse dersom sterke grunner taler for det, men terskelen er høy. For den generelle behandlingen av slektskapsforbud vises til artikkel 11.