Kan jeg melde meg ut av veilaget?

Hvorfor det ikke finnes noen utmelding

Etter veglova § 55 utgjør de som har plikter etter § 54 første ledd, et veilag. Medlemskapet er altså en følge av plikten, ikke av en erklæring. Så lenge du er eier, bruker eller rettighetshaver til en vei som brukes som felles adkomst for flere, er du med, uansett om du har meldt deg inn, eller har uttalt deg mot veilaget.

Veilaget skal møtes en gang i året eller når det trengs, og beslutter med flertall i alle spørsmål som gjelder vegfellesskapet. Du kan ikke trekke deg fra et vedtak ved å si fra deg stemmeretten. Beslutningene gjelder også for deg.

Plikten kan oppfylles med materialer, arbeid eller penger. Den knytter seg til bruken din, og ikke til om du føler deg som medlem. Les mer om hva et veilag er i hva er veilag.

Veilag organisert på andre måter

Noen veilag er organisert som sameie, samvirkeforetak eller på en annen måte. Veglova § 55 sier at det som er bestemt om den enkeltes rettigheter og plikter, gjelder også når ansvaret for veien ligger i et sameie, et samvirkeforetak eller er organisert på annen måte. Du kan derfor ikke slippe unna plikten ved å tre ut av organisasjonen så lenge du fortsatt bruker veien.

Står det i vedtektene til foreningen at du kan melde deg ut, gjelder det foreningsmedlemskapet, og plikten etter veglova kan bestå likevel.

Hva som kan få plikten til å falle bort

Det er to måter å komme ut av plikten på.

Du kan gi avkall på veiretten. Har eiendommen din en annen adkomst, kan du avtale med grunneieren at veiretten opphører. Er retten tinglyst, må den slettes i grunnboken. Da er du ikke lenger bruker eller rettighetshaver, og plikten etter § 54 faller bort. Selve veien du forlater, får du ikke bruke etterpå uten ny avtale.

Retten kan falle bort ved frihevd. Etter hevdslova § 10 faller en bruksrett bort hvis rettshavaren lar den ligge ubrukt i full hevdstid og eieren har hatt tingen i hevdstiden. Det er en tidkrevende vei som sjelden er aktuell for en som ennå bruker veien.

Begge veiene har en pris. Å gi avkall krever at grunneieren sier ja, og du står uten rett til å bruke veien etterpå. Passer det dårlig å miste adkomsten, er det mer realistisk å arbeide for en lavere andel enn å komme ut helt. Selger du eiendommen, overtar kjøperen både veiretten og plikten, og utestående beløp fra din tid som eier bør gjøres opp ved salget.

Er andelen din for høy

Mange som vil melde seg ut, gjør det fordi de mener at de bruker veien lite og betaler for mye. Da er den riktige veien å angripe fordelingen. Hver av de berørte kan kreve at jordskifteretten avgjør hvordan plikten skal fordeles. Er fordelingen vedtatt av veilaget, må du sette fram kravet innen tre måneder etter at du fikk melding om vedtaket og om fristen. Se veglova § 54.

Bruker du veien en håndfull dager i året, vil en fordeling etter bruk normalt gi deg en lavere andel enn dem som bor der fast. Du blir likevel ikke kvitt plikten helt. Veilaget kan også bli enig med deg om en lavere andel, eller om at du bidrar med arbeid i stedet for penger, siden plikten etter § 54 kan oppfylles med materialer, arbeid eller penger. Mer om fordelingen finnes i kostnadsfordeling i veilag.

Kort oppsummert

• Du kan som hovedregel ikke melde deg ut av veilaget så lenge du bruker veien eller har veirett til den.
• Medlemskap i veilaget følger av plikten etter veglova § 54, og ikke av en innmelding.
• Å tre ut av et sameie, en forening eller et selskap som driver veien, fritar ikke for plikten når du fortsatt bruker veien.
• Plikten faller bort hvis du gir avkall på veiretten, eller hvis den går tapt ved frihevd.
• Mener du at andelen din er for høy, kan jordskifteretten avgjøre fordelingen, og kravet mot et vedtak må settes fram innen tre måneder.