Kan jordskifteretten fordele gjerdekostnadene ulikt?
Ja. Utgangspunktet er at hver nabo bærer halvparten av gjerdeholdet. Faller det urimelig mye på den ene i forhold til nytten han har av gjerdet, kan jordskifteretten dele gjerdeholdet på en annen måte. Retten kan også jevne ut forskjeller i terreng og grindhold, eller la én nabo ta hele gjerdeholdet mot tilskudd fra den andre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Spørsmålet kommer typisk når den ene eiendommen har mye å tjene på et gjerde, mens den andre nesten ikke bryr seg. Da virker en halvpart-halvpart-deling urettferdig. Reglene står i grannegjerdelova §§ 8 til 10.
Hovedregelen: hver bærer halvparten
Der loven pålegger gjerdehold, bærer hver av naboene sin halvpart. Gjerdehold kan kreves bare når gjerdet er til nytte for begge eiendommene og det er klart at den samlede nytten er større enn kostnaden. Er dette oppfylt, deler dere i utgangspunktet likt, slik at lengden på gjerdet er delt på to.
Fordelingen følger av lengden på gjerdet, med mindre dere har en avtale eller jordskifteretten har bestemt noe annet.
Når jordskifteretten kan fordele gjerdekostnadene ulikt
Faller det urimelig mye av gjerdeholdet på én av naboene i forhold til nytten han har av gjerdet, kan jordskifteretten dele det mellom dem på en annen måte. Det er altså nytten som er målestokken. Retten tar stilling til hva hver eiendom faktisk får ut av gjerdet.
Eksempler på forhold retten kan se på:
- om bare den ene eiendommen har dyr som må holdes inne eller ute
- om den ene bruker arealet intensivt, for eksempel til beite eller dyrking, mens den andre har lite å verne
- om gjerdet i stor grad beskytter bare én side
Ordet «urimelig» er viktig. En ujevn nytte er ikke nok i seg selv. Det må bli uriktig å la fordelingen stå, og loven gir ikke noen fast prosentgrense. Retten må avgjøre dette konkret.
Andre måter retten kan justere fordelingen
Paragraf 8 er ikke den eneste. Loven gir jordskifteretten flere verktøy.
Hus og andre byggverk som fungerer som gjerde, regnes ikke med i den gjerdelengden som skal deles. Står garasjeveggen til den ene naboen i grensen, er det ikke noe gjerde å dele for den strekningen.
Er terreng, grindhold eller andre forhold slik at gjerdeholdet blir dyrere på det ene stykket enn på det andre, skal forskjellen jevnes ut ved å korte ned lengden eller på en annen måte som jordskifteretten fastsetter.
Retten kan også bestemme at naboene skal ta hele eller deler av gjerdeholdet sammen, eller at den ene tar det hele alene mot at den andre betaler et tilskudd som retten fastsetter. Dette gjøres der det er mest tjenlig. Retten kan til og med sette til side en avtale eller et særlig rettsforhold som hindrer en rimelig ordning, men da må den som får fordelen holde den andre skadesløs.
Gjerdekostnader er ikke det samme som sakskostnader
Dette er to ulike kostnadsposter. Gjerdekostnaden er det det koster å bygge og holde gjerdet. Sakskostnaden er det det koster å få saken avgjort. For den siste gjelder en egen regel: partene bærer kostnaden ved avgjørelsen i forhold til den nytten hver har av gjerdet, med mindre jordskifteretten finner grunn til en annen deling. Utover det gjelder tvistelovens regler om saksomkostninger. Mer om dette finner du under kostnader i jordskifteretten.
Den som vil ha dyrere gjerde, betaler mellomlegget
Vil én nabo ha et dyrere gjerde enn den andre har plikt til å være med på, har han rett til det, mot at han tar på seg merkostnaden. Da trenger du ikke å spørre retten. Det er en praktisk måte å unngå strid om gjerdets kvalitet.
Nasrin og Leif
Nasrin har en liten hage, og Leif har et beite på 1,5 dekar der to hester går. Fellesgrensen er 120 meter, og et gjerde som holder hestene inne, koster 96 000 kroner. Hvis de deler likt, betaler hver 48 000 kroner.
Nasrin mener det er urimelig. Hun har ikke dyr, og gjerdet er for henne bare en bonus. Hun ber jordskifteretten dele annerledes. Retten undersøker hvem som har nytte av gjerdet. Hestene er hovedgrunnen til at det trengs et så solid gjerde, og nytten for Nasrin er liten. Retten kan komme til at en lik deling er urimelig og fordele gjerdeholdet slik at Leif tar en større del enn halvparten.
Hvis det derimot viser seg at Nasrin selv ville trengt gjerdet mot hestene, for eksempel fordi hun dyrker grønnsaker langs grensen, taler det for at nytten er mer lik og at delingen kan stå. Utfallet avhenger av en samlet vurdering, og tallene i eksempelet er bare illustrasjoner.
Hvem kan reise saken, og kan den tas opp igjen?
Hver av naboene kan be jordskifteretten ta stilling til gjerdeholdet. Avgjørelsen er ikke nødvendigvis endelig for alltid. Spørsmål om plikt til gjerdehold og om deling kan tas opp på nytt når minst 15 år er gått, og også etter eiendomsdeling eller andre særlige endringer i forholdene som lå til grunn for avgjørelsen. Er du uenig i selve avgjørelsen, kan du lese om anke av jordskifteretten.
Kort oppsummert
- Hovedregelen er at hver nabo bærer halvparten av gjerdeholdet når det er gjerdehold-plikt.
- Faller det urimelig mye på én i forhold til nytten, kan jordskifteretten dele det annerledes.
- Retten kan også jevne ut dyrere stykker, holde byggverk utenfor lengden og la én nabo ta gjerdeholdet alene mot tilskudd.
- Sakskostnadene er en egen post, og de fordeles etter nytten med mindre retten finner grunn til noe annet.
- Jordskifteretten kan fordele gjerdekostnadene ulikt, og avgjørelsen kan tas opp igjen etter 15 år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.