Et spørsmål vi får med jevne mellomrom er noe i retning av: «Kan jeg bare velge den ordningen som gir mest erstatning?» Det er en naturlig tanke — hvis du har hørt at yrkesskadeforsikringsloven har objektivt ansvar og virker enklere enn å bevise skyld etter skadeserstatningsloven, hvorfor ikke bare sikte dit? Svaret er at det norske erstatningssystemet ikke fungerer som en meny du velger fritt fra. Hvilken ordning som gjelder, bestemmes av fakta i saken din — ikke av hva som ville vært mest gunstig for deg.

Det er skaden, ikke ønsket ditt, som styrer

Hver av spesiallovene er bygget rundt en bestemt skadekategori. Yrkesskadeforsikringsloven gjelder skader og sykdommer i arbeidsforhold. Pasientskadeloven gjelder skader fra helsehjelp. Voldserstatningsloven gjelder skader fra straffbare voldshandlinger. Bilansvarsloven gjelder skader fra motorvogn. Skadeserstatningslovens alminnelige regler fanger opp alt annet.

Systemet er med andre ord bygget rundt at nettopp én ordning som regel er den relevante, fordi den er skreddersydd for akkurat den typen hendelse. Du velger ikke lov slik du velger mellom to forsikringsselskaper — loven følger av hva som faktisk skjedde.

Men: noen hendelser krysser flere kategorier samtidig

Det finnes likevel situasjoner der flere ordninger kan være aktuelle samtidig, fordi én og samme hendelse har flere sider ved seg. Tenk deg en sykepleier som kjører ambulanse i tjeneste, og som blir skadet fordi en annen bilist kjører inn i ambulansen i et veikryss. Her har vi to ting på én gang: en arbeidsulykke (hun var på jobb, i tjenestebil, da ulykken skjedde) og en trafikkulykke (skaden oppsto som følge av en motorvognulykke der en annen bil var innblandet).

I et slikt tilfelle kan det være aktuelt å vurdere krav både etter yrkesskadeforsikringsloven, fordi hun var i arbeid, og etter bilansvarsloven, fordi skaden skyldtes en motorvognulykke forårsaket av en annen bilist. Dette er imidlertid noe som må avklares konkret ut fra sakens fakta — det er ikke gitt på forhånd at begge ordninger faktisk kommer til anvendelse fullt ut for samme tapspost, og man kan normalt ikke få dobbelt oppgjør for det samme økonomiske tapet fra to ulike ordninger.

Hvorfor det er lurt å kartlegge alle spor

Nettopp fordi flere ordninger av og til er relevante for ulike deler av samme hendelse, kan det være mye å tjene på å få kartlagt situasjonen skikkelig fra starten. Det ene sporet dekker kanskje inntektstap knyttet til arbeidsuførheten, mens det andre sporet dekker ting- eller personskade som følge av selve kollisjonen. Går du glipp av at et av sporene i det hele tatt finnes, risikerer du å gå glipp av erstatning du faktisk har krav på.

Samtidig er fristene ulike i de forskjellige ordningene, og skjemaene og saksbehandlingsrutinene er ikke de samme. Et yrkesskadekrav meldes gjerne til arbeidsgivers forsikringsselskap, mens et bilansvarskrav meldes til bilens ansvarsforsikringsselskap. Blander du dette sammen, eller lener deg bare på det ene sporet fordi det virket enklest, kan du tape penger du hadde krav på.

Praktisk råd: la noen kartlegge saken før du velger spor

Hvis skaden din har flere sider — for eksempel arbeidsrelatert og samtidig trafikkrelatert, eller behandlingsrelatert og samtidig noe annet — er det sjelden lurt å bare fylle ut ett skjema og håpe det beste. Ta kontakt med forsikringsselskapet(ene) som er involvert, og vurder om det er verdt å få en second opinion fra en advokat med erfaring fra personskadesaker. Det koster som regel lite å få avklart om det finnes flere spor å forfølge, sammenlignet med hva du kan tape ved å overse et av dem.

Et eksempel fra byggebransjen

Flere ordninger kan også være aktuelle samtidig utenfor trafikkfeltet. Tenk deg en tømrer som er ansatt hos ett firma, men som jobber på et fellesprosjekt der et annet firmas stillas ikke er forsvarlig sikret. Stillaset gir etter, og tømreren faller og brekker armen. Her er situasjonen at han var i arbeid da skaden skjedde, slik at yrkesskadeforsikringsloven dekker ham gjennom sin egen arbeidsgivers forsikring, uavhengig av hvem som har skylden. Samtidig kan det tenkes at skaden i sin helhet skyldes at det andre firmaet har vært uaktsomme ved å sette opp stillaset feil — noe som i prinsippet kan gi grunnlag for et supplerende krav etter skadeserstatningslovens alminnelige regler mot dette firmaet, dersom yrkesskadeoppgjøret ikke dekker hele det økonomiske tapet hans. Et slikt supplerende krav kalles gjerne et differansekrav, og poenget er nettopp å unngå at skadelidte sitter igjen med et udekket tap fordi den ene ordningen alene ikke fanger opp alt.

Hva om du er usikker på om et krav i det hele tatt finnes?

Mange lar være å undersøke et mulig ekstra spor, rett og slett fordi de ikke vet at det finnes. Det er forståelig — det er ingen automatikk i systemet som varsler deg om at «du har faktisk krav etter to lover her». Har hendelsen din flere involverte parter, eller skjedde den under omstendigheter som i seg selv virker sammensatte — for eksempel både en arbeidssituasjon og en tredjeparts uaktsomhet — er det verdt å stille spørsmålet høyt, gjerne til flere: til arbeidsgiver, til forsikringsselskapet, og eventuelt til en advokat. Det koster deg som regel ingenting å spørre, og konsekvensen av å la være kan være at du taper penger du egentlig hadde krav på.

Praktisk råd: skriv ned hendelsesforløpet med en gang

Uansett hvor mange spor som ender opp med å være relevante, er det ett råd som gjelder i alle slike saker: skriv ned hendelsesforløpet — tidspunkt, hva som skjedde, hvem som var til stede, og hvilke roller de ulike involverte hadde — så tett opp mot hendelsen som mulig. Detaljer som virker opplagte der og da, blekner fort i hukommelsen etter noen uker, og en god skriftlig oversikt kan vise seg å bli avgjørende når du eller advokaten din senere skal kartlegge nøyaktig hvilke ordninger som er aktuelle.

Kort oppsummert - Du velger ikke fritt mellom erstatningsordninger — skadetype og hendelsesforløp avgjør hvilken lov som gjelder. - I noen tilfeller kan flere ordninger være aktuelle samtidig for ulike deler av samme hendelse, men dette må alltid avklares konkret. - Du kan normalt ikke få dobbelt oppgjør for samme tapspost fra to ulike ordninger, men kan i noen tilfeller ha et supplerende differansekrav. - Kartlegg alle mulige spor tidlig, gjerne med hjelp fra advokat, og skriv ned hendelsesforløpet mens det fortsatt er ferskt.