Forskjellen fra å dekke tap

Forrige artikkel handlet om kapitalnedsettelse til å dekke tap — der ingen penger betales ut, og kreditorvarsel som regel ikke trengs. Denne artikkelen handler om det motsatte: nedsettelse der pengene faktisk utbetales til aksjonærene. Her svekkes kreditorenes sikkerhet, fordi aksjekapitalen er en buffer som beskytter dem. Derfor stiller loven strengere krav.

Grunnlaget for å bruke nedsettingsbeløpet til utdeling til aksjonærene finner du i bestemmelsen om hva beløpet kan brukes til (asl. § 12-1).

Et eksempel

Tenk deg Sørlandet Eiendom AS, eid likt av søsknene Anne og Bjørn. Selskapet har en aksjekapital på 1 000 000 kroner, men driver nå mye mindre enn før og trenger ikke så mye bunden kapital. Anne og Bjørn vil hente ut 400 000 kroner. De vedtar en kapitalnedsettelse på 400 000 kroner med utbetaling til aksjonærene:

  • Aksjekapital før: 1 000 000 kroner
  • Nedsettelse med utbetaling: 400 000 kroner (200 000 til hver)
  • Aksjekapital etter: 600 000 kroner

Her forlater 400 000 kroner faktisk selskapet og havner i lommene til Anne og Bjørn. Nettopp derfor må kreditorene få si sin mening først.

Kreditorvarselet: seksukersfristen

Når generalforsamlingen har vedtatt en nedsettelse med utbetaling, skal beslutningen meldes til Foretaksregisteret, som kunngjør den og varsler selskapets kreditorer. Kreditorene får da en frist på seks uker til å fremme innsigelser mot at nedsettelsen settes i kraft (asl. §§ 12-4 og 12-6). Tanken er at en kreditor som har penger til gode, skal få sjansen til å kreve oppgjør eller sikkerhet før selskapet tapper seg for kapital.

Hvis en kreditor med et uomtvistet og forfalt krav protesterer, må selskapet betale eller stille sikkerhet før nedsettelsen kan gjennomføres. Er kravet omtvistet, kan saken ende i retten. Først når fristen har gått ut og forholdet til eventuelle kreditorer er avklart, sendes en ny melding til Foretaksregisteret, og nedsettelsen trer i kraft når den registreres.

Steg for steg

  1. Styret forbereder forslaget, der beløpet, formålet (utdeling) og fordelingen på aksjonærene fremgår.
  2. Sjekk dekning og forsvarlighet. Selskapet må fortsatt ha en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utbetalingen. Du kan ikke tappe selskapet så mye at det ikke kan betale regningene sine.
  3. Sjekk minstekravet på 30 000 kroner i aksjekapital — du kan ikke gå under det.
  4. Generalforsamlingen vedtar med to tredels flertall.
  5. Meld til Foretaksregisteret innen to måneder. Registeret kunngjør og starter seksukersfristen.
  6. Vent ut seksukersfristen og avklar eventuelle innsigelser fra kreditorer.
  7. Send ny melding, og nedsettelsen trer i kraft ved registrering.

Husk forsvarlighetskravet

Selv om reglene tillater utbetaling, har styret et selvstendig ansvar for at selskapet beholder en forsvarlig egenkapital og likviditet. Det hjelper ikke at aksjekapitalen formelt er høy nok hvis selskapet ikke har penger til å drive videre. Tar du ut for mye og selskapet senere ikke klarer forpliktelsene sine, kan styret holdes ansvarlig.

Hva med skatt?

Når du tar penger ut av selskapet ved kapitalnedsettelse, kan deler av beløpet bli skattepliktig på din hånd, avhengig av om du henter ut innbetalt kapital eller opptjente verdier. Dette kan ha andre skattemessige konsekvenser enn vanlig utbytte. Reglene er kompliserte, så sjekk skatteetaten.no eller spør en regnskapsfører før du gjennomfører.

Utdeling vs. tilbakebetaling av innbetalt kapital

Et viktig poeng: hvis det du tar ut, er kapital du selv har skutt inn (innbetalt aksjekapital og overkurs), behandles det ofte annerledes skattemessig enn om du tar ut opptjent overskudd. Ha oversikt over selskapets «innbetalte kapital» per aksje før du starter.

Hvordan gjennomføres selve nedsettelsen praktisk?

Akkurat som ved en kapitalforhøyelse kan en nedsettelse skje på to måter. Enten settes pålydende verdi på hver aksje ned — alle beholder antallet aksjer sine, men hver aksje blir «mindre verdt» i pålydende, og differansen utbetales. Eller så slettes et antall aksjer helt, slik at det blir færre aksjer igjen. Hvis bare noen aksjonærer skal få utbetaling (for eksempel fordi én skal kjøpes ut), brukes ofte sletting av nettopp den eierens aksjer. Velg metode ut fra hva som er målet med nedsettelsen.

Forskjellen fra et vanlig utbytte

Du lurer kanskje på hvorfor du skulle bruke en kapitalnedsettelse i stedet for et helt vanlig utbytte. Svaret er at utbytte bare kan deles ut av fri egenkapital. Hvis selskapet har lite fri egenkapital, men en høy bunden aksjekapital det egentlig ikke trenger, er kapitalnedsettelse veien for å frigjøre nettopp den bundne delen. Til gjengjeld er prosessen mer omstendelig på grunn av kreditorvarselet. Har du nok fri egenkapital, er et ordinært utbytte normalt enklere og raskere.

En vanlig misforståelse om fristene

Mange tror at de kan gjennomføre utbetalingen så snart generalforsamlingen har vedtatt nedsettelsen. Det stemmer ikke. Du må vente til hele prosessen er fullført: melding til Foretaksregisteret, seks ukers kreditorfrist, avklaring av eventuelle innsigelser, og endelig registrering. Først da kan pengene lovlig utbetales. Betaler du ut tidligere, kan utbetalingen være ulovlig, og du kan måtte betale pengene tilbake til selskapet. Ha tålmodighet og følg rekkefølgen.

Hvor lang tid tar det egentlig?

Sett av god tid. Fra vedtaket på generalforsamlingen til pengene lovlig kan utbetales, går det fort to til tre måneder: litt tid til å melde inn, så de seks ukene med kreditorfrist, og deretter den endelige registreringen. Planlegg derfor ikke å bruke pengene til noe bestemt rett rundt hjørnet. Trenger du penger raskt og har nok fri egenkapital, er et ordinært utbytte normalt en kjappere vei. Kapitalnedsettelse er for de tilfellene der du faktisk vil frigjøre bunden aksjekapital, og da er ventetiden en del av prisen for kreditorbeskyttelsen.

Kort oppsummert

Ja, du kan ta penger ut ved en kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene (asl. § 12-1). Men fordi pengene forlater selskapet, må kreditorene varsles og få en seksukersfrist til å protestere (asl. §§ 12-4 og 12-6). Pass på forsvarlighetskravet, minstekravet på 30 000 kroner, meldefristene — og de skattemessige sidene.