Ja, inkassobyrået kan som hovedregel kontakte deg på jobbtelefonen dersom det ikke finnes andre praktiske måter å nå deg på, men de skal respektere en tydelig beskjed om at du ikke ønsker kontakt der, med mindre det er nødvendig av praktiske grunner. Gjentatt oppringning til arbeidsplassen din etter at du har bedt om at det stanser, kan være brudd på god inkassoskikk. La oss se nærmere på hvor grensen faktisk går.

Hovedregelen: kontakt er lov, men med grenser

Et inkassobyrå har en legitim interesse i å komme i kontakt med deg for å informere om kravet og forsøke å komme frem til en løsning – enten det er betaling, en nedbetalingsplan eller en avklaring av en bestridelse. Så lenge byrået ikke har andre gode kontaktmuligheter, kan det være akseptabelt å ringe deg på jobbnummeret ditt, særlig i en tidlig fase av saken hvor byrået ennå ikke vet at dette er uønsket, eller at det finnes bedre kanaler å nå deg på.

Det som gjør kontakten ulovlig, er ikke selve oppringningen i seg selv, men måten og omfanget den skjer på etter at du har gjort det klart at du ikke ønsker den der.

Når blir det unødig plagsomt?

Dersom du har gitt tydelig beskjed – muntlig eller skriftlig – om at du ikke ønsker å bli kontaktet på jobben, og byrået likevel fortsetter å ringe dit gjentatte ganger uten saklig grunn, beveger dette seg fra "normal inndriving" til "unødig plagsom kontakt". Det samme gjelder dersom oppringningene skjer hyppig, på tidspunkter som er upassende, eller på en måte som er egnet til å skade forholdet ditt til arbeidsgiver eller kolleger – for eksempel ved at innringeren omtaler gjeldssaken åpent dersom noen andre enn deg svarer på telefonen.

Eksempel

Tenk deg at du en morgen mottar en telefon fra et inkassobyrå mens du er på jobb. Du forklarer høflig at du ikke ønsker denne typen samtaler på arbeidsplassen, og ber dem heller sende brev eller kontakte deg på mobilnummeret ditt privat på kveldstid. Til tross for dette ringer byrået deg igjen dagen etter, og igjen tre dager senere – begge ganger på samme jobbnummer, og en av gangene svarer en kollega som videreformidler beskjeden om at "det er inkassoselskapet som ringer om en ubetalt regning". Dette er nettopp den typen situasjon som normalt vil regnes som brudd på god inkassoskikk: du har gitt en klar og saklig beskjed, byrået har ingen praktisk grunn til å ignorere den, og gjentakelsen har i tillegg eksponert saken din overfor en tredjeperson.

Sammenlign dette med en situasjon der byrået ringer deg på jobbnummeret én gang fordi de ikke har fått tak i deg på mobil, og du ikke tidligere har bedt om at de lar være. Det vil normalt ikke i seg selv være ulovlig – men dersom du da ber om at det ikke skjer igjen, bør byrået respektere det fremover.

Hva om telefon er eneste praktiske måte å nå deg på?

Er du for eksempel montør, sjåfør eller reiser mye i jobb uten fast kontortelefon utenom mobilen du bruker både privat og på arbeid, kan situasjonen være mer nyansert. Dersom byrået ikke har noen annen vei inn til deg – ingen kjent privatadresse, ingen annen telefon – kan enkelte henvendelser til det nummeret du faktisk er tilgjengelig på, være vanskeligere å unngå helt. Men også her gjelder prinsippet om at byrået skal bruke minst mulig inngripende kontaktmåte som faktisk fungerer, og at de skal gå over til brev eller e-post så snart du oppgir det som ønsket kanal.

Kan de kontakte arbeidsgiveren din direkte, i stedet for deg?

Det er en annen og mer alvorlig situasjon dersom byrået, i stedet for å ringe deg på jobbnummeret ditt, kontakter arbeidsgiveren din eller en overordnet for å diskutere gjelden din. Dette er som hovedregel ikke tillatt, uansett om hensikten er å be arbeidsgiveren om hjelp til å nå deg eller for å legge indirekte press på deg gjennom arbeidsforholdet. Kontakt med arbeidsgiveren om selve gjelden – i motsetning til å ringe deg på ditt eget arbeidsnummer – ligger nærmere den typen tredjepartskontakt som er beskrevet i artikkelen om kontakt med familie, og de samme prinsippene gjelder tilsvarende der.

Hva du bør gjøre hvis det skjer deg

Gi først beskjed skriftlig, gjerne per e-post eller brev til inkassobyrået, om at du ikke ønsker kontakt på arbeidsplassen, og oppgi et alternativt kontaktpunkt – for eksempel privat mobilnummer eller postadresse. Ta vare på en kopi av denne henvendelsen. Fortsetter oppringningene til jobben etter dette uten saklig grunn, bør du:

  • Notere dato, tidspunkt og innhold i hver oppringning.
  • Sende en ny skriftlig henvendelse der du viser til den forrige beskjeden og ber om at kontakten stanser umiddelbart.
  • Vurdere å klage direkte til inkassobyrået dersom oppringningene fortsetter, med henvisning til at dette er unødig plagsom kontakt i strid med god inkassoskikk.
  • Bringe saken videre til Inkassoklagenemnda dersom byrået ikke retter seg etter henvendelsen din.

Hvorfor dette faktisk betyr noe

Det kan føles som en liten detalj sammenlignet med selve gjelden, men retten til å bestemme hvor og hvordan du blir kontaktet handler om noe grunnleggende: at inndriving av et krav ikke skal gå utover ditt forhold til arbeidsgiveren din, din arbeidshverdag eller ditt omdømme på jobben. Loven anerkjenner at et inkassobyrå har rett til å nå deg, men ikke for enhver pris og på enhver måte. En tydelig, dokumentert beskjed fra deg er ofte alt som skal til for at et seriøst inkassobyrå endrer praksis – og dersom det ikke skjer, har du et solid grunnlag for en klage.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.