På denne siden
På denne siden
Nabo og eiendom

Kan jeg hevde parkeringsplass på naboens grunn?

4 min lesetid
Kort svarJA

Ja, en rett til å parkere kan vinnes ved hevd som en bruksrett. Du må ha parkert på stedet som om du hadde retten, i aktsom god tro og uten tillatelse fra eieren. Hevdstiden er 20 år hvis bruken viser seg ved en fast innretning, som en asfaltert plass eller en innkjørsel, ellers 50 år (hevdsloven § 8).

Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Parkering på naboens grunn er blant de vanligste tvistene om gammel bruk. Folk har parkert på en gårdsplass, en grusflate eller et hjørne i flere tiår, og så kommer det en ny eier som vil bruke plassen selv. Kan du hevde parkeringsplass etter alle disse årene, avhenger det av hvordan du har parkert og på hvilket grunnlag.

Å hevde parkeringsplass gir en bruksrett

Det du kan hevde, er en rett til å parkere, ikke eiendomsretten til arealet. Hevdsloven § 7 sier at den som bruker en ting som om han var bruksrettshaver, hevder bruksrett. Reglene i §§ 2 til 6 gjelder tilsvarende.

Parkeringsplassen blir fortsatt naboens, og han kan bruke den på andre måter så lenge han ikke hindrer deg i å parkere. Retten følger bruken. Har du parkert én bil på en bestemt flate, er det den bruken som er sikret.

Hvor lenge du må ha parkert

Hovedregelen for bruksrett er 20 år. Når bruken ikke viser seg av en fast innretning, er fristen 50 år (§ 8). Unntaket fra 50-årsfristen gjelder nødvendig vei og opplagsplass.

Det som avgjør om fristen er 20 eller 50 år, er hvor tydelig bruken viser seg på stedet. En asfaltert eller grusbelagt plass som er laget for parkering, en oppmerking, en egen innkjørsel eller et skur for bilen kan vise at noen har en rett. Parkerer du bare på gresset eller på en tilfeldig flate uten noen innretning, er det mindre klart.

Loven nevner opplagsplass, men ikke parkering. Om en parkeringsplass kan regnes som opplagsplass, sier loven ikke uttrykkelig. Du bør derfor ikke regne med at 20 år er nok uten et fast anlegg som viser bruken.

Hva som gjør at hevden faller

Tre ting kan ødelegge en hevd av parkeringsplass.

Den første er tillatelse. Har naboen sagt at du kan parkere der, eller har du betalt leie, bruker du plassen som lån eller leie (§ 5), og tiden teller ikke. Det gjelder også hvis tillatelsen er muntlig, men da må naboen kunne vise den.

Den andre er manglende god tro. Den som vet at han ikke har rett til å parkere der, eller ikke var så aktsom som han burde, hevder ikke (§ 4). Har du fått vite av selgeren at plassen tilhører naboen, hjelper det ikke at du har parkert der lenge.

Den tredje er brudd i bruken. Du må ha parkert i sammenheng gjennom hele hevdstiden. Bruker du plassen noen uker i året, har du ikke utøvd en vedvarende rett.

Eksempel

Ingrid og gårdsplassen bak butikken

Ingrid Haugland driver en liten butikk og har siden 2001 parkert varebilen sin på en grusplass bak bygningen. Plassen tilhører naboen Halvard Eide. Grusen ble lagt i 2001 av Ingrid selv, og hun har siden merket flaten med to hvite streker. Halvard har aldri sagt noe, og Ingrid har aldri spurt om lov. Hun trodde plassen hørte til butikkeiendommen, fordi selger viste henne kartet slik.

I 2026 har hun parkert der i 25 år. Grusflaten og oppmerkingen er faste innretninger, så fristen er 20 år. Spørsmålet er om hun var i aktsom god tro, siden hun kunne ha sjekket grensen i kartet før kjøpet. Halvard sier at plassen er hans og at Ingrid bare har fått stå der. Ingrid må vise at det aldri var noen tillatelse.

Er alt dette på plass, har hun vunnet en rett til å parkere. Halvard kan fortsatt bruke arealet, men kan ikke stenge plassen for henne.

Hva en vunnet rett betyr

Hevdet parkeringsrett gjelder mot nye eiere uten tinglysing (tinglysingsloven § 21 annet ledd). Selger Halvard tomten, er den nye eieren bundet. Vil du ha retten dokumentert, kan du forsøke å få den tinglyst, men det er ikke nødvendig for at den gjelder.

Retten kan også gå tapt. En bruksrett som du lar ligge ubrukt i full hevdstid, kan falle bort ved frihevd (§ 10) når eieren har sittet med tingen i hevdstiden. En parkeringsrett du ikke bruker på mange år, kan altså bli borte.

Parkering i et sameie eller borettslag følger egne regler og er ikke tema her.

Hva du bør gjøre nå

Har du parkert lenge på naboens grunn, bør du samle bevis før noen bestrider det. Se etter gamle bilder som viser bil og flate, kvitteringer for grus og asfalt, og hva du fikk vite ved kjøpet. Spør tidligere eiere og naboer om de kan skrive ned det de vet, med dato og underskrift.

Er naboen enig, kan dere skrive en avtale. Det er enklere enn en sak. Er han ikke enig, kan spørsmålet avgjøres i domstolene.

Kort oppsummert

  • Du kan hevde parkeringsplass som bruksrett, ikke eiendomsrett til arealet.
  • Fristen er 20 år med fast innretning som viser bruken, ellers 50 år (hevdsloven § 8).
  • Tillatelse eller leie gir ikke hevd, og du må ha vært i aktsom god tro.
  • Hevdet rett gjelder mot ny eier uten tinglysing.
  • Rett til å parkere kan falle bort hvis den ligger ubrukt i full hevdstid.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak