Kan enslige adoptere barn i Norge?
Ja, enslige kan søke om å adoptere i Norge hvis de har forutsetninger for å ha eneomsorgen for et barn. Du regnes som enslig bare hvis du bor alene. Søkeren må være minst 25 år, og Bufetat vurderer blant annet nettverket ditt. Landene barnet kommer fra, kan ha egne regler som utelukker enslige søkere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om enslige søkere
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneAdopsjonsloven § 7 er kort: enslige kan adoptere dersom de har forutsetninger for å ha eneomsorgen for et barn, og bare søkere som bor alene, regnes som enslige.
Det betyr to ting. For det første er loven åpen for enslige. Du trenger ikke være gift eller samboer for å søke. For det andre er det din situasjon, slik den er når søknaden vurderes, som teller. Bor du sammen med en partner i et stabilt og ekteskapslignende forhold, regnes du som samboer (§ 6) og må søke sammen med partneren din. Bare ektefeller og samboere kan adoptere sammen.
Kravene som gjelder alle søkere
De generelle vilkårene gjelder også for deg som er alene:
- Du må ha forutsetninger for å være en god omsorgsperson, og ønske å oppfostre et barn (§ 5).
- Du må ha fylt 25 år. Er du fylt 20 og allerede sterkt knyttet til barnet, kan du likevel adoptere (§ 8).
- Adopsjonen må være klart sannsynlig til barnets beste (§ 4).
Forskriften nevner at det legges vekt på personlige egenskaper, motivasjon, helse, økonomi, bolig og vandel. Den sier også noe som gjelder bare enslige: Bufetat skal i vurderingen legge vekt på om du har et stabilt og godt nettverk av familie og venner som er tilgjengelig i hverdagen, og om barnet vil få kontakt med begge kjønn i oppveksten.
Dette er en konkret vurdering av hvem som kan stille opp når du er syk, når du må på jobb, eller når barnet trenger flere voksne rundt seg.
Hvilke adopsjonstyper kan en enslig søke om
Mulighetene avhenger av hvilken type adopsjon det gjelder.
Spedbarn født i Norge kan du søke om, men få barn adopteres på denne måten. Du må ta adopsjonsforberedende kurs og bli utredet av Bufetat før du kan registreres. Barnet velges ut av Bufdir etter en vurdering av hvem som har best forutsetninger for å ivareta barnets behov, og du kan ikke selv velge barnet.
Barn fra utlandet kan du søke om gjennom en godkjent organisasjon og med forhåndssamtykke fra adopsjonsmyndigheten. Her kommer landet barnet bor i, inn. Bufdir skriver at enslige kan søke i Norge, men at andre land kan ha andre krav. Mange avgiverland tillater ikke adopsjon til enslige. Hvilke land som er åpne, avhenger av hvilke Norge har avtale med i dag, og det er svært få.
Stebarnsadopsjon passer ikke for enslige, siden den forutsetter at du er gift eller samboer med barnets forelder.
Voksenadopsjon, altså adopsjon av en person over 18 år, kan også en enslig søke om. Da må du normalt ha oppfostret personen i minst seks år, og adopsjonen må være klart til personens beste (§ 16).
Solveig
Solveig (36) bor alene i en tre-roms på Hamar og jobber som sykepleier. Hun har ønsket seg barn lenge, men har ikke funnet en partner. Hun tenker på å adoptere og spør Bufetat om hun kan søke.
Hun får vite at hun kan, siden hun er over 25 år og bor alene. Men hun får også en liste over det Bufetat vil se på. Hun må ta kurs, levere legeerklæring, politiattest og siste skattegrunnlag, og bli utredet i samtaler. Utrederen spør hvem som kan stille opp: Solveigs søster bor ti minutter unna og har to barn, hennes foreldre er friske og bor i nabokommunen, og hun har et fast vennemiljø. Hun forklarer også hvordan hun har tenkt å kombinere jobben i turnus med barn, og hva hun gjør hvis barnet blir sykt.
Utredningen er ikke en prøve hun kan bestå eller stryke på én gang. Den viser Bufetat hvordan situasjonen hennes ser ut, og Bufetat vurderer om hun har forutsetninger for å ha eneomsorg for et barn. Blir hun registrert som søker for nasjonal adopsjon av spedbarn, kan registreringen vare i ett år. Skal hun heller adoptere fra utlandet, trenger hun et land som tar imot enslige.
Når en enslig forelder flytter sammen med noen
Hva hvis du er enslig når du søker, men får en kjæreste? Forskriften sier at søkere må informere Bufetat om endringer i familie- eller livssituasjon frem til adopsjonen er gjennomført. Endringer i sivilstatus er nevnt blant eksemplene. Flytter du sammen med en partner, er du ikke lenger enslig etter loven, og vurderingen må gjøres på nytt, nå som samboere. Ektefeller og samboere skal som hovedregel ha bodd sammen de siste to årene ved adopsjon av spedbarn og av barn fra utlandet (forskriften § 1). Si fra i tide.
Alternativer til adopsjon
Ønsker du barn som enslig, finnes også andre veier enn adopsjon. Se assistert befruktning for enslige for hva som gjelder der. Det er en egen ordning med egne regler, og den gir en annen rettslig situasjon enn adopsjon.
Kort oppsummert
- Enslige kan søke om å adoptere i Norge, men bare hvis de bor alene og har forutsetninger for eneomsorg (§ 7).
- Du må være 25 år, eller 20 år hvis du allerede er sterkt knyttet til barnet.
- Bufetat legger særlig vekt på nettverket ditt og om barnet får kontakt med begge kjønn i oppveksten.
- Bor du sammen med en partner i et stabilt forhold, regnes du som samboer og må søke sammen med partneren.
- Mange land barnet kan komme fra, tillater ikke adopsjon til enslige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.