Kan eieren ta tilbake grunn naboen allerede har hevdet?

Når hevden er fullført, er retten vunnet

Hevdsloven bygger på at lang bruk kan gi en rett. Den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng, hevder eiendomsrett (§ 2 i hevdsloven). Når tiden er ute og de andre kravene er oppfylt, er hevden fullført. Fra det tidspunktet har naboen eiendomsretten eller bruksretten, og eieren har mistet den.

Det betyr at det ikke hjelper å saksøke etter at hevdstiden er gått ut. Retten er ikke en fordring som eieren kan kreve tilbake. Den er en rett som allerede er skiftet hender. Det en eier i en slik situasjon kan gjøre, er å bestride at vilkårene var oppfylt, for eksempel at bruken var tålt, at naboen ikke var i aktsom god tro, eller at tiden ikke var sammenhengende. Hvordan hevdstiden regnes, er forklart i hvor lenge hevdstiden varer. Hovedregelen for fast eiendom er 20 år, mens bruk uten fast innretning krever 50 år (§ 8).

Hva som kan stoppe hevden før den er ferdig

Før hevdstiden er ute, har eieren muligheter. Hevden stanser når det blir reist søksmål mot hevderen om retten til tingen, så sant saksøkeren får medhold (§ 6). Eieren må altså stevne naboen og vinne. Et brev eller en muntlig protest er ikke nevnt i loven som avbrudd, selv om det kan være et viktig bevis.

Hevden stanser også i andre tilfeller. Mister hevderen tingen og ikke får den tilbake innen 2 år, avbrytes den. Det samme gjelder om han ikke innen samme frist reiser søksmål om tingen. Kommer tingen tilbake til rette eier, stoppes hevden i alle tilfeller.

Er bruken tillatt, kan naboen ikke hevde i det hele tatt. Den som har tingen til lån, leie, forvaring eller pant, hevder ikke eiendomsrett (§ 5). Det er derfor en vanlig strategi å gjøre bruken til et tydelig lån før tiden er ute.

Hva som skjer med panteretter og tinglysing

Når en nabo får eiendomsrett til et stykke av en eiendom ved hevd (grensehevd), får han stykket fritt for tinglyst eller utinglyst underpanterett som hefter på eiendommen det ble hevdet fra (§ 10 b). Pantet i resten av eiendommen berøres ikke av dette.

Hevd trenger heller ikke tinglysing. Tinglysingsloven § 21 sier at tinglysing ikke har betydning for rettserverv ved hevd. En ny eier av nabotomten, eller en ny eier av din tomt, er bundet av resultatet. For å få registrert eierskapet kan hevderen be om grunnbokshjemmel etter tinglysingsloven § 38 a, som krever at han har vært eier i minst 20 år og at ingen melder seg etter en kunngjøring.

Slik går saken videre

Er partene uenige om hevden er fullført, avgjør domstolen. Retten vurderer bevisene fritt (tvisteloven § 21-2). I saker om grenser og rettigheter kan også jordskifteretten ta saken (jordskiftelova § 1-4).

Eieren som vil hindre hevd i tide, kan lese om å protestere mot hevd. En protest etter at hevden er fullført, endrer ikke retten, så tidspunktet har mye å si.

Vil begge sider heller ordne det i minnelighet, kan en grenseavtale og en oppmåling hos Kartverket avslutte striden. Eieren kan for eksempel kjøpe tilbake stripen, men det er ikke en rett, kun en avtale.

Kort oppsummert

• Når hevdstiden er ute og vilkårene er oppfylt, har naboen vunnet retten, og eieren kan ikke ta den tilbake.
• Hevden stoppes bare av søksmål der eieren får medhold, eller av at hevderen mister tingen i to år.
• Lån, leie eller tillatelse hindrer hevd, og det samme gjør manglende god tro.
• Hevd trenger ikke tinglysing, og ta tilbake hevdet grunn er ikke mulig uten naboens samtykke.
• Uenighet om vilkårene avgjøres av domstolen eller i enkelte saker av jordskifteretten.