Kan dødsboet eller arvingene videreføre hevdstiden?
Ja, arvinger og dødsbo kan regne avdødes hevdstid med i sin egen. Hevdsloven sier at når flere har hatt en ting etter hverandre i sammenheng og overgangen er lovlig, regnes tiden samlet. Arv er en lovlig overgang. Bruken må fortsette uten avbrudd, og arvingene må selv oppfylle kravet til aktsom god tro.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om flere brukere etter hverandre
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneReglene står i § 3 i hevdsloven. Har to eller flere hatt en ting etter hverandre i sammenheng, og overgangen mellom dem er lovlig, er hevd fullført når hevdstiden er ute. Det er den samlede tiden som teller.
Loven nevner ikke arv eller dødsbo ved navn. Men en overgang ved dødsfall, ved skifte eller utlegg til arvingene, er en lovlig overgang. Det samme gjelder gave og kjøp. Den som overtar tingen etter avdøde, trenger altså ikke begynne hevdstiden på nytt.
Det som ikke gjelder, er ulovlig overgang. Tar en person over et areal uten at det er klart at han har rett til det, kan han ikke bygge på tidligere brukeres tid uten videre.
Hva som må være på plass for at tiden skal regnes sammen
For det første må bruken være i sammenheng. Etter § 2 må den som hevder, ha hatt tingen som sin egen i 20 år i sammenheng. Det kan oppstå hull i tidene når en bruker dør og ingen overtar. Hvis arealet ligger helt ubrukt mens boet skiftes, kan det bli et spørsmål om sammenhengen er brutt. Er dødsboet eller arvingene fortsatt til stede og bruker arealet, regnes bruken som videreført.
For det andre må kravene til hevd være oppfylt for hver periode. Avdøde må selv ha opptrådt som eier eller bruksrettshaver, og være i aktsom god tro (§ 4). Hadde han tingen på lån eller leie, kan ikke tiden hans brukes (§ 5).
For det tredje stilles det krav til arvingen. § 4 sier at den som vet at han ikke eier tingen, ikke hevder. Det samme gjelder den som ikke visste det fordi han ikke var påpasselig nok. Har arvingen fått vite at tomtegrensen går et annet sted, kan det få betydning for hva han kan påberope seg fra det tidspunktet.
Oddnys vei til bryggen
Faren til Oddny Fjeld, Torvald, begynte i 2004 å kjøre over naboens utmark til en liten brygge ved vannet. Han la ut grus på strekningen og vedlikeholdt den hvert år. Torvald døde i 2015, og eiendommen gikk til Oddny ved skiftet i 2016. Hun fortsatte å kjøre der.
I 2026 stenger naboen, Rasmus Kvam, veien med bom. Oddny mener at hun har hevdet en veirett. Faren brukte veien i 11 år, og hun har brukt den i 11 år til, til sammen 22 år. Veien er opparbeidet med grus og er en fast innretning, så hevdstiden er 20 år.
Når Oddny overtok etter faren, var overgangen lovlig, og den samlede tiden er over 20 år. Hun må likevel vise at faren brukte veien som om han hadde rett, ikke på lån, og at begge var i aktsom god tro. Rasmus kan hevde at faren fikk lov av hans far i 2004. Kan han vise det, er § 5 til hinder for hevd, og de 22 årene spiller ingen rolle.
Dødsbo og arveoppgjør
Mens boet er under behandling, sitter dødsboet med tingen, eller den som lever i uskifte med de felles barna. Bruken fortsetter da som før, og tiden går videre. Arveoppgjøret endrer ikke at bruken er videreført, så lenge noen fortsetter å bruke arealet.
Det kan være nyttig å skrive ned hvem som brukte arealet i hvilke perioder. Når et areal går til en av flere arvinger, bør det framgå av skiftet hvilket areal og hvilke rettigheter som følger med. Skiftet vil være et bevis på at overgangen var lovlig.
Hvis eieren hevder at tiden er brutt
Eieren kan på sin side peke på at hevden har blitt avbrutt. Hevden stanser når det blir reist søksmål mot hevderen om retten, forutsatt at saksøkeren får medhold (§ 6). Den stopper også hvis hevderen mister tingen og ikke får den tilbake innen 2 år.
Ellers må eieren vise at vilkårene aldri var oppfylt: at bruken var tålt, at brukeren visste at han ikke eide arealet, eller at tiden ikke var sammenhengende. Domstolen vurderer bevisene fritt (tvisteloven § 21-2). Hvor lang hevdstiden er i ulike tilfeller, står i hvor lenge hevdstiden varer.
Er hevden fullført, trenger ikke arvingen noen tinglysing for å beholde retten (tinglysingsloven § 21). Vil arvingen få grunnbokshjemmel til hele eiendommen, kan reglene i tinglysingsloven § 38 a om 20 års eie være aktuelle, der det også er tillatt å regne med tiden til den som hadde eiendommen før.
Kort oppsummert
- Arvinger kan regne avdødes hevdstid med i sin egen når overgangen er lovlig.
- Bruken må være i sammenheng, og avdøde må selv ha oppfylt kravene til hevd.
- Arvingen må selv være i aktsom god tro og kan ikke bygge på tid som var basert på lån eller tillatelse.
- Søksmål der eieren får medhold, stopper hevden.
- Hevd trenger ikke tinglysing, og arvinger som hevder eiendom kan søke grunnbokshjemmel etter 20 års eie.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.